GUD HAR SENDT DEG

Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. -Johannes 17,15-19 N11BM

Da Nick og jeg var nygifte, fantes det ingen navigasjonsapper. Vi brukte papirkart som blokkerte hele frontruta på bilen når vi brettet dem ut, og som var komplett umulige å brette sammen igjen til opprinnelig størrelse. Disse kartene gjorde bilturer veldig stressende! Så når digitale hjelpemidler, som Navman, kom på markedet, følte jeg meg veldig lettet, nesten som om jeg hadde blitt satt fri fra en slags navigasjonsekteskapelig trelldom. Med et enkelt kjøp fikk vi del i en fred vi aldri tidligere hadde kjent til.

Men det var ikke egentlig en Navmann. Det var en Navkvinne, for apparatet hadde kvinnestemme, med en fløyelsmyk måte å snakke på: “Ta andre avkjøring i rundkjøringen,” og når du bommet på utkjøringen, sa hun med inntrengende stemme, “Omdirigerer… omdirigerer.”

Til å begynne med syntes jeg hun var flott, og jeg kalte henne Matilda. Men så begynte jeg å legge merke til at Nick villig adlød alt hun sa. Han ble ikke irritert når hun fortalte han at han hadde gjort en feil, eller ba han om å ta en u-sving. Han ble ikke gretten eller svarte henne tilbake. Han bare adlød i stillhet. Jeg var sjokkert. Jeg fødte denne mannen to barn, og han lyttet mer til hennes veibeskrivelser enn til meg!

Vel, jeg tok meg av Matilda. Når hun begynte å be meg svinge til venstre med den smøremyke stemmen sin, sa jeg, “Nei.” Og så kjørte jeg rett forbi svingen. Jeg elsket det når hun ble helt forvirret og skjermen ble helt snøhvit.

Til tross for min sprø reaksjon på denne maskinen, kan jeg ikke nekte for at hun til tider var beroligende. Hvis vi hadde kjørt oss bort, visste hun hvordan hun skulle få oss tilbake på sporet igjen. Hvis vi var i en ukjent by, visste hun hvordan vi skulle navigere gjennom enveiskjørte gater og omkjøringer. Hvor enn vi var, kunne hun peke ut rett retning for oss – uansett hvor mye vi rotet oss vekk.

Er det ikke dette Gud ønsker å gjøre for dem som har gått seg vill? Er det ikke derfor vi er sendt ut til en fortapt og ødelagt verden? FORTAPT er ikke en tilstand Gud ønsker at noen skal bli værende i. Mens du går gjennom dagen din, se etter hvem du kan hjelpe tilbake på sporet. Se etter de bortkomne som Gud har sendt deg ut for å se.

BØNN

Himmelske Far, jeg vet at det er din vilje at alle skal bli kjent med deg, og å kjenne dybden av din kjærlighet. Jeg løfter __________________ opp til deg, og ber om at han/hun må bli funnet i deg. Bruk meg Gud, til å hjelpe han/henne tilbake på veien til å gi seg selv til deg, til å betro hans/hennes hjerte fullt og helt til deg. Jeg ber i Jesu navn, Amen.

Tilpasset fra 20/20: Seen.Chosen.Sent av Christine Caine. Copyright © 2019 av Christine Caine. Gjengitt med tillatelse fra Lifeway Women. Alle rettigheter forbeholdt.