Elia: En fortelling om absurd troPrøve

I 2. Kongebok kapittel 5 leser vi om en utenlandsk militærkaptein som heter Naaman, og han lider av spedalskhet. Han hører fra en slavejente at Elisja kan være i stand til å helbrede ham, og dermed setter han avgårde til Israel med et reisefølge som har med gaver til kongen. Når Naaman endelig møter Elisja forventer han at Elisja bare skal vinke med hendene og ta bort spedalskheten. I stedet ber Elisja ham om å gjøre noe som virker absurd for Naaman; han skal gå og dukke seg sju ganger i Jordanelven. Naaman nekter først å gjøre det Elisja ber han om, men til slutt gjør han det etter oppfordring fra sine menn. Når han gjør det som Elisja ba ham gjøre blir Naaman endelig helbredet. Den reaksjonen Naaman kom med er en veldig vanlig reaksjon.

På et tidspunkt i livet ditt har du sikkert følt deg ledet av Gud til å gjøre noe som virket litt sprøtt eller absurd akkurat der og da. Kanskje du, slik som Naaman, ba Gud om å gjøre noe i livet ditt, men svaret Hans var ikke som forventet, og du var ikke villig til å ydmyke deg selv nok til å underkaste deg Guds metoder. Når vi ber Gud om å gjøre noe i livene våre skal vi ikke gjøre det med en holdning eller en forventning om at vi vet nøyaktig hvordan og når Han skal gjøre det. Vi er ikke større enn Gud, og vi må sette vår fulle tiltro til at Han vil gjøre ting, til rett tid og på rett måte. Det er ikke vi som bestemmer. Gud er den som har ansvaret. Det er slik som Jesaja 55,8 forteller oss, at Guds veier er ikke våre veier. Hva kan du gjøre for å fullt ut ydmyke deg under Gud og innse at Hans veier ikke er dine veier?