GUD HAR UTVALGT DEG

“Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.” -Efeserne 1,3-6 N11BM

“Christine?” spurte mamma. “Siden vi først forteller sannheten, vil du høre hele sannheten?”

Jeg var 33 på dette tidspunket, og skjønte ut fra måten mamma stilte spørsmålet på, at det bare kunne bety én ting.

Jeg hadde løpt over til mammas hus for å gripe inn i noe jeg bare visste ikke kunne være sant. Broren min, George, hadde fått et brev som fortalte at han var adoptert. Jeg hadde kommet inn døra hos mamma akkurat i det han rakte henne det brevet.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan hendene hennes begynte å skjelve. Frykten som fylte øynene hennes. Mangelen på ord, som aldri var noe problem ellers. Og så tårene som begynte å renne ustoppelig, hos oss alle tre.

Da hun klarte å snakke igjen, hørte jeg nesten hvordan hjertet hennes ble knust. “Jeg er så lei meg for at du fant det ut på denne måten George. Vi mente aldri å såre deg. Faren din elsket deg. Jeg elsker deg. Jeg kunne ikke ha elsket deg mer, selv om det hadde vært jeg som hadde født deg.”

Jeg husker at jeg gikk ut på kjøkkenet og begynte å dekke på bordet, for i greske familier har vi én løsning på alle slags problermer: Vi spiser.

Det var mens jeg satte fram baklavaen, at mamma stilte meg dette altforklarende spørsmålet, og på en eller annen måte visste jeg. Jeg bare visste. Mens jeg lette i øynene hennes etter svar, og håpet at svaret var alt annet enn det jeg tenkte, hørte jeg meg selv si: "Jeg ble også adoptert."

Noen minutter senere sa hun noe veldig vakkert til meg. Ord som brakte med seg helbredelse. Hun gjentok også disse ordene til meg de neste ukene…

“Jeg elsket deg før jeg kjente deg.”

Til dagen i dag har jeg vernet om disse ordene. De kom fra en mors hjerte, og fortalte meg at hun hadde lengtet etter meg, ønsket meg, og utvalgt meg selv før hun fikk muligheten til å se meg.

Jeg klarer ikke å tenke på disse ordene uten å høre min himmelske fars hjerte. Han som også alltid har ønsket meg. Han som utvalgte meg lenge før moren min gjorde det.

Den samme som utvalgte deg.

BØNN

Gud, takk for at du utvalgte meg til å være din datter, og til å være en som bærer din sønn, Jesus, ut til min verden. Jeg ber om at du gir meg styrke og mot til å ikke bare se andre slik du ser dem, men til å faktisk ta et skritt i tro og strekke meg ut til dem med din kjærlighet. For å hjelpe dem til å føle seg utvalgt av deg. Amen.

Tilpasset fra 20/20: Seen.Chosen.Sent av Christine Caine. Copyright © 2019 by Christine Caine. Gjengitt med tillatelse fra Lifeway Women. Alle rettigheter forbeholdt.