Modigere: Et blikk på den dristige troen til ufullkomne menneskerPrøve

Dag 5: Natan

Husker du David fra i går? Han var en flott fyr. Bortsett fra når han ikke var det. David gjorde mange beundringsverdige ting, som å godta Guds avgjørelse om å gjøre han til konge og vente tålmodig på å bli det. (Han ventet på at Sauls regjeringstid skulle ta slutt, i stedet for å presse seg fram til tronen før Gud ønsket det.) Men David gjord også noen store feil. Den mest bemerkelsesverdige feilen var når han var utro med en annen manns kone og deretter drepte mannen i krig. Han begikk faktisk drap for å dekke over synden sin. Men David var konge på dette punktet, så hvem kunne holde han ansvarlig for det? Hvem var det som kunne anklage kongen for drap og uten å selv bli drept?

Profeten Natan ankommer. Som en profet var Natans jobb å snakke til mennesker på Guds vegne. Men Natan var fortsatt et menneske. Hvis du leser videre i Kongebøkene og Krønikebøkene ser du at å snakke for Gud ikke betydde at konger ikke ville prøve å drepe deg, hvis de ikke likte det Gud hadde å si gjennom deg. Så Natan var i en vanskelig situasjon, men adlød Gud og gikk for å konfrontere David likevel. Natan konfronterte David på en glimrende måte (og det kom sannsynligvis direkte fra Gud). Natan visste at David ville bli sint (hvem ville ikke blitt sint når de blir avslørt?), men Natan fant en måte hvor han kunne knytte Davids sinne til hans egen synd på en virkelig lur måte. Natan fortalte David historien du leser i dagens avsnitt. David ble så sint på den rike mannen i historien, på grunn av måten han behandlet den fattige mannen på, at han bestilte drap på han. Så sa Natan noe som fikk alle til å måpe: “Du er mannen.”

Tenk på hva Natan må ha følt, hvor mange ganger han har øvd på historien og sett for seg hvordan det kunne ende. Han må ha vært nervøs, hvis ikke livredd. Nølte han når øyeblikket kom? Måtte han puste dypt? Alt vi vet er at han faktisk sa det. Han avslørte David, uavhengig av Davids posisjon og hvordan responsen ville bli. Heldigvis for Natan, og til Davids ære, så tok David ansvar.

Tonen ble endret i det øyeblikket. Natans respons til Davids ydmykhet, eierskap og tilståelse var medfølelse. Natan ga nyheten om Guds svar til David, men han måtte også minne David på at "Så har også Herren tatt bort din synd" etter at han hadde tilstått og angret. David måtte fortsatt leve men konsekvensene av handlingen sin, men synden var blitt tilgitt av Gud. Så uansett hvilken side du befinner deg på, om du blir avslørt eller avslører andre, så kan du stå stødig i møte med frykt eller konsekvenser fordi "Herren har tatt bort din synd."

Refleksjon/diskusjonsspørsmål:

1. Har du noen gang måtte avsløre en venn fordi de kan skade andre? Hvordan gjorde du det? Hvordan gikk det? Ville du gjort noe annerledes neste gang?

2. Les Ordspråkene 25,15 igjen. Hva foreslår dette verset å gjøre i vanskelige samtaler?

3. Har du reagert på en dårlig måte hvis noen har påpekt en feil ved deg? Hvordan kan du vise større mot ved å innrømme det neste gang?