Hva med meg, Gud?Prøve

Mens jeg venter 

Mens du venter, husk at som et barn av den høyeste Gud, er hver tid din tid. Forestillingen om at det bare er vår tid når ting går vår vei, er uriktig og giftig. 

Da David gjette sauene, var det likevel hans "tid" og da Josef var fengslet for en forbrytelse han ikke hadde begått, var det ikke desto mindre hans "tid". 

Mens vi venter, vil det vi ser i det fysiske utfordre vår tro på Gud, fordi det vil ikke alltid være fysiske tegn på hva vi tror at Han skal gjøre. I slike perioder, husk at vi lever av tro og ikke av det vi ser. Vi tar avgjørelser på grunnlag av vår tro på Gud, og ikke basert på begrensninger i vår nåværende situasjon. Mens vi venter lærer vi å underordne vår vilje—vår tidslinje for hvordan ting skal skje—og til og med våre mål, til Gud. Det aller tryggeste stedet å være er i Guds hender, fordi bare han har evnen å leve her og nå, i morgen og neste år.  

Venting avslører hva og hvem vi tilber. Den avslører dypt forankret frykt og til og med skjulte angstfylte oppfatninger. Da israelittene ventet på å komme til det lovede landet, søkte de øyeblikkelig tilfredsstillelse fordi det var det de verdsatte. De ville heller gå tilbake til slaveriet enn å vente og holde ut reisen, fordi i hjertene sine tilbad de andre guder. 

Venting er aldri bortkastet. Gud holdt ikke tilbake løftene sine fra israelittene - han forberedte dem. Når du er misfornøyd med situasjonen din, hva henvender du deg til? Svaret på dette spørsmål avslører mye om hjertet ditt. 

Mens vi venter, forbereder Gud oss for det som skal komme. Gud taler hver dag, men hvis vi fokuserer på fremtiden og ignorerer den Ene som leder oss, kommer vi ikke til å høre han. Tiden går, og vi vil være like frustrerte og like uvitende som dag én, fordi vi ikke tok imot noen ledelse fra den Ene vi hevder å tjene.