Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="GEN.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">Gud kaller Abram</div><div class="p"> 1Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! #Jos 24:3. Matt 19:29. Apg 7:3. Heb 11:8. 2Jeg vil gj&#248;re deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gj&#248;re ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. #15:5. 17:4,5. 3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. #18:18. 22:18.#26:4. 27:29. 28:14. 4Mos 24:9. Apg 3:25. Gal 3:8. 4S&#229; dro Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem &#229;r da han dro ut fra Karan. </div><div class="p"> 5Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brors&#248;nn, og all den eiendom som de hadde samlet, og de folk de hadde f&#229;tt i Karan. De dro ut for &#229; reise til Kana&#8217;ans land, og de kom til Kana&#8217;ans land. 6Og Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund. Kana&#8217;aneerne bodde den gang i landet. </div><div class="p"> 7Da &#229;penbarte Herren seg for Abram og sa: Din &#230;tt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde &#229;penbart seg for ham. #13:15. 15:18. 17:8. 24:7. 26:3,4. 28:4,13.#5Mos 34:4. Jos 21:43. Neh 9:8. Apg 7:5. 8Derfra flyttet han til fjellet &#248;st for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i &#248;st. Han bygde der et alter for Herren og p&#229;kalte Herrens navn. #28:19. Jos 8:9. 9Abram dro s&#229; videre mot sydlandet. 10S&#229; ble det hungersn&#248;d i landet, og Abram dro ned til Egypt for &#229; oppholde seg der, for hungersn&#248;den var stor i landet. #26:1. 41:57.</div><div class="p"> 11Og det skjedde da han n&#230;rmet seg Egypt, at han sa til Sarai, sin kone: Se n&#229;, jeg vet at du er en vakker kvinne. 12N&#229;r n&#229; egypterne f&#229;r se deg, vil de si: Dette er hans kone! Og s&#229; vil de sl&#229; meg i hjel, men de vil la deg leve. 13Jeg ber deg, si at du er min s&#248;ster, s&#229; det kan g&#229; meg vel p&#229; grunn av deg, og livet mitt kan bli spart for din skyld. #20:2,5,12. 26:7.</div><div class="s">Abram og Sarai i Egypt</div><div class="p"> 14Og s&#229; skjedde, at da Abram kom til Egypt, da s&#229; egypterne at kvinnen var meget vakker. </div><div class="p"> 15Faraos stormenn s&#229; henne og roste henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus. 16Og han gjorde vel mot Abram for hennes skyld. Han fikk b&#229;de sm&#229;fe og storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler. 17Men Herren slo farao og hans hus med store plager p&#229; grunn av Sarai, Abrams kone. #Sal 105:14. 18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone? 19Hvorfor sa du: Hun er min s&#248;ster, s&#229; jeg tok henne til kone? Se, her er ektefellen din, ta henne og g&#229;! 20Og farao ga noen menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt det han eide. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="GEN.13">
 <div class="label">13</div><div class="p"> 1Og Abram dro ut fra Egypt opp til sydlandet, han og hans kone, med alt det han eide. Og Lot var med ham. #12:9.</div><div class="s">Lot forlater Abram</div><div class="p"> 2Abram var meget rik p&#229; buskap og p&#229; s&#248;lv og gull. #24:35. 3Og han dro i dagsreiser fra sydlandet helt til Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde st&#229;tt i begynnelsen, mellom Betel og Ai, 4til det stedet hvor han hadde bygd et alter forrige gang. Der p&#229;kalte Abram Herrens navn. #12:7,8. 5Men ogs&#229; Lot, som dro sammen med Abram, hadde sm&#229;fe og storfe og telt. </div><div class="p"> 6Og landet kunne ikke romme dem, s&#229; de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen. 7Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana&#8217;aneerne og ferisittene bodde den gang i landet. 8Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke v&#230;re trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo br&#248;dre. 9Ligger ikke hele landet &#229;pent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til h&#248;yre. Hvis du tar til h&#248;yre, vil jeg dra til venstre. 10Da l&#248;ftet Lot sine &#248;yne, og han s&#229; at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var f&#248;r Herren &#248;dela Sodoma og Gomorra. </div><div class="p"> 11S&#229; valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro &#248;stover, og de skiltes fra hverandre. 12Abram ble boende i Kana&#8217;ans land. Men Lot tok bolig i byene p&#229; sletten og han flyttet teltene sine s&#229; langt som til Sodoma. 13Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren. #18:20,21. 19:4,5. 39:9. Esek 16:49,50.</div><div class="s">Herrens l&#248;fte til Abram</div><div class="p"> 14Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: L&#248;ft n&#229; dine &#248;yne og se ut fra stedet der du st&#229;r - mot nord, mot syd, mot &#248;st og mot vest! </div><div class="p"> 15For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din &#230;tt for alle tider. #12:7. 13:17. 15:7,8. 17:8. 16Jeg vil la din &#230;tt bli som st&#248;vet p&#229; jorden. Hvis et menneske er i stand til &#229; telle jordens st&#248;v, s&#229; skal ogs&#229; din &#230;tt kunne telles. #15:5. 17:2. 22:17. 26:4. 2Mos 32:13. 1Kong 4:20. 17St&#229; opp og dra gjennom landet s&#229; langt og s&#229; bredt som det er! For deg vil jeg gi det. 18Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren. #14:13. 18:1.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch14" data-usfm="GEN.14">
 <div class="label">14</div><div class="s">Krig. Lot blir bortf&#248;rt</div><div class="p"> 1Det skjedde i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim, 2da f&#248;rte disse kongene krig mot Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sjinab, kongen i Adma, og Sjemeber, kongen i Sebojim, og mot kongen i Bela, det er Soar. 3Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, der Salthavet* n&#229; er. #*D&#248;dehavet. 4Tolv &#229;r hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende &#229;ret gjorde de oppr&#248;r. 5I det fjortende &#229;ret kom s&#229; Kedorlaomer og de kongene som var med ham. De slo refa&#8217;ittene i Asterot-Karnajim, susittene i Ham, emittene i Sjave-Kirjatajim, 6og horittene p&#229; Se&#8217;ir-fjellet, like til El-Paran ved utkanten av &#248;rkenen. 7Deretter vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og la under seg hele amalekittenes land, likes&#229; amorittene som bodde i Haseson-Tamar. 8Da dro kongen av Sodoma ut, og kongen av Gomorra, kongen av Adma, kongen av Sebojim og kongen av Bela - det er Soar. De stilte seg i fylking mot dem i Siddim-dalen, 9mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar - fire konger mot de fem. 10N&#229; var Siddim-dalen full av jordbekgruver. Kongene av Sodoma og Gomorra flyktet, og de falt i dem. De som ble igjen, flyktet opp i fjellene. 11S&#229; tok de alt gods i Sodoma og Gomorra, og hele matforr&#229;det deres, og dro bort. 12De tok ogs&#229; med seg Lot, Abrams brors&#248;nn, og hans gods, og dro bort. Han bodde nemlig i Sodoma. </div><div class="s">Abram befrir Lot</div><div class="p"> 13Det kom s&#229; noen flyktninger og fortalte det til hebreeren Abram. Han bodde ved den terebintelunden som tilh&#248;rte amoritten Mamre - Mamre var bror til Esjkol og Aner, og de var Abrams forbundsfeller. </div><div class="p"> 14Da n&#229; Abram fikk h&#248;re at hans slektning var bortf&#248;rt som fange, m&#248;nstret han sine v&#229;pentrente menn som var f&#248;dt i hans hus, tre hundre og atten i tallet, og satte etter dem like til Dan. 15Han og hans folk delte seg og overfalt dem om natten, og han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16S&#229; brakte han alt godset med tilbake. Ogs&#229; sin slektning Lot og hans eiendom f&#248;rte han tilbake, likes&#229; kvinnene og folket. </div><div class="s">Melkisedek velsigner Abram</div><div class="p"> 17Da han vendte tilbake etter &#229; ha sl&#229;tt Kedorlaomer og de kongene som var med ham, gikk kongen i Sodoma ut for &#229; m&#248;te ham i Sjavedalen, det er Kongedalen. </div><div class="p"> 18Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med br&#248;d og vin. Han var prest for Den H&#248;yeste Gud. #Sal 110:4. Heb 7:1 ff. 19Han velsignet ham og sa: Velsignet v&#230;re Abram av Den H&#248;yeste Gud, han som eier himmel og jord. #v.22. Heb 7:6. 20Og lovet v&#230;re Den H&#248;yeste Gud, som har gitt dine fiender i din h&#229;nd! Og Abram ga ham tiende av alt. #Sal 9:3. 57:3. Dan 4:2. Heb 7:2,4,6. 21Og kongen av Sodoma sa til Abram: Gi meg folket, og ta du godset! </div><div class="p"> 22Men Abram sa til kongen av Sodoma: Jeg l&#248;fter min h&#229;nd til Herren, Den H&#248;yeste Gud, han som eier himmel og jord: #v.19. 5Mos 10:14. &#197;p 10:5,6. 23Ikke s&#229; mye som en tr&#229;d eller en skorem vil jeg ta av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 24Jeg vil ikke ha noe, bare den maten som folkene mine har ett, og det som faller p&#229; de menn som dro ut med meg, Aner, Esjkol og Mamre - la dem ta sin del. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="GEN.15">
 <div class="label">15</div><div class="s">Gud gj&#248;r en pakt med Abram</div><div class="p"> 1Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det l&#248;d s&#229;: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din l&#248;nn skal v&#230;re meget stor. #5Mos 33:29. Sal 3:4. 5:13. 18:3. 84:12. Jes 41:10. 2Da sa Abram: &#197; Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg g&#229;r jo barnl&#248;s bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. </div><div class="p"> 3Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er f&#248;dt i mitt hus, skal arve meg. 4Da kom Herrens ord til ham, og det l&#248;d s&#229;: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utg&#229; av ditt eget liv, han skal arve deg. 5Han f&#248;rte ham utenfor og sa: Se n&#229; opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til &#229; telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din &#230;tt bli. #13:16. 22:17.#2Mos 32:13. 5Mos 10:22. Rom 4:18. 6Og Abram trodde p&#229; Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. #Rom 4:3. Gal 3:6. Jak 2:23. 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som f&#248;rte deg ut fra kaldeernes Ur for &#229; gi deg dette landet til eiendom. </div><div class="p"> 8Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9Da sa han til ham: Bring meg en tre &#229;rs gammel kvige, en tre &#229;rs gammel geit, en tre &#229;rs gammel v&#230;r, en turteldue og en dueunge. 10S&#229; hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned p&#229; de d&#248;de kroppene, og Abram jaget dem bort. 12Og det skjedde, da solen var ved &#229; g&#229; ned, at en dyp s&#248;vn falt over Abram. Se, redsel og et stort m&#248;rke kom over ham. </div><div class="p"> 13Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din &#230;tt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre &#229;r. #2Mos 12:40. Apg 7:6,17. Gal 3:17. 14Men jeg vil ogs&#229; d&#248;mme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. #2Mos 3:21,22. 11:2. 12:35,36. 15Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. #25:8. 16I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For enn&#229; har ikke amorittene fylt sin ondskaps m&#229;l. #v.13. 5Mos 9:4. 17Og det skjedde, da solen var g&#229;tt ned og m&#248;rket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. #2Mos 19:18. Jer 34:18.</div><div class="p"> 18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din &#230;tt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, #12:7. 2Mos 23:31. 1Kong 4:21. Sal 80:12. 19kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20hetittenes, ferisittenes og refa&#8217;ittenes, 21amorittenes, kana&#8217;aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. #Jos 24:11.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | De BijbelboekenPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste