Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul. Han sa:
Herre, min styrke, ¬deg har jeg kjær. Herren er mitt berg og min borg, ¬min befrier,
min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til,
mitt skjold, mitt frelseshorn ¬og mitt vern.
Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges,
og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.
Dødens lenker ¬sluttet seg om meg,
undergangsstrømmene ¬skremte meg.
Dødsrikets bånd ¬snørte seg om meg,
dødens snarer lå i min vei.
Da kalte jeg på Herren ¬i min nød
og ropte til min Gud.
Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,
til hans øre nådde mitt rop.
Da skalv og skaket jorden,
fjellenes grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm.
Røk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn;
gnister og glør fór ut av ham.
Han senket himmelen ¬og steg ned
med svarte skyer ¬under sine føtter.
Båret av kjeruber fløy han,
fór fram på vindens vinger.
Han gjorde mørket til sitt skjul,
og rundt seg hadde han ¬som et telt
svarte, regntunge skyer.
Fra stråleglansen foran ham
brøt hagl og glødende kull
fram gjennom skyene.
Herren tordnet i himmelen,
Den Høyeste lot røsten lyde
– gjennom hagl ¬og glødende kull.
Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,
med lyn i mengde ¬skremte han dem.
Havbunnens renner kom ¬til syne,
jordens grunnvoller viste seg
da du truet, Herre,
ja, pustet og fnyste av vrede.
Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,
drog meg opp av ¬det dype vann.
Han berget meg ¬fra min mektige fiende,
fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,
men Herren var en støtte ¬for meg.
Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.
Herren gjorde vel mot meg ¬for min rettferd,
han lønnet meg, ¬fordi mine hender var rene.
For jeg hadde holdt meg ¬til Herrens veier
og ikke falt fra min Gud ¬i ondskap.
Alle hans lover ¬hadde jeg for øye
og støtte ikke fra meg hans bud.
For ham var jeg hel i min ferd
og voktet meg vel for å synde.
Herren lønnet meg ¬for min rettferd,
da han så at mine hender ¬var rene.
Du er trofast mot den ¬som er tro,
helhjertet mot hver ¬helhjertet mann.
Du viser deg ren mot den rene,
men vrang mot den svikefulle.
For du frelser de hjelpeløse,
men ydmyker dem ¬som har stolte øyne.
Ja, du lar min lampe skinne, ¬Herre,
min Gud lyser opp ¬i mitt mørke.
Med deg kan jeg storme ¬mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe ¬over murer.
Guds vei er fullkommen,
Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle
som tar sin tilflukt til ham.
For hvem er Gud ¬foruten Herren,
og hvem er en klippe ¬om ikke vår Gud?
Bibelappen
Bibelappen for barn
