I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring.
Han underviste i synagogene deres, og ble æret av alle.
Så kom Han til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. Som Han pleide, gikk Han i synagogen på sabbatsdagen, og Han sto fram for å lese.
De ga Ham profeten Jesajas bok. Da Han hadde åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet:
Herrens Ånd er over Meg,
for Han har salvet Meg
til å forkynne evangeliet
for de fattige.
Han har sendt Meg for
å helbrede dem som har et
sønderknust hjerte,
for å rope ut frihet for fanger,
og for at blinde skal få synet
igjen,
for å sette undertrykte i frihet,
for å rope ut et nådens
år fra Herren.
Så lukket Han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot Ham.
Han begynte da å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»
Alle vitnet om Ham, og de undret seg over de nådens ord som kom fra Hans munn. Og de spurte: «Er ikke Han Josefs sønn?»
Han svarte dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket for Meg: ‘Lege, leg deg selv!’ Det vi har hørt er blitt gjort i Kapernaum, gjør det også her på Ditt eget hjemsted!»
Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: Ingen profet blir anerkjent på sitt eget hjemsted.
I sannhet sier Jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.
Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til Sarepta i Sidonlandet, til en kvinne som var enke.
Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bortsett fra syreren Na’aman.»
Alle som var i synagogen, ble rasende da de hørte dette.
De reiste seg og drev Ham ut av byen og førte Ham til skrenten av den høyden som byen deres var bygd på, så de kunne kaste Ham utfor stupet.
Men Han gikk midt imellom dem og dro bort.
Så kom Han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og der underviste Han dem på sabbatene.
De ble forundret over Hans lære, for Hans ord hadde myndighet.
I synagogen var det en mann som var besatt av en uren demons ånd. Han skrek med høy stemme
og sa: «La være! Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem Du er – Guds Hellige!»
Jesus truet den og sa: «Vær stille og kom ut av ham!» Da demonen hadde kastet ham ned midt iblant dem, kom den ut av ham og skadet ham ikke.
Da ble de alle forundret og snakket med hverandre: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler Han de urene åndene, og de kommer ut.»
Ryktet om Ham spredte seg ut til hvert sted i hele distriktet.
Så reiste Han seg, forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk og hadde høy feber, og de spurte om Han ville hjelpe henne.
Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.
Ved solnedgang kom alle som hadde noen som led av ulike slags sykdommer og førte dem til Ham. Han la hendene sine på hver enkelt og helbredet dem.
Demoner for også ut av mange mennesker. De ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at Han var Kristus.
Da det var blitt dag, dro Han ut til et øde sted. Folkemengden lette etter Ham og kom til Ham og prøvde å hindre Ham i å forlate dem.
Men Han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rikes evangelium i de andre byene også, for til det er Jeg utsendt.»
Og Han forkynte i synagogene i Galilea.
Bibelappen
Bibelappen for barn
