Salmene 18:1-32

Salmene 18:1-32 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Til sangmesteren. Av Herrens tjener David, som fremsa denne sangens ord for Herren den dagen Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender. Dødens rep omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg. Dødsrikets rep omringet meg, dødens snarer truet meg. I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører. Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent. Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham. Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter. Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram. Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer. Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull. Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull. Han skjøt ut sine piler og spredte sine fiender, med lyn i mengde forvirret han dem. De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare - ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde. Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han dro meg opp av dype vann. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg. Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han lønnet meg etter mine henders renhet. For jeg har tatt vare på Herrens veier, jeg vek ikke i ondskap fra min Gud. For alle hans lover hadde jeg for øye, jeg støtte ikke hans bud fra meg. Jeg var ulastelig i min ferd for ham, jeg voktet meg vel for min synd. Og Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, for mine hender var rene i hans øyne. Mot den fromme viser du deg from, mot den rettvise mann viser du deg rettvis, mot den rene viser du deg ren, mot den forvendte viser du deg vrang. For du frelser elendige folk, og du tvinger høye øyne ned. Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke. For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Gud - hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

Salmene 18:1-32 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Til sangmesteren. Av David, Herrens tjener, som brukte ordene i denne sangen da han talte til Herren, den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd. Og han sa: J eg elsker Deg, Herre, min styrke. Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender. Jeg ble omsluttet av dødens bånd, og ugudelighetens strømmer skremte meg. Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer. I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop kom for Ham, like til Hans ører. Da ristet jorden og skalv. Også fjellenes grunnvoller skaket og ble rystet, for Han var vred. Røk steg opp fra Hans nese, og fortærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den. Han senket også himlene og kom ned med mørke under sine føtter. Han red på en kjerub og fløy. Han svevde på vindens vinger. Han gjorde mørket til sitt skjul. Tronhimmelen rundt Ham var mørke vann og himmelens mørke skyer. Fra stråleglansen foran Ham brøt Hans mørke skyer fram med hagl og glødende kull. I Himmelen tordnet Herren, og Den Høyeste hevet sin røst, hagl og glødende kull. Han sendte sine piler og spredte dem, lyn på lyn, og Han forvirret dem. Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Din trussel, Herre, ved pusten som blåste fra Din nese. Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg ut av mange vann. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg. De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde behag i meg. Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg. For jeg har holdt fast på Herrens veier, og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap. For alle Hans dommer sto for meg, og jeg kastet ikke Hans lover bort fra meg. Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning. Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter mine henders renhet for Hans øyne. Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen. Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang. For et ydmykt folk frelser Du, men stolte blikk støter Du ned. For Du lar min lampe lyse. Herren, min Gud, tenner lyset i mitt mørke. For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær, med min Gud kan jeg hoppe over en mur. Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham. For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?

Salmene 18:1-32 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke! Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke! Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender. Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig. Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører. Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt. Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham. Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger. Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer. Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull. Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull. Og han utsendte sine piler og spredte dem {fiendene.} omkring(-)lyn i mengde og forvirret dem. Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust. Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann. Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige. De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte. Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig. Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet. For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud. For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig. Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd. Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine. Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis, mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang. For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine. For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke. For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer. Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud? Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt

Salmene 18:1-32 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Til korlederen. Av HERRENS tjener David, som sa fram ordene i denne sangen for HERREN da HERREN hadde berget ham fra alle hans fiender og fra Saul. Han sa: HERRE, du min styrke, jeg har deg kjær. HERREN er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern. Jeg ropte til HERREN, han som får lovsang, og jeg ble frelst fra mine fiender. Dødens bånd snørte seg om meg, malstrømmene skremte meg. Dødsrikets bånd ble spent om meg, dødens snarer ventet meg. I min nød kalte jeg på HERREN, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm. Røyk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn, gnister flammet opp fra ham. Han bøyde himmelen og steg ned, under føttene hans var mørke skyer. Han red på kjeruben, han fløy og stupte ned på vindens vinger. Han gjorde mørket til sitt skjulested, et telt av svarte, regntunge skyer. Fra stråleglansen foran ham fór hagl, fra skyene kom glødende kull. HERREN tordnet i himmelen, Den høyeste lot røsten lyde. Hagl og glødende kull! Han skjøt sine piler og spredte dem, han skremte dem med lyn. Havbunnens renner kom til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt da du truet, HERRE, da du fnyste av vrede. Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg, dro meg opp av veldige vann. Han berget meg fra min mektige fiende da de som hatet meg, var for sterke. På ulykkesdagen kom de imot meg, men HERREN var min støtte. Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har sin glede i meg. HERREN ga meg igjen for min rettferd, han lønnet meg, for mine hender var rene. Jeg hadde holdt meg til HERRENS veier og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud. Alle hans lover hadde jeg for øye, hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg. For ham var jeg hel i min ferd, jeg voktet meg vel for å synde. HERREN lønnet meg for min rettferd da han så at hendene mine var rene. Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel. Du viser deg ren mot den som er ren, men vrang mot den som farer med svik. Du frelser et folk i nød, men ydmyker stolte øyne. HERRE, du tenner min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke. Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe over murer. Guds vei er fullkommen, HERRENS ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham. For hvem er Gud om ikke HERREN, hvem er en klippe om ikke vår Gud

Salmene 18:1-32 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul. Han sa: Herre, min styrke, ¬deg har jeg kjær. Herren er mitt berg og min borg, ¬min befrier, min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, mitt frelseshorn ¬og mitt vern. Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges, og jeg blir frelst ¬fra mine fiender. Dødens lenker ¬sluttet seg om meg, undergangsstrømmene ¬skremte meg. Dødsrikets bånd ¬snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei. Da kalte jeg på Herren ¬i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst ¬fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop. Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm. Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn; gnister og glør fór ut av ham. Han senket himmelen ¬og steg ned med svarte skyer ¬under sine føtter. Båret av kjeruber fløy han, fór fram på vindens vinger. Han gjorde mørket til sitt skjul, og rundt seg hadde han ¬som et telt svarte, regntunge skyer. Fra stråleglansen foran ham brøt hagl og glødende kull fram gjennom skyene. Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot røsten lyde – gjennom hagl ¬og glødende kull. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender, med lyn i mengde ¬skremte han dem. Havbunnens renner kom ¬til syne, jordens grunnvoller viste seg da du truet, Herre, ja, pustet og fnyste av vrede. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg, drog meg opp av ¬det dype vann. Han berget meg ¬fra min mektige fiende, fra motstandere ¬som var for sterke for meg. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen, men Herren var en støtte ¬for meg. Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, ¬for han har meg kjær. Herren gjorde vel mot meg ¬for min rettferd, han lønnet meg, ¬fordi mine hender var rene. For jeg hadde holdt meg ¬til Herrens veier og ikke falt fra min Gud ¬i ondskap. Alle hans lover ¬hadde jeg for øye og støtte ikke fra meg hans bud. For ham var jeg hel i min ferd og voktet meg vel for å synde. Herren lønnet meg ¬for min rettferd, da han så at mine hender ¬var rene. Du er trofast mot den ¬som er tro, helhjertet mot hver ¬helhjertet mann. Du viser deg ren mot den rene, men vrang mot den svikefulle. For du frelser de hjelpeløse, men ydmyker dem ¬som har stolte øyne. Ja, du lar min lampe skinne, ¬Herre, min Gud lyser opp ¬i mitt mørke. Med deg kan jeg storme ¬mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe ¬over murer. Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. For hvem er Gud ¬foruten Herren, og hvem er en klippe ¬om ikke vår Gud?

Salmene 18:1-32

Salmene 18:1-32 NBSalmene 18:1-32 NB