Markus 14
14
At Yesus woruogoluk obok ʼbaligisa wene
(Matius 26:1-5; Lukas 22:1-2; Yohanes 11:45-53)
1Eria hegit e, is ap Yahudi aʼge domba wam seni Paskah ano aʼge emin, eʼgen roti poruagoluk ogola ʼgwelabogwi aʼge ogola ʼgwelabu erlakma en, werakho noʼgwi aʼge ano emin, agauwa ʼbiren wolomtik e, agauwaʼgwe nouwogoluk oruakhwe, is ap Allah eiye aʼge ebano onuelak ʼgaindek emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, Yesus il walsogo tenak poluk woruagoluk obok ʼbalugu legesa. 2Obok ʼbalugulat e, disogo egesa,
“Seni lok sakho noʼgumu ai re, eniak loksogo tagaluano, oluk e, tenak po erlakma en wolomtik, agauwa we erlige holuk en de, tenuok o,” oluk obok ʼbaligisa.
Hwe mesik en aʼbosu eʼben op aʼge Yesus aʼgul pam ʼbelabegei wene
(Matius 26:6-13; Yohanes 12:1-8)
3Asogo obok ʼbalugukhwe re, at Yesus o Betania wagarik e, ap Simon hwenaʼgo ʼgelaʼge onogorlok aʼge pageat ebetne welaga aʼge ano owi pam ʼgwegeitik welat, soʼboru nouwogoluk huraga. Huragarik oruakma, hwe mesik en ik eʼbe helep onuk pualam heleʼgik aʼge ai pam aʼbosu eʼben op aʼge oʼgo eʼgin aʼge ʼbalogo wik-wok Yesus eʼbek ʼgwegei. Eʼbek ʼgwegeitik e, ik eʼbe ano emde ʼburl daksogo, aʼbosu Yesus aʼgul pam herlilogo ʼbelabegei. 4ʼBelabisoam e, is aphwami pema eba welat e, disogo egesa,
“Hwe yu aʼbosu eʼben op aʼge we ʼburlat almasogo ʼbelabegei yu nopaget. 5Aʼbosu yu pam, uang perak aphwami yabuk agauwa mesik erlige paget togwiam eneʼgik oʼgo mesik mesik wogontogwi ano aʼge 300 en wik-wok e, aphwami enaʼge erlak aʼge soʼburonto aʼge,” oluk, hwe ano wene yagegisa. 6Asogo wene yagegisa aʼgeat de, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Hwe yu wene yagogwi puk o. Ukpemit o. At en e, an obapnebegei o. 7Is aphwami enaʼge erlak aʼge ai, his henemin modok welema o. Asogo welat, disogo lerontul, oluk henede opoluk enat lerontoma re, op o. Asogo aʼgeat de, an nak e, his henemin modok wolomul erlak o. 8At en an taknobo ʼgelaʼgeat, elit taknebesi o. Aphwami werak aʼge pam aʼbosu egelik onobogwi ai ʼgelaʼge, an pobuk watnobogwiam nebe wareikmu werak owikmu nobouwogoluk aʼbosu egelik nobo ʼgelaʼgeat, arat egelik nebesi o. 9An niak demat moʼgulhentaik. Hwe yu ebam eberak welemagoluk e, aphwami en wene op wene ano, o di owi yu owi moʼgulentil denagalat e,
Hwe ai en disogo tegei o, oluk obok op ogu lema ani o,” oluk moʼgulentesi.
At Yudas en Yesus woruagoluk yoʼgo laga wene
(Matius 26:14-16; Lukas 22:3-6)
10At Yesus wene asogo moʼgulentesimu en e, at osi enebe 12 ebano aʼge, mesik at Yudas Iskariot ano, Yesus woruagoluk yoʼgo is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano eneʼbek laga. 11Yoʼgo lagarik moʼgulentesimu enesaʼgo hweligisarik e, onogola enagai en, disogo moʼgulegisa,
“Holuk e, oʼgo uang logon wokhomul o,” oluk obok moʼgulegisa. Moʼgulegisema re, at Yudas ogola en e,
“Yesus ebe panoasuak noʼgosogo oruakma eneʼgikmu paik e,” oluk obok ogola welat mennei eberise laga.
At Yesus osi emin seni Paskah neʼgesa wene
(Matius 26:17-25; Lukas 22:7-14, 21-23; Yohanes 13:21-30)
12Yudas asogo ogola eberisokhwe, is aphwami Yahudi aʼge eʼgen roti poruagoluk ogola ʼgwelabogwi aʼge ano ogola ʼgwelebak erlak aʼge werakho noʼgwi aʼge nouwogoluk ʼgomuk naduk naduk noʼgwi aʼge nouwogoluk tugulat e, seni Paskah paget wam domba wam wusogo no hegit aga. Hegit agama, at Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nue. Hat wam domba wam seni Paskah paget nagun en e, nis en di aʼge yu aʼge o ʼgeba degelogo pei lo hagai epegen,” oluk ebam hin wegesa. 13Hin wegesema, at en e, osi iak wogu legesa ebano aʼge enebe ʼbiren peragenebesi. Peragenebasulat e, disogo moʼgulentesi,
“O kota ano lit o. Lagup ʼgal e, ap mesik ik eʼbe ʼgwiang domul heleʼgik aʼge ik naʼgoluk wagoma emin sarlok togup ani o. Henemin sarlok toguptik e, eʼberligat lu o. 14At eʼberlik lagaiam, at ebe olema ʼgwiso holuk e, ap owi eiye aʼge ai pam hin disogo oluk womup,
At nonue wene moʼgulnentasu aʼge ano en e, disogo egei,
An nosi niak wogwi aʼge nemin seni Paskah paget domba wam wusogo nouwogoluk, o holu ogorlirak ʼge ʼgelaʼge nebegen, oluk hin wai lit, oluk peraknonobou wagama wege o. 15Asogo moʼgulosoam, at en e, o holiʼbo holu lok ogorlirak aʼge werakho noma ebale modok heliʼgogo degelak oruakma moʼgulhontouwa ani o. Moʼgulhentasu holuk e, eba enat nul en, di aʼge yu aʼge modok degelogo poluk wolomup,” oluk e, peragenebesi. 16At osi iak wogu legesa aʼge enebe ʼbiren peragenebasulat e,
“O kota lit,” oluk moʼgulentesimu is ebano ebayat legesarik e, at Yesus en egei hegitsogoat oruakma hai legesa. Hai legesarik e, seni Paskah paget domba wam wit-wat e, werakho degelogo pegesa. 17Di aʼge yu aʼge degelogo pegesarik oruakma, hopmuʼgwe at Yesus osi enebe 12 ado pema ebano emin eneʼbek legesa. 18Legesarik e, o pam ʼgwigisarik hurotluk, seni noʼgulat e, at Yesus en disogo moʼgulentesi,
“His aʼge mesik soʼboru an nemin mesikmu noʼgu lege aʼge ai en, an nebe watnobuagoluk yoʼgo louwa ani o, oluk demat moʼgulhentegis,” oluk moʼgulentesi. 19Asogo moʼgulentesimu re, is enede wiak agarik disogo moʼgulegisa,
“An hwi a? An erlak epegi,” oluk enebe loʼbok en asogo nak il legesa. 20Asogo il legesema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“His henebe 12 welegep yema aʼgeat de, hat mesik an neʼbirek neneʼgik mesik erlige piring ogola ʼgwelabugulat aʼbosu egilogo neʼge aʼge ai enat o. 21An abat daklau wegi ano, wareik aʼge pelal wogo oruak hegitsogoat wareik aʼgeat de, at ap nebe noruagoluk yoʼgo louwa aʼge ai nak e, eige. Ebe modok wiak ema o. At ap ai dagelep erlakma re, obat wellep aʼge e,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus osi enemin en soʼboru emin, anggur eʼgen aʼbosu emin, ologun pam neʼgesa wene
(Matius 26:26-30; Lukas 22:14-20; 1 Korintus 11:23-25)
22At Yesus osi enemin en soʼboru asogo noʼgulat, at en e, soʼboru roti aʼge eʼgikmu wesirik e, Allah hau wusogo ebe ʼgusogo soʼburentasulat e, disogo moʼgulentesi,
“Yu re, an nebeat o. Di,” oluk moʼgulentesi. 23Asogo moʼgulentesirik e, ik eʼbe anggur eʼgen aʼbosu neʼgak aʼge eʼgikmu wesirik e, Allah hau wusogo re, soʼburentesimu enebe ʼberlegat neʼgesa. 24Nouwagoluk soʼburentasulat e, disogo moʼgulentesi,
“Yu re, an nemebat o. Allah en wene wusogo wokhenebik egei ano, aphwami esan enebaget nemep namogo watnobua ai pam, demat ema o. 25Holuk e, an niak demat moʼgulhentaik. Anggur eʼgen aʼbosu yu noluk e, an pobuk mesik no erlak weleiktik en, hwerli, at Allah en eragam nonobouwa ai hwerli en de, aʼbosu ʼget aʼge naik ani o,” oluk moʼgulentesirik e, 26weni Allah oweni mesik wit-wat libegesarik e, dom Zaitun duk pam ligegesa.
“Hat en, Yesus neperlak o, oluk elabe togun ani o,” oluk Petrus moʼgulesi wene
(Matius 26:31-35; Lukas 22:31-34; Yohanes 13:36-38)
27Asogo dom Zaitun duk pam ligegesarik e, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“At Allah en e,
At ap domba wam pekharok welago aʼge ai ebe an en werikmu re,
odomba hweiye ʼbogolua ani o, (Zakharia 13:7)
oluk egeimu pelal wokho pegesema oruak ai en, his ʼberlegat an uknoboluk hweiye ʼbogologup ani o. 28ʼBogologup aʼgeat de, an watnobuema, pobuk Allah en nelalugapnobuema re, an naduk o Galilea laiktik honlogotma weleik ani o,” oluk moʼgulentesi. 29Asogo moʼgulentesimu re, at Petrus en disogo moʼgulesi,
“Is pema akhit yema enebe ʼberlegat ukhoboluk hweiye ʼbogologwi holuk e, an asogo hweiye laik erlak o,” oluk moʼgulesimu, 30at Yesus en e,
“Yogodak hubaʼgo yayat, sue ayam iak naduk oluk en, pobuk iogoluk tagokhwe, hat en e,
Yesus ai an neperlak o, oluk hiak henaganam elabe nobogun ani o, oluk demat moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesimu, 31at Petrus en disogo egei,
“Asogo egen aʼgeat de, an neʼbirek watnobumu re, obat o. Yesus neperlak, oluk an en elabe hebik erlak o,” oluk iak ningsogoat moʼgulesimu re, is arilak pema enebe loʼbok eniak asogo nagat, il legesa.
Yesus Getsemani e owi yogoma en Allah yoʼgo pesi wene
(Matius 26:36-46; Lukas 22:39-46)
32Wene asogo il il e, e owi yogoma mesik onuk Getsemani legesa. Legesarik, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“An horok ya laiktik seʼban osokhwe, his ya hweriogo welemis o,” oluk osi iak wogu legesa aʼge ebano moʼgulentesi. 33Asogo moʼgulentesirik e, at Petrus o, Yakobus o, Yohanes o, wogonoboluk lasumu re, at Yesus ede obotut agalat, hwenik agalat, tegei. 34Asogo tegeimu re, disogo moʼgulentesi,
“Nosi o. An nede modok hwenik agarik warom ʼgelaʼge taknebasu o. Holuk e, his ya welat e, henebabut heberlogo welemis o,” oluk moʼgulentesi. 35Asogo moʼgulontoluk e, at seʼban igoluk horok eriano sakhunsogo ʼgwiangma ʼbou tegeitik e, seʼban disogo egei,
“Naik o! An yogodak yayat wiagapnobua ai, wiagapnobu erlak uknobo holuk e, uknoboat o,” oluk egeitik, 36pobuk mesik disogo egei,
“Naik o. Naik o! Hat e, di aʼge yu aʼge tumu re, tu nagat ai en e, an wiagapnobua aʼge ai, hat enat delnebin o, oluk u ʼgelaʼge re, ik neʼgak nouwagoluk woknema ai harat wokhomup egi. Aʼge re, an en nogola epegi ai re, erlak o. We, hat hogola epegen aʼge aiat taknebemen o,” oluk seʼban egei. 37Asogo seʼban oluk osi ebano eneʼbek waga ʼgal e, is ebano nogogumu re, at Petrus disogo moʼgulesi,
“Simon. Hat e, nogoat nogo ese legen a? Yogodak ya we jam mesigat paget hebabut heberlogo wolom e, mia hwi a?” oluk moʼgulesirik e, 38is pema ebano eneminat disogo moʼgulentesi,
“Wiak tuagoluk henede ʼgagalil wemano oluk, henebabut heberlogo welat e, seʼbanat ogu lemis o. Honogola en elirat tu oluk opogu legep aʼgeat de, henebe en asogo tu re, mia o,” oluk moʼgulentesi. 39Asogo moʼgulontoluk e, seʼban naduk egei ʼgelaʼgeat pobuk asogoat i laga. 40Asogo i lagarik pobuk waga ʼgal e, is ebano nogo enil agama re, nogogumu entau wagarikmu oluk e, eniak noʼgosogo moʼgulom ʼgelaʼge agama mo egesa. 41Mo egesema re, at ʼbirenamat il entau wagarik e, pobuk loluk entau wagarik e, disogo moʼgulentesi,
“His set hwalogo nogogwi modok wolorogup a? Nogo arat egep o. An taknobouwa ano yogodak arat horok aga o. Ap mesik en is ap wiak togwi aʼge en an abat daklau wegi ano watnobuagoluk eneʼgigem nobouwa ano arat nobouwa yu yethemit! 42Holuk, luk en e, inemis o. Ap an watnobuagoluk yoʼgo laga aʼge ano re, horogat waga etle o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus ebe tenak pegesa wene
(Matius 26:47-56; Lukas 22:47-53; Yohanes 18:3-12)
43“Horok etle waga etle o,” oluk osokhwe erianoat, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, enarluedek ebano emin, enemin enat, ap esan logolak mesik peragonobou wegesema, ʼgarok emin, ʼgoʼbu emin, woluk Yesus osi enebe 12 ebano aʼge mesik at Yudas ano en eʼberlik wogonoboluk waga. 44Wagalat, at Yudas yoʼgo laga aʼge ano en e, wene disogo ʼgomo tagonoboluk waga,
“An laiktik e, hau nemde motok weriso holuk e, his en e,
I, ebe aiat hegi, oluk tenak poluk heneʼgik ʼbetesogo woluk manup,” oluk wene seʼgeksogo ʼgomo tagenebesirik, at eminat wegesa. 45Wegesarik e, at Yudas ano Yesus eʼbek horoksogo wagarik, disogo moʼgulesi,
“Nue,” oluk hau emde motok weregei. 46Hau emde motok werisoma re, is ap ebano en Yesus ebe tenak pegesarik eʼgik herle wusogo tenak welegesa. 47Asogo tenak pegesema re, is ap eba edik welegesa aʼge mesik en e, ʼgarok owi ogola aʼge auwak oʼgwe en lit-lat wesirik e, ap Allah eiye aʼge onue ʼgain eragam aʼge mesik werigoluk ʼgarok lelhesi ʼgal e, esaʼgo nak sebasogo ʼbo pesi. 48Asogo weregeimu, at Yesus en e, is ap ebano disogo moʼgulentesi,
“An mesik yogot wegimu en, his ʼgarok emin, ʼgoʼbu emin, woluk neʼgik herle woruogoluk wegep? 49Agauwa nin hwedik nan hwedik an heneʼgerlakma en Allah owi werikmu welat wene moʼgulentasu oruakma tenaknobo erlak welegeptik en de,
Disogo tua ani o, oluk Allah iak pelal wogo pegesa aʼge hegitsogoat, emagoluk tenaknobu wegep ai o,” oluk moʼgulentesimu, 50at Yesus osi ebano enebe ʼberlegat ebe ukpoluk e, hweiye ʼbogoligisa.
Ap souwe aʼge mesik hweiye laga wene
51Hweiye ʼbogolugukhwe ap souwe aʼge mesik osum ogolaʼgwe aʼge nak ʼbuksogo welat Yesus eʼberlik laigoluk tagoma, is ap ebano en tenak pegesa. 52Asogo tenak pogwiam e, sum ano noʼgorlogo ukpoluk, ageʼgolom hweiye libaga.
At Yesus woruagoluk wene ebam pegesa wene
(Matius 26:57-68; Lukas 22:54-55, 63-71; Yohanes 18:13-14, 19-24)
53At Yesus ebe tenak pegesarik e, ap Allah eiye aʼge onue ʼgain eʼbek woluk legesa. Eba is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek enebe ʼberlegat emin, enarluedek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, odoktigisa. 54Yesus ebe asogo woluk lagaihwe, at Petrus ano pobuk eneʼberlik daduk lasu lagarik, ap Allah eiye aʼge onue ʼgain ano owidipmu osi Allah owi werik ʼgwelakharok welagai aʼge oruakma eneʼbek ʼgwi lagarik e, emin odouk muʼgelakma hweriogo welat sogwei ereʼgogu legesa. 55Is asogo sogwei oroʼgogulat e, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano emin, wene Allah iak paget edip ʼbeloʼgogwi aʼge enebe ʼberlek emin, enemin welat, wene Yesus ebam poluk woruogoluk e, disogo egesa,
“Aphwami at wiak tagokhwe enil hegesa aʼge en uagoluk heraenebit o,” oluk egesema heraenebigisa aʼgeat de, enebe erlak en herasogo erlak aga. 56Erlak agama re, is pema enebe esan ebano en e, disogo egesa,
“Asogo wiak tagoma nenil hege,” oluk wene eniak eseiyat egesa aʼgeat de, eniak mesigat hegitsogo u erlak. 57Asogo egesema, pobuk is ap logon inegesarik e, eniak esei enat disogo moʼgulentigisa,
58“At yu en e,
Allah owi aphwami eneʼgik en werigisa aʼge yu, an en moluksogo hwikhaik o. Moluksogo hwikholuk ebalema re, aphwami eneʼgik en worua erlak. We, mu aʼge agauwa ʼbirenam werise leiktik, henaganak aʼge arat ologun ʼbalogo werik o, oluk nenilem osokhwe nenesaʼgo hwelige ani o,” oluk egesa aʼgeat de, 59eniak ai mesigat hegitsogo u erlak. 60Asogo egesema re, is ap Allah eiye aʼge onue ʼgain ano inagarik e, ʼburl eneʼgerlakma ebano ʼgwegeitik e, Yesus disogo moʼgulesi,
“Yesus. Is ap wene moʼgulhogwi yema, hat en oʼgo mesik moʼgulentagun erlak? Oʼgo mesik moʼgulentagunmu re,” oluk moʼgulesi aʼgeat de, 61iak erlak mo egei. Mo egeimu pobuk is ap Allah eiye aʼge onue ʼgain ano en e, wene disogo moʼgulesi,
“Allah erliktogu lege aʼge en omlogo Kristus perakpouma egesa ano ebe re, harat a?” oluk hin wesi. 62Asogo hin wesimu, at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Ai, an nebe yuat o. An abat daklau wegi ano, at Allah anni aʼbik di aʼge yu aʼge tu aʼge nagatma re, at eragam eʼgik ʼbekhit akhit ʼgain hweriogo weleiktik e, ʼbogorl pam eba en o hena ogola ʼbu agoma henil niagup ani o,” oluk moʼgulesi. 63Asogo moʼgulesimu, is ap Allah eiye aʼge onue ʼgain ano uʼgwarek osum oʼborlma ʼbuktak aʼge derlepsogo hwikhesirik e, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami en at wiak tagokhwe enil hegesa aʼge wene seʼgeksogo uagoluk nopaget yerentarok wolomul. 64At ogola en Allah mi-miarak pasulat onuk wiagap tisokhwe arat henesaʼgo hweligep aʼge en e, honogola en noʼgosogo opogu legep,” oluk moʼgulentesimu, is ebano ʼberlek en e,
“Wene ebam pultik ebe modok woruok o!” oluk moʼgulegisa. 65Asogo moʼgulegisarik e, is ap ebano en was sopuksogo Yesus ebam pogulat e, eneʼgik en il sebelak poluk, ʼgoʼbu eneʼgik eʼgerlikmu en worugulat e,
“Sa en wathebiso no. Moʼgulnentemen da,” oluk moʼgulesi legesema, is ap ʼgaindek ebano onosi Allah owi werik ʼgwelakharok welegesa aʼge en ebe tenak pegesarik ʼgoʼbu eneʼgik en damuk-demaksogoat werigisa.
At Petrus en, “Yesus neperlak o,” oluk elabe tegei wene
(Matius 26:69-75; Lukas 22:56-62; Yohanes 18:15-18, 25-27)
66Asogo tugukhwe re, at Petrus odipmu o hoʼgorlakma oruakma, ap Allah eiye aʼge onue ʼgain ano eragam aʼge hwele mesik waga. 67Wagarik, Petrus ano odoukmu sogwei ereʼgiselat oruakma yethesirik, il ebam pil pil wagarik e, disogo moʼgulesi,
“Hat ogo re, Yesus owi o Nazaret aʼge ano emin denaga legep aʼgeat epegi,” oluk moʼgulesi. 68Moʼgulesimu, at en e, disogo moʼgulesi,
“An neperlak o. Hat egen ai an pobi tegis erlak o,” oluk elabe tegei. Elabe tegeitik e, ebela lok emde ʼbelakma lebagaimu eba en liplau wagarik oruakhwe re, sue ayam iak egei. 69Asogo iak egeimu re, at Petrus ebela emde ʼbelakma eriano oruakma, at hwele ano il pobuk hesiat. Hesirik e, disogo togolik moʼgulentesi,
“At yu re, is enemin denaga laga aʼgeat o,” oluk, is aphwami eba welegesa aʼge ebano moʼgulentesi. 70Asogo moʼgulentesimu re, at en pobuk elabe tegeiyat. Elabe tegeitik il mesik weiyat oruakma en e, is aphwami eba welegesa aʼge ebano en e, disogo togolik moʼgulegisa,
“Hat hebe o Galilea aʼgeat hiege yu re, hebe demat is aʼgeat o,” oluk moʼgulegisema, 71at en e,
“His en e, ap obok ogu legep ai re, ebe an neperlak o. Naik Allah uak! Nepenenat egi holuk e, at enat watnobuak o,” oluk elabe tegei. 72Hoʼbuk ʼbalisokhwe erianoat, sue ayam iak ano pobuk egei. Iak pobuk osokhwe at Petrus en e,
“I. At Yesus en an moʼgulneselat e,
Sue ayam iak naduk uarik e, pobuk u erlak oruakhwe, hat en e,
Yesus neperlak o, oluk heʼgik henaganam elabe togun ani o, oluk moʼgulnesi ano, arat elabe tegis yu o,” oluk ogola eberegeitik e, nge edemu duk-duksogo nge tegei.
Pašlaik izvēlēts:
Markus 14: WUL
Izceltais
Dalīties
Kopēt

Vai vēlies, lai tevis izceltie teksti tiktu saglabāti visās tavās ierīcēs? Reģistrējieties vai pierakstieties