Modigere: Et blikk på den dristige troen til ufullkomne menneskerPrøve

Dag 2: Ester

Vi hopper inn midt i historien i kapittel fire, så la oss se på hva som har skjedd (les gjerne hele Esters bok hvis du vil): Jøden Ester var blitt gjort til dronning etter at den persiske kong Xerxes ikke var fornøyd med sin første kone. Haman, kong Xexes høyre hånd, hatet Mordekai som var Esters onkel, fordi Mordekai hadde nektet å bøye seg for han (jøder bøyde seg bare for Gud). Haman utvidet hatet til alle jøder og tøyet litt på sannheten for å overbevise kong Xerxes om at de alle burde bli drept. På grunn av mistillit og dårlig informasjon gikk kongen med på det.

I Ester 4 utfordrer Mordekai Ester til å bruke posisjonen sin til å redde jødene. Det var ikke rart at hun nølte, ettersom hun bare hadde fått posisjonen fordi kongen hadde avvist den forrige konen sin, og han hadde ikke sett henne på en hel måned. Ville han i det hele tatt la henne snakke med han? Hun kunne miste livet bare ved å komme for å treffe kongen uten å ha blitt innkalt.

Esters mot i møte med en potensiell død kom ikke ut av det blå. Det ser ut som det er to ting som har overbevist henne om å handle, selv om hun fryktet for livet sitt: en god pep-talk og støtte fra laget sitt. Hvis du driver med idrett, eller har sett en sportsfilm, kan du se for deg følgende: Treneren eller kapteinen gir laget et inspirerende tale og minner laget på grunnen til at de må gå tilbake til kampen selv om de føler seg nede. Laget har et øyeblikk sammen som gruppe, som fører dem sammen og forsikrer dem om at uansett hvordan det ender, så står de i det sammen og kan stole på hverandre. Ester hadde en lignende opplevelse. Med en gang Mordekais budskap overbeviste henne om at hun måtte gå til kongen, trengte hun støtte. Hun spurte de som var nærmest henne om å bli med henne i å faste, for å forberede seg til øyeblikket hun skulle møte kongen, og hun spurte Mordekai om å be alle han kunne om å også bli med, noe de gjorde.

Mordekais ord i 4,14 inspirerte ikke bare Ester til å handle, men har inspirert mange andre til å handle på tross av sin frykt for senere generasjoner. Det engelske ordet "encourage" (oppmuntre) kommer fra tanken om å gi mot. Vi ser Esters dristighet i hvordan hun er villig til å gå til kongen og i hvordan hun forbereder seg (hun lager en plan), og vi ser Mordekais dristighet når han gir mot til niesen sin, til å bruke det hun har til gode for folket.

Refleksjon/Diskusjonsspørsmål:

1. Har du opplevd å være redd for å gjøre noe du visste du måtte gjøre og at noens oppmuntring utgjorde hele forskjellen?

2. Er det noen i livet ditt nå som du kan låne motet ditt?

3. Har du mulighet til å hjelpe noen nå, men så holder frykten din deg tilbake? Hvilket steg kan du ta for å finne motet du trenger?