Så drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens kraft. Ryktet om ham spredte seg over hele området. Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle.
Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg til å forkynne
et gledesbudskap for fattige.
Han har sendt meg for å kunngjøre
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over de herlige ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt hjemsted!» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted. Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.» Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette. De reiste seg og drev ham ut av byen, ut mot et stup, ned fra fjellet der byen deres lå, for å styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort.
Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte folket der på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.» Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
Fra synagogen gikk Jesus hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de bad Jesus hjelpe henne. Han gikk da bort til henne og truet feberen, så den slapp henne. Straks stod hun opp og stelte for dem.
Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Mange ble befridd for onde ånder som skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han bød dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.
Da det ble morgen neste dag, drog han ut av byen til et ensomt sted. Folk begynte å lete etter ham, og da de kom dit hvor han var, forsøkte de å holde ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem. Men han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Og han fortsatte med å forkynne i synagogene i Jødeland.
Bibelappen
Bibelappen for barn
