Nådens hymne

Alle som strever: Gud er med meg

Reis deg, bli lys!

Elsk og fortsett å elske

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Utvalgt - La kvinnen i Kristus tre fram

Frem til påske

Glede på reisen: Å finne håp midt i prøvelser

Salt sommer

Frø: Hva og hvorfor

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1KI">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="1KI.20">
 <div class="label">20</div><div class="s">Akab kriger mot Syria</div><div class="p"> 1Syrerkongen Benhadad samlet hele h&#230;ren sin, og trettito konger fulgte ham med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot byen. #15:18,20. 2Kong 6:24. 2Han skikket sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, 3med dette budskapet: S&#229; sier Benhadad: Ditt s&#248;lv og ditt gull h&#248;rer meg til, og de vakreste av dine hustruer og barn h&#248;rer ogs&#229; meg til! 4Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre konge! Jeg og alt hva mitt er, h&#248;rer deg til. 5Men sendebudene kom igjen og sa: S&#229; sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt s&#248;lv og ditt gull og dine hustruer og dine barn skal du gi meg. 6I morgen ved denne tiden sender jeg mine tjenere til deg. De skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som er dine &#248;ynes lyst, skal de ta og f&#248;re bort med seg. 7Da kalte Israels konge alle landets eldste til seg og sa: N&#229; kan dere vel klart se at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til meg og krevde mine hustruer og mine barn, mitt s&#248;lv og mitt gull. Og jeg nektet ham det ikke. #2Kong 5:7. 8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Du m&#229; ikke h&#248;re p&#229; ham og ikke gi etter. 9S&#229; sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du f&#248;rste gangen sendte bud til din tjener om, vil jeg gj&#248;re. Men dette kan jeg ikke gj&#248;re. - Med dette svaret vendte sendebudene tilbake til ham. 10Da sendte Benhadad igjen bud til ham og sa: M&#229;tte gudene la det g&#229; meg ille b&#229;de n&#229; og siden om Samarias st&#248;v skal kunne fylle nevene p&#229; alt det folket som er i mitt f&#248;lge. #2Kong 6:31. 11Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulle den som binder sverdet p&#229; seg, rose seg lik den som l&#248;ser det av seg! 12Da Benhadad h&#248;rte dette svaret, mens han selv og kongene satt og drakk i l&#248;vhyttene, sa han til mennene sine: Still dere opp! Og de stilte seg opp mot byen. </div><div class="p"> 13Da tr&#229;dte en profet fram for Akab, Israels konge, og sa: S&#229; sier Herren: Ser du hele den store mengden? Jeg gir dem i dag i din h&#229;nd, og du skal kjenne at jeg er Herren. </div><div class="p"> 14Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: S&#229; sier Herren: Ved landsh&#248;vdingenes unge menn. S&#229; spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv. 15S&#229; m&#248;nstret han landsh&#248;vdingenes unge menn, de var to hundre og trettito. Etter dem m&#248;nstret han alt folket, alle Israels barn, sju tusen mann. 16De dro ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk seg drukken i l&#248;vhyttene med de trettito kongene som var kommet ham til hjelp. 17Landsh&#248;vdingenes unge menn dro f&#248;rst ut. Benhadad sendte folk ut for &#229; speide, og de meldte ham at det hadde dratt krigsfolk ut fra Samaria. 18Da sa han: Enten de n&#229; har dratt ut i fredelig &#230;rend, eller de har dratt ut til strid, s&#229; grip dem levende! 19S&#229; dro de da ut fra byen, landsh&#248;vdingenes unge menn og h&#230;ren som fulgte dem, 20og de hogg ned hver sin mann. Syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Og Benhadad, kongen i Syria, slapp unna p&#229; en hest sammen med noen ryttere. 21S&#229; dro Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene, s&#229; det ble et stort mannefall blant syrerne. 22Da tr&#229;dte profeten fram til Israels konge og sa til ham: G&#229; n&#229; i gang med &#229; ruste deg og tenk vel over hva du skal gj&#248;re! For til neste &#229;r drar kongen i Syria igjen opp imot deg. </div><div class="p"> 23Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss. La oss heller kjempe mot dem p&#229; sletten, for da vinner vi sikkert over dem. 24Gj&#248;r n&#229; slik: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted! 25Skaff deg selv en h&#230;r som er like stor som den du mistet, og like mange hester og vogner. La oss s&#229; kjempe med dem p&#229; sletten! Da vinner vi sikkert over dem! - Og han h&#248;rte p&#229; r&#229;det deres og gjorde som de sa. 26&#197;ret etter m&#248;nstret Benhadad syrerne og dro fram til Afek for &#229; kjempe mot Israel. 27Og Israels barn ble m&#248;nstret. De fikk utstyret sitt og dro ut imot dem. Israels barn leiret seg midt imot dem som to sm&#229; geiteflokker, mens syrerne fylte landet. 28Da tr&#229;dte Guds mann fram og sa til Israels konge: S&#229; sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, s&#229; vil jeg gi hele denne store mengden i din h&#229;nd, og dere skal kjenne at jeg er Herren. </div><div class="p"> 29S&#229; l&#229; de n&#229; i leir midt imot hverandre i sju dager. P&#229; den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels barn hogg p&#229; &#233;n dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne. 30De som ble tilbake, flyktet til Afek og inn i byen. Men muren falt ned over de tjuesju tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet ogs&#229; og kom inn i byen. Og han sprang fra kammer til kammer. 31Da sa hans tjenere til ham: Vi har h&#248;rt at kongene av Israels hus er milde konger. La oss kle oss i sekk og legge rep om hodet og s&#229; g&#229; ut til Israels konge. Kanskje han da lar deg f&#229; leve! </div><div class="p"> 32S&#229; bandt de sekk om seg og la rep om hodet, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La meg f&#229; leve! Han svarte: Er han enn&#229; i live? Han er min bror! 33Mennene tok dette for et godt tegn, og de tok ham straks p&#229; ordet. De sa: Benhadad er din bror! Da sa han: G&#229; og hent ham! S&#229; kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin. 34Og Benhadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan bygge deg kj&#248;pmannsgater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Akab svarte: P&#229; det vilk&#229;r vil jeg gi deg fri! S&#229; sluttet han en pakt med ham og ga ham fri. 35Men en av profetenes disipler sa p&#229; Herrens bud til en annen: Sl&#229; meg! Men mannen ville ikke sl&#229; ham. </div><div class="p"> 36Da sa han til ham: Fordi du ikke l&#248;d Herrens r&#248;st, s&#229; skal en l&#248;ve drepe deg n&#229;r du g&#229;r bort fra meg. Og da han gikk fra ham, kom en l&#248;ve imot ham og drepte ham. #13:24.# 37S&#229; m&#248;tte han en annen mann og sa: Sl&#229; meg! Og mannen slo ham s&#229; han ble s&#229;ret. 38Deretter gikk profeten og stilte seg p&#229; veien for &#229; m&#248;te kongen. Men han gjorde seg ukjennelig ved &#229; legge et bind over &#248;ynene. 39Da n&#229; kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener var dratt ut og var med i striden. Men i det samme kom det en mann fram som f&#248;rte en annen mann til meg og sa: Ta vare p&#229; denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv tre i stedet for hans liv, eller ogs&#229; skal du betale meg en talent s&#248;lv. 40Men din tjener hadde noe &#229; gj&#248;re her og der, og s&#229; ble mannen borte. Da sa Israels konge til ham: Slik skal din dom v&#230;re, du har selv felt den. #2Sam 12:7. 41Da skyndte han seg og rev bindet fra &#248;ynene, og Israels konge kjente ham og s&#229; at han var en av profetene. 42Og profeten sa til ham: S&#229; sier Herren: Fordi du lot den mannen som jeg hadde bannlyst, slippe ut av hendene p&#229; deg, s&#229; skal ditt liv tre i stedet for hans liv og ditt folk i stedet for hans folk. #1Sam 15:3,9. 43S&#229; dro Israels konge hjem, mismodig og harm, og kom til Samaria. #21:4.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1KI">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="1KI.21">
 <div class="label">21</div><div class="s">Nabots ving&#229;rd</div><div class="p"> 1En tid etter skjedde dette: Jisre&#8217;elitten Nabot hadde en ving&#229;rd i Jisre&#8217;el ved siden av et slott som tilh&#248;rte Akab, kongen i Samaria. 2Akab talte med Nabot og sa: Gi meg ving&#229;rden din, s&#229; jeg kan ha den til gr&#248;nnsakhage! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre ving&#229;rd i stedet for den, eller om du s&#229; synes, vil jeg gi deg s&#229; mye i penger som den er verd. 3Men Nabot svarte: M&#229;tte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min! #3Mos 25:23. 4Mos 36:7. Esek 46:18. 4S&#229; gikk Akab hjem, mismodig og harm for det svaret jisre&#8217;elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi deg fedrearven min! Og han la seg p&#229; sengen og vendte ansiktet bort, og ville ikke ha mat. 5Da kom hans kone Jesabel inn til ham, og hun spurte: Hvorfor er du s&#229; mismodig at du ikke vil ha mat? </div><div class="p"> 6Han svarte: Jeg talte med jisre&#8217;elitten Nabot og sa til ham: Gi meg ving&#229;rden din for penger, eller om du heller vil det, s&#229; gir jeg deg en annen ving&#229;rd i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min ving&#229;rd. 7Da sa hans kone Jesabel til ham: N&#229; f&#229;r du vise at du er konge over Israel! St&#229; opp, ta til deg mat og v&#230;r vel til mote! Jeg skal s&#248;rge for at du f&#229;r jisre&#8217;elitten Nabots ving&#229;rd. 8S&#229; skrev hun et brev i Akabs navn og satte segl p&#229; det med hans signetring. Hun sendte brevet til de eldste og fornemste som bodde i den samme byen som Nabot. 9I brevet skrev hun: Lys til en faste og la Nabot sitte &#248;verst blant folket. 10La s&#229; to fordervede menn sitte midt imot ham, s&#229; de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen! F&#248;r ham s&#229; ut og stein ham i hjel. 11Og mennene i byen, de eldste og stormennene i byen hans, gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik som det var skrevet i det brevet hun hadde sendt dem. #Sal 94:21. 12De lyste til en faste og lot Nabot sitte &#248;verst blant folket. 13S&#229; kom to fordervede menn og satte seg midt imot ham, og de fordervede mennene vitnet mot Nabot s&#229; folket h&#248;rte det, og sa: Nabot har forbannet Gud og kongen! Og de f&#248;rte ham utenfor byen og steinet ham i hjel. #2Kong 9:26. Sal 35:10. Matt 26:60. Heb 10:37. 14S&#229; sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er blitt steinet og er d&#248;d. 15Med det samme Jesabel h&#248;rte at Nabot var blitt steinet og var d&#248;d, sa hun til Akab: St&#229; opp og ta jisre&#8217;elitten Nabots ving&#229;rd i eie, den som han ikke ville la deg f&#229; for penger! For Nabot lever ikke lenger, han er d&#248;d. </div><div class="p"> 16Da Akab h&#248;rte at Nabot var d&#248;d, sto han opp og ville g&#229; ned til jisre&#8217;elitten Nabots ving&#229;rd og ta den i eie. </div><div class="s">Elia forkynner Akab Herrens dom</div><div class="p"> 17Men Herrens ord kom til tisbitten Elia, og det l&#248;d s&#229;: </div><div class="p"> 18St&#229; opp, g&#229; ned og m&#248;t Akab, Israels konge, som bor i Samaria. N&#229; er han i Nabots ving&#229;rd. Han er g&#229;tt dit ned for &#229; ta den i eie. 19Og du skal tale slik til ham: S&#229; sier Herren: Har du n&#229; b&#229;de myrdet og arvet? Og du skal si til ham: S&#229; sier Herren: P&#229; det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene ogs&#229; slikke ditt blod! #22:38. 2Kong 9:25 ff. 20Men Akab sa til Elia: Har du funnet meg, du min fiende? Han svarte: Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til &#229; gj&#248;re det som er ondt i Herrens &#248;yne. 21Derfor vil jeg f&#248;re ulykke over deg og feie etter deg og utrydde alle menn i Akabs hus, b&#229;de myndige og umyndige i Israel. #14:10. 2Kong 9:8 ff. 22Og jeg vil gj&#248;re med ditt hus som med Jeroboams, Nebats s&#248;nns hus og med Basjas, Akias s&#248;nns hus, fordi du har vakt min harme, og fordi du har f&#229;tt Israel til &#229; synde. #15:29. 16:3,10. 23Ogs&#229; om Jesabel har Herren talt, og han har sagt: Hundene skal fort&#230;re Jesabel ved Jisre&#8217;els voll. #2Kong 9:33-36. 24Den av Akabs hus som d&#248;r i byen, skal hundene fort&#230;re. Og den som d&#248;r ute p&#229; marken, skal himmelens fugler fort&#230;re. #14:10. 16:4. 25Det har aldri v&#230;rt noen som Akab, han som solgte seg til &#229; gj&#248;re det som var ondt i Herrens &#248;yne, fordi hans kone Jesabel egget ham. </div><div class="p"> 26Hans ferd var over all m&#229;te avskyelig. Han fulgte avgudene, slik som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for Israels barn. 27Men da Akab h&#248;rte det Elia sa, flerret han kl&#230;rne sine og la sekk omkring seg og fastet. Og han sov i sekk og gikk stille omkring. #2Kong 6:30. 28Da kom Herrens ord til tisbitten Elia, og det l&#248;d s&#229;: 29Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager, men i hans s&#248;nns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus. #2Kong 9:24 ff.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2CH">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="2CH.18.1">
 <div class="p">1Josjafat vant stor rikdom og &#230;re. Han inngikk et ekteskapsforbund med Akab. #17:5. 21:6. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Reading the Bible in Historical Sequence Part 6Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer