Elia: En fortelling om absurd troPrøve

Historien om Elisja begynner i 1. Kongebok 19,14-21 der Gud ber Elia om å salve Elisja til profeten som skal erstatte ham. I dette avsnittet leser vi at Elia kommer til Elisja som pløyer en åker med et par okser. Umiddelbart kaster han sin kappe over Elisja som en invitasjon til å følge ham. Elisja adlyder umiddelbart og brenner plogen sin og lager et måltid av oksene som han gir til vennene sine for å spise. Elisja utviste en absurd forpliktelse til Elia. Han kastet ikke bort tiden før han adlød. Han gikk ikke for seg selv for å ta tid til å tenke over saken. Han laget ikke en liste over fordeler og ulemper. Han valgte ikke det trygge. Han sa umiddelbart ja til Guds kall gjennom Elia.

Elisjas absurde forpliktelse viser at kostnadene av å følge Gud er store, men kostnadene av å ikke følge ham er enda større. Elisjas forpliktelse var også komplett. Han brente plogene sine, slaktet oksene, og forlot familiearven. Han forlot alt han kjente og elsket. Elisja viser oss at å ta et steg mot livskallet ditt betyr at du må ta et steg bort fra det som du opplever som trygt. Er forpliktelsen din til Gud slik som hos Elisja, følger du han øyeblikkelig og fullstendig? Hvilke krav til sikkerhet må du kanskje gi slipp på for å vandre mot livskallet ditt?