Markus 6:45-56
Markus 6:45-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende på sjøen, og ville gå forbi dem. Men da de fikk se ham der han gikk på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og satte i et skrik. For de så ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke. Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerte var forherdet. Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Markus 6:45-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Med det samme beordret Han sine disipler til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, til Betsaida, mens Han sendte folkemengden av sted. Da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem. Da de så Ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek opp, for alle så Ham og ble skrekkslagne. Men Han talte straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Jeg. Vær ikke redde!» Så gikk Han opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt fra seg av forskrekkelse og slått av undring. De hadde nemlig ikke forstått det med brødene, for deres hjerter var blitt harde. Da de hadde krysset sjøen, kom de til Gennesaretlandet og kastet anker der. Da de kom ut av båten, kjente folket Ham fort igjen. De sprang omkring i hele området og begynte å bære de syke på senger til de stedene de hørte at Han var. Hvor Han enn kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke på torgene og tryglet Ham om at de måtte få røre ved kanten av kappen Hans. Og enhver som rørte ved Ham, ble helbredet.
Markus 6:45-56 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted. Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede. Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land. Og da han så at de var i nød mens de rodde(-)for vinden var imot(-)kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem. Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek; for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet. Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der. Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen, og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var. Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Markus 6:45-56 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen, og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. Og hvor han enn kom, til landsbyer, byer eller gårder, ble de syke satt ut på torget, og de ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.
Markus 6:45-56 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be. Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen; og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.