Anthem: Nåden i din historiePrøve

Jeg var en gang fortapt

Newtons historie kan oppsummeres med denne ene linjen: Jeg var en gang fortapt, men nå er jeg funnet.

Vi kan bare bli funnet hvis vi vet at vi er fortapt; når vi innser at det finnes en riktig vei, men at vi ikke er på den. Det er da vi blir klar over vårt behov for å bli funnet.

Sannheten er at uten Jesus er vi alle fortapt. Vi er åndelig fortapt, selv om vi ikke er fysisk borte.

Bibelen beskriver hva det betyr å være fortapt:

«Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige.» (Efeserne 2:1-2)

Når vi er fortapt, lever vi i synd – de gale tingene vi gjør som går imot Guds perfekte lov. Vi vet ikke forskjellen på synd og rettferdighet. Vi følger ikke Jesus, men heller «den nåværende verdens vis». Verdens vei lover liv, men fører bare til ødeleggelse og til slutt død.

Ingen som er fortapt kan være hjemme samtidig. Når vi er åndelig fortapt, bor vi ikke hjemme hos Jesus. Jesus lover at Faderen og Han selv vil ta bolig hos dem som elsker dem (Johannes 14:23).

Den gode nyheten er at det finnes en måte å bli funnet på. Vi trenger ikke å leve utenfor Guds hjem for alltid. Det er ingen lås på døren. Men vi kan bare bli funnet hvis noen andre kommer og finner oss.

Det er derfor Jesus kom. I Lukas 19:10 sier Han: «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Jesus søker og frelser dem som er fortapt, og leder hver enkelt person hjem til seg. Slik kan vi sammen med John Newton synge: Jeg var en gang fortapt, men nå er jeg funnet.