2 Samuel 5:1-16
2 Samuel 5:1-16 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi! Vi er av samme kjøtt og blod som du! Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel. David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda. Så dro kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. Men de sa til David: Du kommer aldri inn her! Blinde og lamme skal drive deg bort med disse ordene: David kommer aldri inn her! Men David inntok likevel Sions borg, det er Davids by. Den dagen sa David: Hver den som slår jebusittene, la ham bruke vannledningen* og nå de lamme og blinde som Davids sjel hater. Av dette kommer ordet: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo* og innover. David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre. Han sendte også tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David. David forsto at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høyt for sitt folk Israels skyld. David tok enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab og Natan og Salomo, Jibhar og Elisjua og Nefeg og Jafia, Elisjama og Eljada og Elifelet.
2 Samuel 5:1-16 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt. Også i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren sa til deg: ‘Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være fyrsten over Israel.’» Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel. David var 30 år gammel da han ble konge, og han var konge i 40 år. I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i 33 år over hele Israel og Juda. Kongen og mennene hans dro til Jerusalem og gikk imot jebusittene, som bodde i landet. De talte til David og sa: «Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort.» For de sa: «David kan ikke komme inn her.» Likevel inntok David Sions borg, det er Davids by. På den dagen sa David: «Hvem som helst kan klatre opp langs veien og følge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, dem som David hater i sin sjel.» Derfor sa de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.» Så tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids by. David bygde på hele strekningen fra Millo og innover. David ble større og større, og Herren, Hærskarenes Gud, var med ham. Deretter sendte Hiram, kongen av Tyros, budbærere til David, sammen med sedertrær, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David. Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphøyd kongedømmet sitt for sitt folk Israels skyld. Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem. Også flere sønner og døtre ble født til David. Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet.
2 Samuel 5:1-16 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi; vi er av samme kjød og blod som du. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel. David var tretti år gammel da han blev konge, og han regjerte i firti år. I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år over hele Israel og Juda. Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet; men de sa til David: Du kommer aldri inn her; blinde og lamme skal drive dig bort med de ord: David kommer aldri inn her. Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad. Den dag sa David: Hver den som slår jebusittene og trenger frem til vannledningen og slår de lamme og blinde som hater David han skal være høvding og fører . Derav kommer det ord: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover. David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. Og Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte tømmermenn og stenhuggere; og de bygget et hus for David. Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høit for sitt folk Israels skyld. David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab og Natan og Salomo og Jibbar og Elisua og Nefeg og Jafia og Elisama og Eljada og Elifelet.
2 Samuel 5:1-16 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. HERREN har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.» Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for HERRENS ansikt. Og de salvet David til konge over Israel. David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år. Kongen og mennene hans dro nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Halte og blinde skal drive deg bort og si: Her kommer David aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen. Den dagen sa David: «Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til vannsjakten.» Derfor heter det: «En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.» David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde omkring den, fra Millo og innover. David fikk stadig større makt, for HERREN, hærskarenes Gud, var med ham. Hiram, kongen i Tyros, sendte utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømrere og steinhoggere. De bygde et slott for David. Da forsto David at HERREN hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld. Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet.
2 Samuel 5:1-16 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Siden kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er av samme kjøtt og blod som du. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.» Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel. David var tretti år gammel da han ble konge, og han styrte i førti år. I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år. Kongen og mennene hans drog nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Selv blinde og lamme kan drive deg bort.» Med det mente de at der kom David aldri inn. Men David tok likevel Sion-borgen, som nå er Davids-byen. Den dagen sa David: «Hver den som feller en jebusitt – disse lamme og blinde, som hater David – og går opp gjennom vannbærersjakten, han skal være høvding og fører.» Derfor heter det: «En blind og en lam får ikke komme inn i templet.» David slo seg ned i borgen og kalte den Davids-byen. Han bygde rundt omkring, fra Millo og utover. David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham. Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David. David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld. Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet.