Markus’ evangelium 14
14
Planen om å drepe Jesus
1-2To dager etter denne talen var det påske, høytiden der brødet som spises, ikke skal være gjæret. Øversteprestene og de religiøse lærerne forsøkte å lure Jesus så de kunne få tatt Ham til fange og drept Ham. Men de ville ligge lavt til høytiden var over, for de sa: «Det må ikke bli opprør blant folket.»
3-5Jesus selv var i Betania og spiste i huset til Simon, han som hadde vært spedalsk. Da kom det en kvinne med en veldig luksuriøs og kostbar nardussalve, som hun hadde i en alabastkrukke. Hun knuste krukken og helte den flytende salven over hodet på Jesus. Noen av de som var der, ble irritert over at hun gjorde dette, og de sa til hverandre: «Hvorfor sløse bort denne kostbare salven? Den kunne jo vært solgt for mer enn en årslønn, og pengene kunne vært gitt til de fattige.» Og de begynte å kjefte på henne.
6-9Men Jesus stoppet dem. Han sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har akkurat gjort noe nydelig og vakkert mot Meg. Hun gjorde det hun kunne, for hun har salvet kroppen Min for begravelsen Min. De fattige har dere jo alltid hos dere, og dere kan være gode mot dem når dere vil. Men Jeg er her bare en liten stund til. Jeg skal si dere dette: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
Judas angir Jesus
10-11Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, gikk da til øversteprestene og tilbød seg å hjelpe dem å få fatt i Jesus. De ble veldig glade da de hørte dette, og de lovte å gi ham penger. Fra da av var Judas stadig på jakt etter en passende anledning til å få lurt Jesus i en felle, slik at øversteprestene kunne ta Ham.
Jesus feirer påske
12-15På den første dagen i høytiden, da de slaktet påskelammet, ville Jesus og disiplene spise et festmåltid. Disiplene spurte Jesus: «Hvor vil Du at vi skal stelle i stand påskemåltidet?»
Han snudde seg mot to av disiplene: «Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en krukke med vann. Følg etter ham! Der hvor han går inn, skal dere snakke med han som har ansvar for huset. Si til ham at Jeg spør om vi kan bruke gjesterommet til å spise påskemåltidet? Da skal han vise dere et stort rom i andre etasje, som står klart til bruk og som har alt dere trenger. Der skal dere forberede festmåltidet for oss.»
16-17Så gikk disiplene Hans inn i byen, og det ble akkurat slik Jesus hadde sagt. De forberedte påskemåltidet der, og om kvelden kom Jesus og disiplene dit.
18-21Mens de satt og spiste, sa Jesus: «Sannheten er at én av dere som spiser med Meg her, kommer til å overgi Meg til fienden.» Da ble disiplene forskrekket, og én etter én begynte de å spørre: «Det er vel ikke jeg?» Han svarte dem: «Det er én av dere tolv som spiser sammen med Meg her. For Menneskesønnen må dø slik det er skrevet i Skriften. Men det mennesket som overgir Menneskesønnen til fienden, vil få det forferdelig! For ham hadde det vært best om han aldri var blitt født.»
Jesus innstifter nattverden
22-24Mens de spiste, tok Jesus et brød, Han velsignet det og brøt det i biter som Han ga til disiplene.
Så sa Han: «Ta og spis brødet, for dette er Min kropp.»
Så tok Han begeret med vin, ba en takkebønn, ga det videre til dem og alle drakk. Så sa Han: «Dette er Mitt blod, som bekrefter den nye pakten som Gud vil inngå med menneskene. Dette blodet blir gitt for å redde mange.
25-26Dette sier Jeg dere: Jeg skal aldri drikke vin igjen før Jeg drikker den på nytt i Himmelen.» Så sang de lovsanger, og etterpå gikk de ut til Oljeberget.
Om Peters fornektelse
27-28Deretter sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å svikte Meg og snu Meg ryggen, for det står i Skriften: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt. Men etter at Jeg er stått opp fra døden, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
29-31Peter sa til Ham: «Om så alle de andre vil svikte Deg, så kommer ikke jeg til å gjøre det.»
Jesus sa til ham: «Sannheten er, Peter, at i denne natt, før hanen galer to ganger, kommer du til å nekte for at du kjenner Meg tre ganger.»
Men Peter protesterte kraftig og la til: «Om jeg så må dø sammen med Deg, skal jeg ikke fornekte Deg!» Og alle de andre sa det samme.
I Getsemane
32-34Så kom de til et sted som het Getsemane. Der sa Jesus til disiplene sine: «Sitt her mens Jeg ber!» Så tok Han med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus kjente at Han ble fylt med frykt og gruet seg for det som skulle skje.
Han sa til de tre disiplene: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Vær her og våk med Meg!»
35-36Han gikk litt lenger bort, falt ned på bakken og ba: «Kjære Far, alt er mulig for Deg. Om det er mulig, så la Meg slippe å gjennomføre dette! Men Jeg ber om at Din vilje skal skje, og ikke Min vilje!»
37-38Da Han kom tilbake til disiplene, lå de og sov. Da sa Han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke holde deg våken i én time? Dere må holde dere våkne og be om at dere ikke skal komme i fristelser. Ånden er villig til å gjøre det som er Guds vilje, men i oss selv er vi svake og gir etter for fristelser.»
39-40Han gikk igjen bort og ba på nytt med de samme ordene. Da Han kom tilbake, lå de igjen og sov, for de var veldig trøtte. Og de visste ikke hva de skulle svare Ham.
41-42For tredje gang gjorde Han det samme, men også denne gangen fant Han dem sovende. Han sa: «Sover dere ennå? Nå er det er nok! Tiden er inne, nå skal det skje! Snart vil dere se at Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere. Stå opp, og la oss gå! Han som vil overgi Meg til fienden, kommer snart.»
Jesus blir tatt
43-44Mens Han ennå holdt på å snakke, kom disippelen Judas sammen med en stor folkemengde. De kom med sverd og stokker imot dem. De var utsendt av øversteprestene, de skriftlærde og de religiøse lederne. Judas hadde gjort en avtale med dem: «Den jeg kysser, Han er det. Ta Ham og før Ham bort herfra!»
45-46Med det samme de kom dit, gikk Judas rett bort til Jesus og sa til Ham: «Min læremester!» Så ga han Jesus et kyss. Da omringet de Jesus og grep Ham.
47-50Men en av Jesu venner trakk sverdet opp av sliren og hogg øret av øversteprestens tjener. Men da sa Jesus til dem: «Dere har rykket ut som om dere var ute etter en kriminell. Kommer dere virkelig med sverd og stokker for å ta Meg?
Jeg var jo daglig sammen med dere i tempelet. Da Jeg underviste der, tok dere Meg ikke. Men alt dette skjer for at Skriftene skal gå i oppfyllelse.» Da forlot alle disiplene Ham, og de flyktet.
51-52Men en ung mann som fulgte etter Jesus, var fortsatt der. De prøvde å ta tak i ham, men han hadde bare et tøystykke rundt den nakne kroppen sin. Da de grep ham, løsnet han tøystykket og flyktet naken fra dem.
I retten
53-54Og de førte Jesus bort til øverstepresten. Der hadde alle øversteprestene, de religiøse lederne og de skriftlærde samlet seg. Peter fulgte etter på avstand, helt til de kom inn på gårdsplassen til øverstepresten. Der satte han seg ned sammen med tjenerne og varmet seg ved bålet.
55-59Øversteprestene og hele Det høye rådet – rettsvesenet i saker som angikk jødene – forsøkte å skaffe fellende bevis for å få Jesus dømt til døden, men de fant ikke noe som kunne felle Ham. Mange hadde fått i oppdrag å lyve, men det vitnene sa, stemte ikke overens. Til slutt var det noen som sto fram og vitnet falskt og sa: «Vi har hørt Jesus si: ‘Jeg skal ødelegge dette tempelet som er bygd med hender, og på tre dager skal Jeg bygge et annet tempel som ikke er bygd med hender.’»
Men heller ikke denne gangen stemte det de sa, for folk sa motstridende ting.
60-62Til slutt reiste øverstepresten seg opp og spurte Jesus direkte: «Hvorfor forsvarer Du Deg ikke? Du hører jo hva de beskylder Deg for!»
Men Jesus tidde og svarte ingenting. Øverstepresten spurte igjen: «Er Du Messias, Guds Sønn?»
Da svarte Jesus: «Jeg Er. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte i kraft ved Guds høyre hånd og komme med Himmelens skyer.»
63-65Da rev øverstepresten klærne sine i stykker i raseri: «Vi trenger da ikke vitner? Dere har selv hørt hvordan Han håner Gud. Hva er deres dom?» Alle ropte at Han var skyldig, og så dømte de Ham til døden. Da begynte noen å spytte på Ham, de bandt bind foran øynene Hans, slo Ham og sa hånlig til Ham: «Nå må du profetere litt for oss!» Også vaktene slo til Ham med håndflaten.
Peter nekter og gråter
66-68Mens Peter satt der nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenere. Da hun så Peter som sto og varmet seg, så hun på ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Nasaret.» Men Peter nektet for det og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» Han gikk vekk fra gårdsplassen og ut til porten. Da gol hanen.
69-70Tjenestepiken så ham igjen og sa til de andre som sto der: «Denne mannen er en av dem.» Men Peter nektet fortsatt. Litt senere sa også de andre som sto der: «Du er sannelig en av dem. Vi hører jo at du er galileer på dialekten din.»
71-72Da begynte Peter å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne Mannen som dere snakker om!» Straks etter at han hadde sagt dette, gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og da Peter husket det, begynte han å gråte.
Markert nå:
Markus’ evangelium 14: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
