Start Her | De første skritt med JesusPrøve

Markus 6-7 | Sendt for å tjene

Vi er i Markus 6 i dag, og det er på tide å komme inn på banen. Å følge Jesus har aldri vært ment som en tilskuer sport, og disiplene er på vei til å få spilletid.

Det gjelder for deg også. Hvis du følger Jesus er du kalt til tjeneste, uten unntak. Hvis du ikke er en troende er invitasjonen åpen. Men husk, du er ikke invitert til å bli med i en institusjon, du er kalt til en  bevegelse.  

Hva betyr det for disiplene? De er på vei til å finne det ut. Markus 6, vers 7:

"Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene."

Legg merke til at Jesus sender dem ut. Guds arbeid venter ikke på at folk skal komme inn, den går ut hvor behovet er. Han sender dem i par, å arbeide for Gud er en lagsport. Han gir dem autoritet - Guds autoritet - til å gå ut.  

Og han gir dem instruksjoner, Vers 8:

"Han påla dem at de bare skulle ta en stav med seg på veien - ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet."

Deres oppdrag er en lekse i tro. Ikke noen forsyninger - bare tro. Instruksjonen er imidlertid ikke de samme hver gang. Senere vil Jesus sende dem på et nytt oppdrag  med forsyninger. Misjon er ikke en formel eller en oppskrift, det er et eventyr, og den ekte nøkkelen er å få retningslinjer fra Herren hver eneste gang. Å følge Jesus betyr å følge instruksjoner og alltid stole på Gud. Tomhendt eller fult utrustede, stol på at Gud vil forsørge. 

Så hvordan gikk det? Vers 12,13:  

"Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem."

Så de gjorde det! De hadde tro, og Gud sørget for dem. De returnerte til Jesus for å gi sin rapport, men veldig raskt samlet det seg en folkemengde, og i vers 31, sier han til disiplene,

"Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvile dere litt!"

Vesentlig regel for tjeneste her: få hvile med Jesus. Så de gikk til et rolig sted, men folkemengden kom dit først! Beklager gutter - ikke noe hvile denne gangen. Trettifire:

"Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem."  

Jeg er alltid overveldet over Jesus sin evne til medfølelse. Medfølelse betyr "lide med" - og Jesus gjorde akkurat det. Ha så menneskers behov og brydde seg. Og han lærte disiplene å bry seg.  

Jesus underviste og det ble sent. Mange mennesker - avsidesliggende sted -og de trenger mat. Disiplene sier til Jesus at han må sende alle av gårde. Rimelig. Vers 37:

"Men Jesus svarte, "Dere skal gi dem mat!" 

Følg med. Disiplene ser behovet, og Jesus ber  dem gi mat til folket. Men det er ikke nok. Ikke i nærheten! Og det er midt i ingensteds.

Men husk hva de har lært: tomhendt eller fullt utrustede, stol på at Gud forsyner. Vers 38:

""Hvor mange brød har dere?" spurte han. "Gå å se etter!" Da de hadde gjort det, sa de, "Fem brød og to fisker""

Det er brød og fisk for noen få, ikke tusener. Men følg nøye med. De forteller folket at de skal sette seg, og i vers 41, 

"Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk."

Stop her. Sett på pause og se nøye. Jesus takket og brøt brødet, og ga hver disippel - hvor mye?  

Ta på deg skoene deres. Se i hendene dine - et halvt brød kanskje, litt fisk. Se opp - hundrevis av mennesker. Men Jesus sa mat dem, så du mater dem. Førtito:

"Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist."

Det er  utrolig. Og det skjer fremdeles. Jeg har hørt mange virkelige brød og fisk historier fra mine venner i tjeneste. Orkanhjelpearbeid i sør, mate de fattige i Mexico og utallige flere. Noen ganger dukker en lastebil opp fra ingensteds. Noen ganger varer en liten forsyning langt lenger enn den burde. Ekte mirakler - men alltid midt i nøden for å dekke et behov. Alltid i tjenesten  av medfølelse.

Når du leser Markus 6 og 7, se på Jesus mirakler. Viser han seg frem - eller viser han medfølelse? Lærer han disiplene og utføre mirakler, eller til å bry seg og hjelpe selv om behovet er mye større enn hva de kan bidra med?

Jeg lærte for lenge siden at  jeg ikke er nok. Men tjeneste er et kall til noe som er større enn deg selv, noe vi ikke kan gjøre alene. 

Hva med deg? Har du det som trengs til å hjelpe andre mennesker? Nei? Ikke jeg heller. Men Jesus sa at vi skulle gå, så la oss gå. Tomhendte eller fullt utrustet, stol på Gud… og kom deg inn på banen.

Til refleksjon & diskusjon:

• Hva tror du Jesus lærte disiplene da han utsendte dem uten penger? Hva med da han ba dem mate 5.000 mennesker uten nok mat? Gjelder disse leksjonene i dag?
• Hva er din erfaring med å tjene Gud og hjelpe andre? Del din historie.
• Hvis du kunne gjøre noe for Gud, hva ville det være?