Så kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt.
Også i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren sa til deg: ‘Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være fyrsten over Israel.’»
Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
David var 30 år gammel da han ble konge, og han var konge i 40 år.
I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i 33 år over hele Israel og Juda.
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem og gikk imot jebusittene, som bodde i landet. De talte til David og sa: «Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort.» For de sa: «David kan ikke komme inn her.»
Likevel inntok David Sions borg, det er Davids by.
På den dagen sa David: «Hvem som helst kan klatre opp langs veien og følge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, dem som David hater i sin sjel.» Derfor sa de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»
Så tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids by. David bygde på hele strekningen fra Millo og innover.
David ble større og større, og Herren, Hærskarenes Gud, var med ham.
Deretter sendte Hiram, kongen av Tyros, budbærere til David, sammen med sedertrær, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David.
Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphøyd kongedømmet sitt for sitt folk Israels skyld.
Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem. Også flere sønner og døtre ble født til David.
Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
Elisjama, Eljada og Elifelet.