Risikofylte bønnerPrøve

Knus meg

Det er fint å be om trygghet og velsignelse, men hva om du vil ha mer? Hva om du lengter etter kraft fra den Hellige Ånd, styrke fra himmelen, urokkelig tro, genuin intimitet med din Far? 

I stedet for bare å be Gud om å gjøre deg trygg, gi deg mer, og beskytte livet ditt, må du kanskje spørre Gud om å knuse deg.

Når jeg tenker på å be denne bønnen "Herre, knus meg," tenker jeg på en erfaring Amy og jeg hadde i smågruppen vår. På en stormfull, kald onsdagskveld i januar, satt vi i et varmt og hyggelig rom sammen med syv eller åtte andre par og pratet om nøyaktig denne risikofylte bønnen.

Vi var enige om at vi alle ønsket å be den—og mene den—men kunne ikke nekte for å være redd for konsekvensene. Den første damen som snakket tok muligheten seriøst, men anerkjente sine utfordringer. Hun var en kjærlig kone og mor til fire som hadde fulgt Jesus fra hun gikk andre året på high school. Hun tjente i barnekirken, ga tiende, hjalp fosterbarn, gikk ukentlig i bibelgruppe og meldte seg ofte frivillig til å be høyt i grupper.

Men i møte med denne muligheten til å be Gud knuse henne, nektet hun. "Beklager, men jeg må være ærlig," sa hun. "Jeg vil ikke be Gud om å knuse meg. Jeg er redd for hva som kommer til å skje. Jeg er mor til fire barn. Jeg elsker dem for mye. Å be Gud om å knuse meg er bare for skummelt for meg til noen gang å kunne be. Hva om jeg blir syk eller deprimert eller dratt bort fra familien min?" 

De fleste andre i smågruppen nikket i enighet.

Men spørsmålet mitt forblir det samme til oss alle i dag: Hva går vi glipp av ved å holde fast på vår komfort?

Hva går vi glipp av fordi vi er så opptatt av å unngå smerte og ubehag?

Jesus sa, "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det" (Matt 16,25). Jesus inviterer oss ikke til et liv i komfort og velbehag, men til et liv i overgivelse. Vårt sterkeste ønske burde ikke være at vår vilje skal skje, men at hans vilje skal skje. Og Jesus inviterer oss til å dø fra våre egne liv, slik at vi kan leve øyeblikk for øyeblikk, dag for dag—for han. Til å etterlate våre koselige stuer og trygge bønner for å kunne vite hva det vil si å være knust for noen andres skyld.

Ved å være på den sikre siden, risikerer vi å gå glipp av noe mye mer verdifullt enn vår egen trygghet og vårt velbehag. Vi innser ikke hvilke velsignelser som kan være på den andre siden av Guds knusing.

Lukas sa, "Så tok [Jesus] et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: 'Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.'" (Luk 22,19). Nesten alle bibellærde er enige at Jesu instruksjon om å "gjøre dette" gir troende en måte å huske, ære, og feire hans død og oppstandelse. Men noen tror at Jesu "gjør dette" også refererer til hvordan vi skal leve. Hva om Jesus ikke bare snakket om et rituale som vi gjør innimellom i kirken? Hva om han også inviterer oss til å være knust og øst ut hver dag? Hva om vi hadde motet, dristigheten, troen, til å be "Gud, knus meg"?

Vi husker ikke bare Jesus gjennom nattverden i kirken. Vi husker han i måten vi lever livene våre på hver dag. Fordi Jesu kropp ble knust, fordi hans blod ble øst ut for oss, burde vi også leve slik for ham, knuste og øst ut. 

Dette høres kanskje ikke så attraktivt ut med det første. Hvem ønsker å være "knust" og "øst ut"? Det høres i beste fall smertefull ut, og i verste fall miserabelt. Men det er i det å gi av våre liv at vi finner sann glede. Heller enn å jage etter vår vilje, overgir vi oss til hans. I stedet for å prøve å fylle livene våre med alt vi ønsker, tømmer vi livene for å kunne gjøre en forskjell i andres liv.

Å være knust foran Gud er ikke en engangshandling; det er en daglig avgjørelse. Paulus sa, "Jeg dør hver dag" (1. Kor 15,31b). Hva betyr det? Hver dag valgte han å korsfeste sine egne ønsker, slik at han kunne leve fullt og helt for Guds ønsker. Dersom du har motet til å be denne bønnen, gjør deg klar. Gjør deg klar til å kjenne Gud, og å være kjent av Gud, på en måte du aldri har opplevd før.

Du kan være på den sikre siden. Men magefølelsen min sier meg at du vil mer enn det. Jeg en som er full av tro, risikotaker av typen "vedder-hele-huset". Jeg vil aldri fornærme Gud ved å tenke smått eller å leve trygt. Dersom det er velsignelser på andre siden av å være knust, så knus meg.