Telle dagerPrøve

Du var der først 

Johannes’ åpenbaring 22,13 

Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 

Guds kjærlighet var her først, og den kommer til å være her sist. Jeg satte den ikke i gang. Det er ikke noe vi kan gjøre for å påvirke det. Gud er «begynnelsen og enden», og dermed er også hans kjærlighet før alt og etter alt. I tillegg er den her akkurat nå. 

Søren Kierkegaard har satt ord på dette i en bønn: «Når vi våkner om morgenen og vender vår sjel mot deg, kommer du oss i forkjøpet – du har elsket oss først. Dersom jeg står opp før daggry og i samme øyeblikk vender min sjel i bønn til deg, da er du allerede der.» 

For hvert eneste skritt er Gud der før meg. Hvor enn jeg setter ned foten, vil den lande i Guds kjærlighet. Han er rundt alle svinger og i enden av alle blindveier. Ved hver nedoverbakke og for hver oppoverbakke venter Guds kjærlighet allerede på meg. Han gir seg selv navnet «Alfa og Omega», som er den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet, og da jeg en gang skulle velge motiv på stolaen, båndet av lilla, rødt, hvitt eller grønt som en prest har over prestekjolen, valgte jeg disse greske bokstavene, alfa og omega. Siden har de vært min påminnelse om at Gud er først og sist og alle steder og alle ganger derimellom. «Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet», sier Kierkegaard til slutt i bønnen. «Det er ikke bare én gang at du elsker oss først, det er i hvert eneste av livets øyeblikk.» 

Enten jeg går til noe eller fra noe, er Gud der allerede. Og om jeg ikke klarer å gjøre noen av delene, er Gud der også med sin kjærlighet.