Anthem: Nåden i din historiePrøve

O nåde stor

Hvordan kan en sang skrevet i 1772 leve videre i hundrevis av år? Hvordan kan ordene om én manns opplevelse være relevante for våre liv i dag?

Kanskje fordi tekstene taler til det grunnleggende behovet vi alle har: behovet for nåde. Kanskje fordi historien til én mann også er vår: fra tapt til funnet.

Det er av disse grunnene at sangen Amazing Grace (O nåde stor) lever videre.

Mindre kjent er historien om mannen som skrev disse berømte ordene i den engelske byen Olney.

Som ung bannet John Newton mer enn han ba. Han utnyttet mennesker i stedet for å elske dem. Han følte seg håpløs langt oftere enn han følte håp. Som kaptein på et slaveskip levde han langt borte fra Gud og forlot de kristne verdiene moren hadde lært ham som gutt.

Med andre ord var Newton fortapt. Fullstendig, totalt og utvilsomt fortapt. Men historien hans endte ikke der.

I 1748 styrte Newton skipet sitt gjennom en voldsom storm. Han fryktet at skipet og mannskapet hans ville synke i bølgene, og at alt ville gå tapt, inkludert hans eget liv. I denne stormen husket Newton på Gud som moren hadde fortalt ham om. Han ropte til Ham og ba om å bli reddet fra å dø på havet og fra mannen han hadde blitt.

Dette var vendepunktet for Newton. Skipet kom trygt i havn, og han begynte sitt nye liv med Kristus. Det gamle livet var borte, og det nye hadde begynt.

Newton ble en av de mest innflytelsesrike pastorene i sin tid og spilte en viktig rolle i avskaffelsen av slaveriet –den samme bevegelsen han tidligere hadde støttet.

I løpet av sitt liv var det to ting Newton aldri glemte: «Han [var] en stor synder, og Kristus er en stor Frelser.» Newton visste at grunnen til at historien hans endret seg, var Guds nåde.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Efeserne 2:8-9)

John Newton forlot denne jorden for lenge siden, men hans livs lovsang er fortsatt med oss – O nåde stor:

O nåde stor og underfull
Som fant meg i min synd
Jeg var en gang fortapt, men nå er jeg funnet
Jeg ser, som før var blind