Hva med meg, Gud?Prøve

Å føle seg glemt

Smerten ved å føle seg glemt av Gud er ekstremt tung å bære. Du kan gå fra å prøve å holde oppe den lille troen du har igjen, til totalt å avvise troen, fordi det å prøve å "holde fast på troen" blir en påminnelse om alt du ikke har. 

Men, selv om vi kan føle oss glemt av Gud, er han i det hele tatt i stand til å glemme oss?

I Jesaja 49,15 står det: "Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg."

Det er umulig for Gud å glemme deg. Det strider mot hans natur, og den han er vil ikke tillate han å gjøre det. Du kan stole mer på hans ord enn på hva du føler, fordi han er en Gud som setter sitt ord høyere enn sitt navn. Så selv om du til tider kan føle deg forlatt av Gud, er du faktisk aldri det. Følelsen, derimot, er ikke ment å bli ignorert. Følelsen av å være forlatt gir deg en mulighet til å oppleve hans nærvær og suverenitet over livet ditt, på måter vi ikke er vant til.

Som nye foreldre lærte vi at selv om vi elsker datteren vår mer enn vi elsker oss selv, vil det være stunder når hun ikke føler seg elsket, på grunn av hennes begrensede syn og oppfatning av livet. Det endrer fortsatt ikke det ubestridelige faktum at vi er vanvittig forelsket i henne. På samme måte har vår Far i himmelen planer for deg, men det er ikke alltid planene hans vil få deg til å "føle" deg elsket av Gud.  

Dette reiser spørsmålet: Hvorfor baserer vi kvaliteten på Guds farskap på det vi fysisk ser han gjøre for oss eller andre? Tenk litt over det. 

Det virker som om vi glemmer at Gud ikke er begrenset til vår fysiske verden, og heller ikke av kjøtt. Selv tiden har bare én mester, og hans navn er Jehova, også kjent som din himmelske Far. 

Husk at selv om du ikke er personen de valgte å gi jobben til, ikke den de valgte til rollen eller forfremmelsen; om du heller ikke er den personen de valgte å være sammen med, eller gifte seg med, er du fortsatt Guds utvalgte. Gud elsket og utvalgte oss først, derfor kan vi ikke anklage Gud. 

David ble ikke valgt ut av sin egen far, Jesse, da Samuel kom til hjemmet hans for å salve en av hans sønner til konge. Jesse overveide ikke en gang David! Det var nesten som om Gud lot Jesse vise hvem av sine barn han ville valgt til konge. Så grep Gud inn og viste at den som ble glemt, var den Han hadde utvalgt.