Dag 12

Hver jul synger vi sanger om Immanuel, Gud med oss. Johannes skriver om dette med klarhet og undring i sitt evangelium.

“Gud med oss.”

Ordet ble menneske, sluttet seg til skapelsen og verdens selvpåførte rot og levde blant oss. Han var fullt Gud, fullt menneske og fullstendig tilstede i menneskehetens smerte.

“I begynnelsen…”

Selv om Johannes starter boken sin på samme måte som 1. Mosebok, ved å minne om skapelsen, drar han fort inn oppfyllelsen av Guds løfte til Eva ved syndefallet. Den ene som kunne knuse fienden hadde kommet. Det som var blitt visket om Guds ære og nåde, hadde nå blitt en gående, pustende og levende frelsesåpenbaring. Alle som trodde ble nå ønsket velkommen inn i lyset, som aldri kan overvinnes. Vi er Guds barn, medarvinger med Kristus, fullstendig gjenløst.

Men dette betyr ikke at vi har funnet ut av alt. Vi blir ikke perfekte når vi først tror; snarere, vi blir dekke av nåde – ufortjent gunst – fordi Jesus har vunnet den for oss. I stedet for vår forbindelse med skyld, har vi uskyldighet. Vår frie vilje kommer fortsatt til å gi oss muligheter til å falle hver dag, men når vi velger å tro på Jesus på nytt og prøve å gå i det sanne lys, får vi oppleve nåden Gud gir oss gjennom Kristus, akkurat her, akkurat nå.

Tenk på den siste "dårlige dagen" du hadde. Tenk på hovedpunktene i løpet av dagen, men at Jesus står i det sammen med deg. Når vi heller lyver enn å innrømme våre feil og frykter, dømmer han oss forsiktig og minner oss om å adlyde Fars vilje, ved å velge det sanne lyset i stedet. Vi ser også at han inviterer oss til et stille sted for å bruke tid til å snakke med Gud, i stedet for å lytte til kaoset i media. Og vi vil definitivt finne han gående med oss i gangene på legekontorer og sykehus, mens han trøster oss i smerten og helbreder det som er ødelagt.

Ser du herligheten av Jesu nærvær rundt deg? Nåden og sannhetens fylde? Han var der fra begynnelsen. Kolosserne 1 forteller at i han er alt skapt og alt blir holdt sammen. Ordet er allmektig, og samtidig fullt tilstede i dette rotete livet. Han kom ikke bare for å kunne relatere seg til, og for å finne ut hvordan det var i vår verden. Han visste hva skapelsen var i begynnelsen, og hva den er nå etter syndefallet. Han kom ikke bare for å trøste oss i smerten vår, men også for å overvinne synden som forårsaket den. Pågående smerte gir vei til trøst når vi velger Jesu nåde og sannhet.

Neste steg: Be gjennom hele dagen, og be Gud minne deg om sitt ord og tilstedeværelse i livet ditt. Gi han alt som er vondt og alle frustrasjoner som hindrer deg fra enhet med han. Han er trofast og møter deg der du er og leder deg videre på hans vei!