Markus 6:45-56

Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be. Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen; og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Markus 6:45-56