La oss lese Bibelen sammen (Februar)

La oss lese Bibelen sammen (Mars)

La oss lese Bibelen sammen (April)

La oss lese Bibelen sammen (Mai)

La oss lese Bibelen sammen (Juni)

La oss lese Bibelen sammen (Juli)

La oss lese Bibelen sammen (August)

La oss lese Bibelen sammen (September)

La oss lese bibelen sammen (Oktober)

La oss lese Bibelen sammen (November)

Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="ACT.21">
 <div class="label">21</div><div class="s">Paulus gjester flere disipler og evangelisten Filip</div><div class="p"> 1Da vi hadde revet oss l&#248;s fra dem og seilt av sted, styrte vi rett fram og kom til Kos. Neste dag dro vi til Rodos, og derfra til Patara. 2Der fant vi et skip som skulle fare rett over til F&#248;nikia. Vi gikk da om bord og seilte av sted. 3Etter at vi hadde f&#229;tt Kypros i sikte og lagt den bak oss p&#229; venstre side, seilte vi over til Syria og kom inn til Tyrus, for der skulle skipet losse lasten. 4Vi opps&#248;kte da disiplene og ble der i sju dager. De sa til Paulus ved &#197;nden at han ikke m&#229;tte dra opp til Jerusalem. #v.11,12. 20:23. 5Da vi hadde v&#230;rt der disse dagene, br&#248;t vi opp og dro videre. De fulgte oss alle ut av byen, ogs&#229; kvinner og barn. P&#229; stranden b&#248;yde vi kne og ba. #20:36. 6S&#229; tok vi farvel med hverandre. Vi gikk om bord i skipet, de vendte tilbake til sitt. 7Fra Tyrus kom vi til Ptolemais, og her var sj&#248;reisen slutt. Vi hilste p&#229; br&#248;drene og ble hos dem en dag. 8Neste dag dro vi videre og kom til C&#230;sarea. Der tok vi inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju. Og vi ble hos ham. #6:5. 8:5 ff, 26 ff. Ef 4:11. 2Tim 4:5. 9Han hadde fire ugifte d&#248;tre som hadde profetisk gave. #2:17.</div><div class="s">Agabus varsler om trengsler i Jerusalem</div><div class="p"> 10Mens vi n&#229; ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. #11:28. 11Da han kom til oss, tok han Paulus&#8217; belte og bandt seg selv p&#229; hender og f&#248;tter, og han sa: S&#229; sier Den Hellige &#197;nd: Slik skal j&#248;dene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. #20:23. 12Da vi h&#248;rte dette, ba vi ham, b&#229;de vi og de som bodde der p&#229; stedet, at han ikke m&#229;tte dra opp til Jerusalem. 13Men Paulus svarte: Hvorfor gr&#229;ter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til &#229; bli bundet, men ogs&#229; til &#229; d&#248; i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld. #20:24. 14Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje! #1Sam 3:18. Luk 22:42. 1Pet 2:20. 3:17.</div><div class="s">Paulus tas til fange i templet</div><div class="p"> 15Da disse dagene var g&#229;tt, gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem. </div><div class="p"> 16Sammen med oss reiste ogs&#229; noen av disiplene fra C&#230;sarea. De f&#248;rte oss til en som hette Mnason, fra Kypros, en gammel disippel. Hos ham skulle vi bo. 17Da vi kom til Jerusalem, tok br&#248;drene imot oss med glede. 18Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. #15:13. 19Da han hadde hilst p&#229; dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. #14:27. 15:4. 20Da de h&#248;rte det, priste de Gud. S&#229; sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant j&#248;dene er kommet til troen, og alle er de nidkj&#230;re for loven. #2:41,44. 15:1,5. Rom 10:2,3. Gal 1:14. 21Men n&#229; har de h&#248;rt om deg at du l&#230;rer frafall fra Moses blant de j&#248;dene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskj&#230;re sine barn eller f&#248;lge de gamle skikkene. #6:14. Gal 2:3. 3:25. 22Hva er det da &#229; gj&#248;re? En stor mengde kommer til &#229; samles, for de vil f&#229; h&#248;re at du er kommet hit. 23Gj&#248;r derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et l&#248;fte p&#229; seg. #18:18. 4Mos 6:2 ff. 24Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, s&#229; de kan f&#229; raket hodet! Da vil alle skj&#248;nne at det ikke er noe i det som de har h&#248;rt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven. #v.26. Joh 11:55. 1Kor 9:20. 25Men n&#229;r det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. #15:20,29. 26Paulus tok da mennene med seg, og neste dag lot han seg rense sammen med dem. S&#229; gikk han inn i templet for &#229; si fra n&#229;r renselsesdagene var fullf&#248;rt og offeret kunne b&#230;res fram for hver enkelt av dem. #24:18. 4Mos 6:13 ff. 27Men da de sju dagene snart var til ende, fikk noen j&#248;der fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemassen og grep fatt i ham. </div><div class="p"> 28Og de skrek: Israelittiske menn, kom til hjelp! Her er mannen som alle steder l&#230;rer alle mot folket og loven og dette stedet. Han har til og med f&#248;rt grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet. #v.21. 6:13. 24:6. Matt 5:10,11. Luk 6:22. 29For de hadde f&#248;r sett Trofimus fra Efesus ute i byen sammen med ham, og n&#229; tenkte de at Paulus hadde f&#248;rt ham inn i templet. #20:4. 30Det ble da oppstyr i hele byen, og folket stimlet sammen. De grep Paulus og slepte ham utenfor templet. Og straks ble templets d&#248;rer lukket. </div><div class="s">Romerske soldater griper Paulus</div><div class="p"> 31Mens de n&#229; var i ferd med &#229; ville sl&#229; ham i hjel, gikk det melding opp til den &#248;verste h&#248;vedsmannen for vakten om at hele Jerusalem var i et r&#248;re. 32Han tok da straks med seg soldater og h&#248;vedsmenn, og skyndte seg ned til dem. Men da de s&#229; den &#248;verste h&#248;vedsmannen og soldatene, holdt de opp med &#229; sl&#229; Paulus. 33Den &#248;verste h&#248;vedsmannen kom da bort til ham og lot ham gripe. Han ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. S&#229; spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort. #v.11. 20:23. 34Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet. Og da han ikke kunne f&#229; skikkelig beskjed p&#229; grunn av oppstyret, b&#248;d han at Paulus skulle f&#248;res inn i festningen. 35Men da han kom til trappene, trengte hopen s&#229; voldsomt p&#229; at soldatene m&#229;tte b&#230;re ham, #v.40. 36for hele folkemassen fulgte etter og skrek: Bort med ham! #22:22. Luk 23:28. Joh 19:15. 37Da n&#229; Paulus skulle f&#248;res inn i festningen, sier han til den &#248;verste h&#248;vedsmannen: Er det tillatt &#229; si deg noe? Men han sa: Kan du gresk? 38Du er alts&#229; ikke den egypteren som for en tid siden fikk i stand et oppr&#248;r og f&#248;rte de fire tusen snikmorderne ut i &#248;rkenen? 39Da sa Paulus: Jeg er j&#248;de, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Men jeg ber deg: Gi meg lov til &#229; tale til folket! #9:11. 22:3. Fil 3:5. 40Da han ga ham lov til det, stilte Paulus seg p&#229; trappen og ga tegn med h&#229;nden til folket. Det ble da helt stille, og han talte til dem p&#229; det hebraiske spr&#229;k og sa: #19:33. 22:2. 26:14.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="ACT.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Paulus&#8217; forsvarstale til folket</div><div class="p"> 1Br&#248;dre og fedre! H&#248;r p&#229; det jeg n&#229; har &#229; si til mitt forsvar. #7:2. 2Da de h&#248;rte at han talte til dem p&#229; det hebraiske spr&#229;k, holdt de seg enda mer stille. Han sier da: 3Jeg er j&#248;de, f&#248;dt i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen. Ved Gamaliels f&#248;tter ble jeg oppl&#230;rt etter de strenge kravene i den lov som vi har fra fedrene. Og jeg var nidkj&#230;r for Gud, som dere alle er i dag. #5:34. Rom 10:2. 2Kor 11:22. Gal 1:14. 4Denne Veien forfulgte jeg til d&#248;den, og jeg bandt og kastet i fengsel b&#229;de menn og kvinner. #8:3. 9:1,2. 1Kor 15:9. 1Tim 1:13. 5Det kan b&#229;de ypperstepresten og hele eldster&#229;det bevitne. Av dem fikk jeg ogs&#229; brev med til br&#248;drene i Damaskus, og jeg reiste dit for &#229; f&#248;re dem som var der, i lenker til Jerusalem, for at de skulle bli straffet. #9:2. 6Men da jeg var p&#229; veien og n&#230;rmet meg Damaskus, da str&#229;lte plutselig ved middagstider et sterkt lys fra himmelen om meg.#9:3 ff. 26:12 ff. 7Og jeg falt til jorden og h&#248;rte en r&#248;st som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forf&#248;lger du meg? 8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forf&#248;lger. 9De som var med meg, s&#229; lyset, men r&#248;sten av ham som talte til meg, h&#248;rte de ikke. 10Jeg sa da: Hva skal jeg gj&#248;re, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg opp og g&#229; inn i Damaskus! Der skal det bli talt til deg om alt det du er bestemt til &#229; gj&#248;re. 11P&#229; grunn av glansen av dette lyset kunne jeg ikke se. De som var med meg, leide meg da ved h&#229;nden, og jeg kom inn til Damaskus. 12Og en mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle j&#248;dene som bodde der, 13kom til meg, stilte seg foran meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og s&#229; opp p&#229; ham. 14Han sa til meg: V&#229;re fedres Gud har utvalgt deg til &#229; kjenne hans vilje og til &#229; se Den Rettferdige og h&#248;re r&#248;sten av hans munn. #3:14. 7:52. 1Kor 9:1. 15:9. 1Joh 2:1. 15For du skal v&#230;re hans vitne for alle mennesker om det du har sett og h&#248;rt. 16Og n&#229;, hva venter du p&#229;? St&#229; opp og la deg d&#248;pe og f&#229; dine synder vasket bort, idet du p&#229;kaller hans navn! #2:21,38. 9:14.#Matt 3:11. 1Kor 6:11. Ef 5:26. Tit 3:5.# 17Da jeg s&#229; var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, skjedde det meg at jeg kom i en henrykkelse. #9:26. 10:10. 2Kor 12:2. Gal 1:18. 18Jeg s&#229; ham, og han sa til meg: Skynd deg og dra i hast ut av Jerusalem! For de kommer ikke til &#229; ta imot ditt vitnesbyrd om meg. 19Da sa jeg: Herre, de vet selv at jeg rundt om i synagogene fengslet og pisket dem som trodde p&#229; deg. 20Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, sto jeg ogs&#229; der og samtykte i drapet p&#229; ham, og tok vare p&#229; kl&#230;rne til dem som slo ham i hjel. #7:58. 8:1. 1Tim 1:13. 21Men han sa til meg: Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte. #9:15. 13:2.#Matt 28:19,20. Gal 1:16. 2:8. Ef 3:8. 1Tim 2:7.</div><div class="s">Paulus er &#171;romersk borger&#187;</div><div class="p"> 22Helt til han hadde sagt dette, h&#248;rte de p&#229; ham. Men n&#229; ropte de med h&#248;y r&#248;st og sa: Bort fra jorden med ham! Han burde ikke f&#229; leve! #21:36. 23De skrek og rev kappene av seg og kastet st&#248;v opp i luften. 24Da befalte den &#248;verste h&#248;vedsmannen at han skulle f&#248;res inn i festningen. Han ga ordre om at de skulle forh&#248;re ham under hudstrykning, s&#229; de kunne f&#229; vite grunnen til at de skrek slik mot ham. 25Men da de hadde spent ham fast for &#229; hudstryke ham, sa Paulus til h&#248;vedsmannen som sto der: Har dere lov til &#229; hudstryke en romersk borger, og det uten dom? #16:37. 26Da h&#248;vedsmannen h&#248;rte det, gikk han til den &#248;verste h&#248;vedsmannen og meldte det, og sa: Hva er det du er i ferd med &#229; gj&#248;re? Denne mannen er jo romersk borger! 27Den &#248;verste h&#248;vedsmannen gikk da selv til Paulus og spurte: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja. 28Den &#248;verste h&#248;vedsmannen sa: Jeg har kj&#248;pt denne borgerretten for en stor sum penger! Paulus svarte: Men jeg er endog f&#248;dt til den! 29De som skulle ha forh&#248;rt ham, gikk da straks fra ham. Men da den &#248;verste h&#248;vedsmannen hadde f&#229;tt vite at han var romersk borger, ble ogs&#229; han redd, fordi han hadde bundet ham. 30Men neste dag ville han ha n&#248;yaktig kjennskap til hva det var judeerne anklaget ham for. Han l&#248;ste ham da fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele R&#229;det skulle komme sammen. S&#229; f&#248;rte han Paulus ned og stilte ham fram for dem. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="GEN.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Gud setter Abraham p&#229; pr&#248;ve</div><div class="p"> 1En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham p&#229; pr&#248;ve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2Da sa han: Ta n&#229; din s&#248;nn, din eneste, ham som du har s&#229; kj&#230;r, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer p&#229; et av fjellene, som jeg skal si deg. 3S&#229; sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste p&#229; eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin s&#248;nn. Han kl&#248;vde ved til brennofferet, og ga seg s&#229; p&#229; vei til det stedet Gud hadde sagt ham. </div><div class="p"> 4P&#229; den tredje dagen da Abraham s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; stedet langt borte. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten g&#229;r dit opp for &#229; tilbe, og s&#229; kommer vi tilbake til dere. 6S&#229; tok Abraham veden til brennofferet og la den p&#229; Isak, sin s&#248;nn. Selv tok han ilden og kniven i h&#229;nden, og s&#229; gikk de sammen, de to. 7Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min s&#248;nn! S&#229; gikk de videre sammen, de to. 9De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. S&#229; bandt han Isak, sin s&#248;nn, og la ham p&#229; alteret, opp&#229; veden. 10Og Abraham rakte ut h&#229;nden og tok kniven for &#229; ofre sin s&#248;nn. #Heb 11:17. Jak 2:21. 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! </div><div class="p"> 12Da sa han: Legg ikke h&#229;nd p&#229; gutten, og gj&#248;r ham ikke noe! For n&#229; vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din s&#248;nn, din eneste, for meg. #Rom 8:32. 13Abraham s&#229; da opp, og se - bak ham var det en v&#230;r som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok v&#230;ren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin s&#248;nn. 14Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: P&#229; Herrens berg skal han la seg se. 15Herrens engel ropte s&#229; for andre gang til Abraham fra himmelen, </div><div class="p"> 16og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din s&#248;nn, din eneste s&#248;nn, #Luk 1:73. Heb 6:13,14. 17s&#229; vil jeg storlig velsigne deg og gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik som stjernene p&#229; himmelen og som sanden p&#229; havets strand. Din &#230;tt skal ta sine fienders porter i eie, #12:2. 13:16. 15:5. 24:60. 26:4. 28:14. 32:12. 18og i din &#230;tt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adl&#248;d mitt ord. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19S&#229; gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de br&#248;t opp og dro sammen til Be&#8217;er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be&#8217;er-Sjeba. </div><div class="s">Nakors etterkommere</div><div class="p"> 20En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har ogs&#229; f&#248;dt din bror Nakor s&#248;nner: #11:29.</div><div class="p"> 21Us, den f&#248;rstef&#248;dte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel. 23Betuel var far til Rebekka. Disse &#229;tte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. #24:15,24. 24Re&#8217;uma, medhustruen hans, fikk ogs&#229; barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma&#8217;aka. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="GEN.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">Sara d&#248;r og begraves i Makpela-hulen</div><div class="p"> 1Saras alder ble hundre og tjuesju &#229;r. Det var Saras leve&#229;r. 2Og Sara d&#248;de i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. Og Abraham kom for &#229; holde s&#248;rgeh&#248;ytid og gr&#229;te over Sara. #50:10. Jos 14:15. 3S&#229; sto Abraham opp og gikk bort fra sin avd&#248;de, og han talte til Hets barn og sa: </div><div class="p"> 4En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg f&#229; et gravsted til eiendom hos dere, s&#229; jeg kan f&#248;re min d&#248;de hustru bort og begrave henne. #1Kr&#248;n 29:15. Sal 39:13. Heb 11:9,13. 5Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 6H&#248;r p&#229; oss, herre! Du er en Guds h&#248;vding blant oss. Begrav din d&#248;de i den beste av v&#229;re graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav til &#229; begrave din d&#248;de. 7Da sto Abraham opp og b&#248;yde seg for landets folk, for Hets barn. 8Og han talte med dem og sa: Dersom dere samtykker i at jeg f&#248;rer min d&#248;de bort og begraver henne, s&#229; h&#248;r p&#229; meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars s&#248;nn, 9at han lar meg f&#229; Makpela-hulen, som tilh&#248;rer ham og ligger i utkanten av marken hans. Han skal f&#229; full betaling for den hvis han vil overlate den til meg til eiendomsgravsted her midt iblant dere. 10Men Efron satt der midt blant Hets barn. Og hetitten Efron svarte Abraham s&#229; Hets barn h&#248;rte det, alle de som var kommet til porten i byen hans, og han sa: 11Nei, herre! H&#248;r p&#229; meg: Jeg gir deg marken, og hulen der gir jeg deg ogs&#229;. For mine landsmenns &#248;yne gir jeg den til deg, begrav din d&#248;de der. 12Da b&#248;yde Abraham seg for landets folk, 13og han talte til Efron mens landets folk h&#248;rte p&#229;, og sa: Bare du n&#229; ville h&#248;re p&#229; meg! Jeg betaler deg det marken er verd. Ta imot det av meg, og la meg begrave min d&#248;de der. 14Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 15Herre, h&#248;r p&#229; meg! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel s&#248;lv, hva er det mellom meg og deg? Begrav du din d&#248;de! 16Abraham skj&#248;nte hva Efron mente. S&#229; veide Abraham opp til Efron det s&#248;lvet han hadde talt om i p&#229;h&#248;r av Hets barn: fire hundre sekel s&#248;lv i gangbar mynt. #v.15.</div><div class="p"> 17Efrons mark i Makpela, som ligger midt imot Mamre - b&#229;de marken og hulen der og alle tr&#230;rne som vokste p&#229; marken s&#229; langt den rakk til alle kanter, ble s&#229; tilskj&#248;tet </div><div class="p"> 18Abraham som kj&#248;pt eiendom, mens Hets barn bevitnet det, i p&#229;syn av alle dem som var kommet til porten i byen hans. #49:30. 50:13. Apg 7:16. 19Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen p&#229; Makpela-marken midt imot Mamre, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. #25:9,10. 20Marken og hulen p&#229; den ble av Hets barn tilskj&#248;tet Abraham som eiendomsgravsted. </div>
 </div>
 </div>
</div>

La oss lese Bibelen sammen (Januar)Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer