Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="GEN.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Gud setter Abraham p&#229; pr&#248;ve</div><div class="p"> 1En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham p&#229; pr&#248;ve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2Da sa han: Ta n&#229; din s&#248;nn, din eneste, ham som du har s&#229; kj&#230;r, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer p&#229; et av fjellene, som jeg skal si deg. 3S&#229; sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste p&#229; eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin s&#248;nn. Han kl&#248;vde ved til brennofferet, og ga seg s&#229; p&#229; vei til det stedet Gud hadde sagt ham. </div><div class="p"> 4P&#229; den tredje dagen da Abraham s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; stedet langt borte. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten g&#229;r dit opp for &#229; tilbe, og s&#229; kommer vi tilbake til dere. 6S&#229; tok Abraham veden til brennofferet og la den p&#229; Isak, sin s&#248;nn. Selv tok han ilden og kniven i h&#229;nden, og s&#229; gikk de sammen, de to. 7Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min s&#248;nn! S&#229; gikk de videre sammen, de to. 9De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. S&#229; bandt han Isak, sin s&#248;nn, og la ham p&#229; alteret, opp&#229; veden. 10Og Abraham rakte ut h&#229;nden og tok kniven for &#229; ofre sin s&#248;nn. #Heb 11:17. Jak 2:21. 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! </div><div class="p"> 12Da sa han: Legg ikke h&#229;nd p&#229; gutten, og gj&#248;r ham ikke noe! For n&#229; vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din s&#248;nn, din eneste, for meg. #Rom 8:32. 13Abraham s&#229; da opp, og se - bak ham var det en v&#230;r som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok v&#230;ren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin s&#248;nn. 14Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: P&#229; Herrens berg skal han la seg se. 15Herrens engel ropte s&#229; for andre gang til Abraham fra himmelen, </div><div class="p"> 16og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din s&#248;nn, din eneste s&#248;nn, #Luk 1:73. Heb 6:13,14. 17s&#229; vil jeg storlig velsigne deg og gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik som stjernene p&#229; himmelen og som sanden p&#229; havets strand. Din &#230;tt skal ta sine fienders porter i eie, #12:2. 13:16. 15:5. 24:60. 26:4. 28:14. 32:12. 18og i din &#230;tt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adl&#248;d mitt ord. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19S&#229; gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de br&#248;t opp og dro sammen til Be&#8217;er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be&#8217;er-Sjeba. </div><div class="s">Nakors etterkommere</div><div class="p"> 20En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har ogs&#229; f&#248;dt din bror Nakor s&#248;nner: #11:29.</div><div class="p"> 21Us, den f&#248;rstef&#248;dte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel. 23Betuel var far til Rebekka. Disse &#229;tte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. #24:15,24. 24Re&#8217;uma, medhustruen hans, fikk ogs&#229; barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma&#8217;aka. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="GEN.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">Sara d&#248;r og begraves i Makpela-hulen</div><div class="p"> 1Saras alder ble hundre og tjuesju &#229;r. Det var Saras leve&#229;r. 2Og Sara d&#248;de i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. Og Abraham kom for &#229; holde s&#248;rgeh&#248;ytid og gr&#229;te over Sara. #50:10. Jos 14:15. 3S&#229; sto Abraham opp og gikk bort fra sin avd&#248;de, og han talte til Hets barn og sa: </div><div class="p"> 4En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg f&#229; et gravsted til eiendom hos dere, s&#229; jeg kan f&#248;re min d&#248;de hustru bort og begrave henne. #1Kr&#248;n 29:15. Sal 39:13. Heb 11:9,13. 5Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 6H&#248;r p&#229; oss, herre! Du er en Guds h&#248;vding blant oss. Begrav din d&#248;de i den beste av v&#229;re graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav til &#229; begrave din d&#248;de. 7Da sto Abraham opp og b&#248;yde seg for landets folk, for Hets barn. 8Og han talte med dem og sa: Dersom dere samtykker i at jeg f&#248;rer min d&#248;de bort og begraver henne, s&#229; h&#248;r p&#229; meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars s&#248;nn, 9at han lar meg f&#229; Makpela-hulen, som tilh&#248;rer ham og ligger i utkanten av marken hans. Han skal f&#229; full betaling for den hvis han vil overlate den til meg til eiendomsgravsted her midt iblant dere. 10Men Efron satt der midt blant Hets barn. Og hetitten Efron svarte Abraham s&#229; Hets barn h&#248;rte det, alle de som var kommet til porten i byen hans, og han sa: 11Nei, herre! H&#248;r p&#229; meg: Jeg gir deg marken, og hulen der gir jeg deg ogs&#229;. For mine landsmenns &#248;yne gir jeg den til deg, begrav din d&#248;de der. 12Da b&#248;yde Abraham seg for landets folk, 13og han talte til Efron mens landets folk h&#248;rte p&#229;, og sa: Bare du n&#229; ville h&#248;re p&#229; meg! Jeg betaler deg det marken er verd. Ta imot det av meg, og la meg begrave min d&#248;de der. 14Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 15Herre, h&#248;r p&#229; meg! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel s&#248;lv, hva er det mellom meg og deg? Begrav du din d&#248;de! 16Abraham skj&#248;nte hva Efron mente. S&#229; veide Abraham opp til Efron det s&#248;lvet han hadde talt om i p&#229;h&#248;r av Hets barn: fire hundre sekel s&#248;lv i gangbar mynt. #v.15.</div><div class="p"> 17Efrons mark i Makpela, som ligger midt imot Mamre - b&#229;de marken og hulen der og alle tr&#230;rne som vokste p&#229; marken s&#229; langt den rakk til alle kanter, ble s&#229; tilskj&#248;tet </div><div class="p"> 18Abraham som kj&#248;pt eiendom, mens Hets barn bevitnet det, i p&#229;syn av alle dem som var kommet til porten i byen hans. #49:30. 50:13. Apg 7:16. 19Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen p&#229; Makpela-marken midt imot Mamre, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. #25:9,10. 20Marken og hulen p&#229; den ble av Hets barn tilskj&#248;tet Abraham som eiendomsgravsted. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="GEN.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">Isak f&#229;r Rebekka til kone</div><div class="p"> 1Abraham var n&#229; gammel, langt oppe i &#229;rene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. 2Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og r&#229;dde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg h&#229;nden din under hoften min. #15:2. 47:29. 3S&#229; vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til s&#248;nnen min blant d&#248;trene til kana&#8217;aneerne, som jeg bor iblant. #26:34,35. 28:1,2,8. 2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Dom 3:6. 4Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min s&#248;nn Isak. 5Tjeneren sa til ham: Men om n&#229; kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge meg hit til dette landet, skal jeg da f&#248;re s&#248;nnen din tilbake til det landet du er kommet fra? 6Abraham svarte: Vokt deg vel for &#229; f&#248;re s&#248;nnen min tilbake dit! 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din &#230;tt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg s&#229; du kan hente en kone til min s&#248;nn derfra. #12:7. 2Mos 23:20.</div><div class="p"> 8Men dersom kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge deg, da skal du v&#230;re l&#248;st fra denne eden til meg. F&#248;r bare ikke s&#248;nnen min tilbake dit! 9Da la tjeneren h&#229;nden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. 10S&#229; tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som h&#248;rte hans herre til, hadde han med seg. Han br&#248;t opp og ga seg p&#229; vei til Mesopotamia, til Nakors by. </div><div class="p"> 11Han lot kamelene legge seg ved br&#248;nnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier &#229; g&#229; dit ut for &#229; dra opp vann. #v.42. 29:2. 2Mos 2:16. 1Sam 9:11. 12Og han sa: &#197; Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! 13Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne vannkilden mens d&#248;trene til byens menn kommer ut for &#229; dra opp vann. 14La det n&#229; bli slik at den piken jeg sp&#248;r: V&#230;r s&#229; snill, hell p&#229; krukken din s&#229; jeg f&#229;r drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; gi kamelene dine &#229; drikke! - la det da v&#230;re henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skj&#248;nne at du har vist godhet mot min herre. 15Og det skjedde, at f&#248;r han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin p&#229; skulderen. Hun var datter til Betuel, s&#248;nn til Milka og Nakor, Abrahams bror. #22:23. Jes 65:24.</div><div class="p"> 16Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde v&#230;rt n&#230;r. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom s&#229; opp igjen. 17Da l&#248;p tjeneren henne i m&#248;te og sa: Vil du la meg f&#229; drikke litt vann fra krukken din? 18Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i h&#229;nden og lot ham drikke. 19Da hun hadde latt ham drikke seg ut&#248;rst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine ogs&#229;, s&#229; de kan f&#229; drikke seg ut&#248;rste. 20Hun skyndte seg og t&#248;mte krukken i vanntrauet, og l&#248;p s&#229; til br&#248;nnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. 21Mannen s&#229; p&#229; henne og undret seg. Han holdt seg taus for &#229; f&#229; vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. 22Da s&#229; kamelene var ferdige med &#229; drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armb&#229;nd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes. 23Og han sa: Hvem er du datter til? Kj&#230;re, si meg, er det rom for oss i din fars hus s&#229; vi kan overnatte der? 24Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er s&#248;nn av Nakor og Milka. #v.15. 22:20-23. 25Og hun sa til ham: Det er fullt opp b&#229;de av halm og f&#244;r hos oss. Og husrom til &#229; overnatte har vi ogs&#229;. 26Da b&#248;yde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse. 27Han sa: Lovet v&#230;re Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har f&#248;rt meg p&#229; rett vei til min herres slektninger. 28Piken l&#248;p da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor. 29Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden. </div><div class="p"> 30For da han s&#229; ringen og armb&#229;ndene p&#229; s&#248;sterens armer, og h&#248;rte sin s&#248;ster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden. 31Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor st&#229;r du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene. 32Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og f&#244;r, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, s&#229; de kunne f&#229; vasket f&#248;ttene. </div><div class="p"> 33Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete f&#248;r jeg har b&#229;ret fram &#230;rendet mitt. Og han sa: Si det! 34Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. 35Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham sm&#229;fe og storfe, s&#248;lv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. #v.1. 13:2. 36Og Sara, min herres kone, har i sin h&#248;ye alder f&#248;dt min herre en s&#248;nn, og til ham vil han gi all sin eiendom. #21:2. 25:5. 37N&#229; har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min s&#248;nn blant kana&#8217;aneernes d&#248;tre, folket i dette landet hvor jeg bor. 38Men til min fars hus skal du g&#229;, til min egen slekt. Der skal du hente en kone til min s&#248;nn. 39Da sa jeg til min herre: Men om n&#229; kvinnen ikke vil bli med meg? 40Og han sa til meg: Jeg har vandret for Herrens &#229;syn. Han vil nok sende sin engel med deg og la reisen din lykkes, s&#229; du finner en kone til s&#248;nnen min av min slekt og av min fars hus. 41Du skal v&#230;re l&#248;st fra din ed til meg n&#229;r du kommer til min slekt - vil de ikke gi henne til deg, s&#229; er du l&#248;st fra din ed. 42S&#229; kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! &#197;, om du n&#229; ville la denne reisen min lykkes! 43Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne kilden. Kommer det n&#229; en ung pike hit ut for &#229; dra opp vann, vil jeg si til henne: V&#230;r s&#229; snill, la meg f&#229; litt vann av krukken din! 44Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; dra opp vann til kamelene dine - la henne da v&#230;re den kvinnen som du har tatt ut for min herres s&#248;nn. 45F&#248;r jeg enn&#229; hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken p&#229; skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kj&#230;re, la meg f&#229; drikke! 46Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil ogs&#229; la kamelene dine f&#229; drikke. S&#229; drakk jeg, og hun ga ogs&#229; kamelene &#229; drikke. 47Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors s&#248;nn, som Milka f&#248;dte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armb&#229;ndene p&#229; armene hennes. 48Og jeg b&#248;yde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde f&#248;rt meg p&#229; rett vei til &#229; finne min herres brordatter til kone for hans s&#248;nn. 49Og n&#229;, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, s&#229; si meg det, s&#229; jeg kan vende meg til en annen kant. 50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt. 51Se, Rebekka st&#229;r foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres s&#248;nn f&#229; henne til kone, slik Herren har sagt. 52Og det skjedde, da Abrahams tjener h&#248;rte deres ord, b&#248;yde han seg til jorden for Herren. 53S&#229; tok tjeneren fram s&#248;lvsmykker og gullsmykker og kl&#230;r og ga til Rebekka. Ogs&#229; hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver. 54S&#229; &#229;t de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de s&#229; sto opp om morgenen, sa han: La meg n&#229; dra hjem til min herre! </div><div class="p"> 55Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller s&#229;. Siden kan hun dra av sted. 56Han sa da til dem: Opphold meg ikke! N&#229; har Herren latt reisen min lykkes. La meg f&#229; ta av sted, s&#229; jeg kan komme hjem til min herre. 57De sa da: La oss kalle p&#229; piken og sp&#248;rre henne selv! 58S&#229; kalte de p&#229; Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59S&#229; lot de sin s&#248;ster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn. 60Og de velsignet Rebekka og sa til henne: V&#229;r s&#248;ster! Bli til tusen ganger ti tusen! M&#229;tte din &#230;tt ta sine fienders porter i eie. #22:17. 61S&#229; br&#248;t Rebekka opp med sine piker. De red p&#229; kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted. </div><div class="p"> 62N&#229; var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro&#8217;i, for han bodde i sydlandet. #16:14. 20:1. 25:11.</div><div class="p"> 63Ved kveldstid gikk Isak ut p&#229; marken for &#229; ha en stille stund. Da han l&#248;ftet blikket, ble han var kameler som kom. 64Rebekka s&#229; opp, og da hun fikk &#248;ye p&#229; Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen. 65Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i m&#248;te p&#229; marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sl&#248;ret og dekket seg. 66Tjeneren fortalte s&#229; Isak om alt det han hadde utrettet. 67S&#229; f&#248;rte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kj&#230;r. Slik fant Isak tr&#248;st i sorgen over sin mor. #25:20.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | De BijbelboekenPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste