Lukas 20
20
Jesu fullmakt
(Matt 21,23–27; Mark 11,27–33)
1En dag, mens han lærte folket på tempelplassen og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste 2og spurte: «Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt?» #Matt 21,23+ 3Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: 4Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker?» 5De rådslo med hverandre og sa: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 6Men om vi sier: Fra mennesker, da kommer mengden til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.» #Matt 11,9+ 7Derfor svarte de at de ikke visste hvor den var fra. 8Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
Forpakterne og arvingen
(Matt 21,33–46; Mark 12,1–12)
9Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen:
«En mann plantet en vingård og forpaktet den bort til noen vindyrkere, mens han selv reiste ut av landet for lengre tid. #Jes 5,1ff 10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de slo ham og lot ham gå tomhendt bort. #2 Krøn 36,15f 11Likevel sendte eieren en annen tjener; men de slo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. 12Han sendte en tredje, og ham slo de til blods og kastet ham ut. 13Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de sikkert ha respekt for. 14Men da vindyrkerne fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. #Hebr 1,2 15Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel.
Hva skal nå vingårdens herre gjøre med disse forpakterne? #Hebr 13,12 16Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!» 17Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet:#Sal 118,22
Den steinen bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
18Den som faller mot denne steinen, skal skade seg. Men den som steinen faller på, skal bli knust.»#Dan 2,34.44
19De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.#19,47; 22,2
Er det tillatt å betale skatt til keiseren?
(Matt 22,15–22; Mark 12,13–17)
20De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen. #11,54 21De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. 22Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 23Men han merket deres baktanker og sa til dem: 24«Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. 25Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» #Rom 13,7 26De greide ikke å felle ham på noe han sa mens folk hørte på; de bare undret seg over svaret og tidde.
De dødes oppstandelse
(Matt 22,23–33; Mark 12,18–27)
27Noen saddukeere kom til ham; det er de som nekter at det er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål. #Apg 23,8
28«Mester,» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en gift mann dør og ikke har barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. #5 Mos 25,5 29Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde barnløs. 30Den nest eldste giftet seg da med henne, 31så den tredje, og slik med alle sju; men alle døde de barnløse. 32Til sist døde også kvinnen. 33Når de så oppstår, hvem av dem skal da ha henne som hustru? Alle sju har jo vært gift med henne.»
34Jesus svarte dem: «I denne verden tar de til ekte og tas til ekte. 35Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte. 36De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn. #1 Kor 15,42ff 37Men at de døde står opp, det har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. #2 Mos 3,6 38Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.» #Rom 14,8 39Da sa noen av de skriftlærde: «Mester, du svarte rett.» #20,39 svarte rett De skriftlærde, for det meste fariseere, trodde på oppstandelsen, i motsetning til saddukeerne. Se Apg 23,8. 40Og ingen våget å stille ham flere spørsmål.
Hvem Messias er
(Matt 22,41–46; Mark 12,35–37)
41Jesus spurte dem: «Hvordan kan en si at Messias er Davids sønn? 42For David selv sier jo i Salmenes bok:#Sal 110,1; Apg 2,34f+
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
43til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.
44David kaller altså Messias for herre; hvordan kan han da være Davids sønn?»
Advarsel mot de skriftlærde
(Mark 12,38–40)
45Mens hele mengden hørte på, sa han til disiplene: 46«Vokt dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. #Matt 23,1ff; Luk 11,43 47De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.»
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
