Dag 17

Har du noen sinne gjort en feil og tenkt at det var det verste som kunne skje? Uansett hvor hardt du prøvde å gjøre opp for deg, så var det ikke mulig? I dag skal vi dykke dypere inn i livet til David. Mannen som, ved tro, ble en stor konge i Israel og satte standarden for generasjoner av etterfølgere. Selv om han er godt kjent som en mann etter Guds hjerte, så hadde han en ustabil periode i livet sitt, som lett kunne ha ødelagt både skjebnen og regjeringstiden hans.

I 2. Samuelsbok 11 leser vi om at David ble betatt av den gifte kvinnen Batseba. Når hun ble gravid med hans barn, brukte David posisjonen sin til å få mannen hennes, Uria, drept. Det er virkelig ikke en passende oppførsel for en konge! Med vårt begrensede syn på virkelighet og rettferdighet, er det lett for oss å se på situasjonen og bare vite at David sannsynligvis hadde ødelagt både framtiden og ryktet sitt. Det var ikke mulig at Gud kunne bruke han lenger. For hvordan kunne han slippe unna med en så avskyelig oppførsel? Hvordan kunne han bli tilgitt etter å ha brutt ikke bare en, men flere lover? Hvor stolt måtte han ikke være, for å tro at han var satt over loven?

Likevel visste Gud, med sitt overordnede blikk, akkurat hva som måtte skje.

Gud så Davids potensiale. Han visste at feilene hans ikke kunne definere hvem han var, eller hva som lå i framtiden hans. Han visste at en gjerningsbasert tro ikke kunne være det som til slutt forløste David. Han visste at Davids handlinger ikke reflekterte troen. Han brydde seg ydmykt om folket sitt og var villig til å gjøre hva som helst for å forsterke Guds rike. Viktigst av alt, Gud visste at han hadde en større plan for en Frelser som skulle komme og forløse all verdens overtredelser, 28 generasjoner senere.

Fordi Gud visste at Davids fortid ikke kom til å prege livet hans og generasjonene som fulgte, så kunne David også hevde det. David kunne ha gått skamfullt og nedkjempet bort fra det han hadde gjort, men i stedet løp han til sin Far, innrømmet sin rebelske ånd, og ba om at han måtte bli renvasket fra syndene og skammen. Det krevde en ydmyk ånd og fullstendig overgivelse, for at Far skulle vende en ødelagt situasjon til noe mye større enn David kunne ha forestilt seg. Selv om David visste at han var tilgitt, tok Gud det et skritt videre og lot Frelseren bli født fra Davids ætt. Gud er nådig til å tilgi og forløse oss når vi vender oss til han!

Neste steg: På samme måte som David, kan vi bringe vår skam til Fars føtter. Hvilke synder eller kamper kjenner du fortsatt på skam for? Be Salme 51 over situasjonen og krev Kristi seier over alle synder og forskansninger i livet ditt!