Lukas 4:14-44
Lukas 4:14-44 Norsk Bibel 88/07 (NB)
I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. Men ikke til noen av dem ble Elia sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisjas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman. Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. De reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham ut mot pynten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst: Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss! Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige! Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt iblant dem, og for så ut av ham uten å skade ham. Da kom det forferdelse over dem alle, de samtalte med hverandre og sa: Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut. Og ryktet om ham kom ut til hvert sted i omegnen. Han sto så opp og forlot synagogen, og han kom inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham hjelpe henne. Han trådte da til og sto over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem. Men ved solnedgang kom alle med sine syke, som led av mange slags sykdommer, og de førte dem til ham. Og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. Da det var blitt dag, gikk han ut og dro bort til et øde sted. Folket lette etter ham, og de kom til ham og holdt på ham for at han ikke skulle gå fra dem. Men han sa til dem: Også i de andre byene må jeg forkynne evangeliet om Guds rike, for til det er jeg utsendt. Og han forkynte i synagogene i Galilea.
Lukas 4:14-44 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring. Han underviste i synagogene deres, og ble æret av alle. Så kom Han til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. Som Han pleide, gikk Han i synagogen på sabbatsdagen, og Han sto fram for å lese. De ga Ham profeten Jesajas bok. Da Han hadde åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet: Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren. Så lukket Han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot Ham. Han begynte da å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.» Alle vitnet om Ham, og de undret seg over de nådens ord som kom fra Hans munn. Og de spurte: «Er ikke Han Josefs sønn?» Han svarte dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket for Meg: ‘Lege, leg deg selv!’ Det vi har hørt er blitt gjort i Kapernaum, gjør det også her på Ditt eget hjemsted!» Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: Ingen profet blir anerkjent på sitt eget hjemsted. I sannhet sier Jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet. Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til Sarepta i Sidonlandet, til en kvinne som var enke. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bortsett fra syreren Na’aman.» Alle som var i synagogen, ble rasende da de hørte dette. De reiste seg og drev Ham ut av byen og førte Ham til skrenten av den høyden som byen deres var bygd på, så de kunne kaste Ham utfor stupet. Men Han gikk midt imellom dem og dro bort. Så kom Han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og der underviste Han dem på sabbatene. De ble forundret over Hans lære, for Hans ord hadde myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren demons ånd. Han skrek med høy stemme og sa: «La være! Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem Du er – Guds Hellige!» Jesus truet den og sa: «Vær stille og kom ut av ham!» Da demonen hadde kastet ham ned midt iblant dem, kom den ut av ham og skadet ham ikke. Da ble de alle forundret og snakket med hverandre: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler Han de urene åndene, og de kommer ut.» Ryktet om Ham spredte seg ut til hvert sted i hele distriktet. Så reiste Han seg, forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk og hadde høy feber, og de spurte om Han ville hjelpe henne. Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem. Ved solnedgang kom alle som hadde noen som led av ulike slags sykdommer og førte dem til Ham. Han la hendene sine på hver enkelt og helbredet dem. Demoner for også ut av mange mennesker. De ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at Han var Kristus. Da det var blitt dag, dro Han ut til et øde sted. Folkemengden lette etter Ham og kom til Ham og prøvde å hindre Ham i å forlate dem. Men Han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rikes evangelium i de andre byene også, for til det er Jeg utsendt.» Og Han forkynte i synagogene i Galilea.
Lukas 4:14-44 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring. Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. Og de gav ham profeten Esaias'bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias'dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'man. Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort. Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten, og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet. Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst: , hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham. Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut! Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring. Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne. Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem. Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem. Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem. Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.
Lukas 4:14-44 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.» Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet. I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.» Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem. Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias. Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted. Folk ga seg til å lete etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem. Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.
Lukas 4:14-44 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Så drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens kraft. Ryktet om ham spredte seg over hele området. Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over de herlige ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt hjemsted!» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted. Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.» Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette. De reiste seg og drev ham ut av byen, ut mot et stup, ned fra fjellet der byen deres lå, for å styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort. Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte folket der på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.» Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. Fra synagogen gikk Jesus hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de bad Jesus hjelpe henne. Han gikk da bort til henne og truet feberen, så den slapp henne. Straks stod hun opp og stelte for dem. Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Mange ble befridd for onde ånder som skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han bød dem strengt å tie, for de visste at han var Messias. Da det ble morgen neste dag, drog han ut av byen til et ensomt sted. Folk begynte å lete etter ham, og da de kom dit hvor han var, forsøkte de å holde ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem. Men han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Og han fortsatte med å forkynne i synagogene i Jødeland.