Elsk som JesusPrøve

Å elske som Jesus er å elske Jesus

Da familien min ble fosterhjem deltok vi på en juletrefest for fosterfamilier arrangert av en kirke vi aldri hadde besøkt, i en trosretning vi ikke tilhørte. Jeg endte opp med å kveles av tårer og strevde for å beherske meg selv i de to timene. Overalt hvor jeg så rundt meg, så jeg glimt av Jesu ansikt i folkemengden.

Selv før vi gikk inn med barna våre, møtte vi tilfeldigvis på vennen som hadde invitert oss på parkeringsplassen. Der var Han på armen hennes, tett inntil et spedbarn, født inn i avhengighet av metamfetamin, kokain, Xanax og noen andre narkotiske stoffer jeg ikke husker. Han var der igjen, like innenfor døren - en hel sverm av frivillige som ga oss en varm hilsen og en full julestrømpe og navnelapper. Dette, i stedet for å bruke siste lørdag før jul til å handle og gjøre ærender. Der var Han bak oss. En mor, en far og jeg tuller ikke seks fosterbarn i skolealder. De fleste av dem med tykke briller eller kneskinne og alle med rene klær og tilfredse smil. Han var en rødhåret som stolt viste meg legoen han hadde fått av et ukjent, utakket kirkemedlem. Og Han var både faren som varsomt tørket spytt fra en gutt i rullestol, og gutten som bare kunne respondere med å snu Hans nylig tørkede ansikt for å se inn i farens øyne. Og Han var den pratsomme kvinnen, med en stor, sunn baby på hofta og Han var også småbarnet dinglende fra beina hennes. Og en eldre kvinne syngende til to små gutter med implantater i ørene. Og en god bestefar med en julenisselue som ledet et kor som sang "Rudolf er rød på nesten" og "Jingle Bells" for å underholde barna. Kjørene hjem med bilen full av donerte dagligvarer og gaver, innså jeg at Han var de to søstrene som returnerte hjem sammen med oss den kvelden. Han var min familie også. Vi er Jesus og elsker Jesus, alt på samme tid. Jesus var overalt jeg så. I kjærligheten og det kjærlige.

I dagens avsnitt, oppfordrer Paulus kirken til å leve på en måte denne festen eksemplifiserte. At vi er likestilt. At vi er sammen om dette. Ikke bare hendene og føttene Hans, men noen ganger ansiktet Hans. Hans reelle, observerbare kropp. Men dersom vi ikke lar oss selv gå brutalt dypt i sorgen, trengselen, smerten, mangelen, fortvilelsen, ensomheten, kan vi heller ikke kjenne på det. Ting som at barna i fellesskapet ditt ikke får tilbringe julen sammen med en familie, knuser ikke hjertet ditt fordi du ikke engang kan navnene deres. Helt til du ser dem inn i øynene, vil du aldri kjenne gleden av å kjenne Jesus Kristus, ansikt til ansikt, på denne siden av himmelen.

Men det er verdt det. Han er utenkelig, spektakulært god. Han er formidabel og majestetisk og vidunderlig og strålende. Og det er mer enn nok grunn til å elske som Jesus-med alt vi er.

Kendra Golden
Life.Church Creative Media Team