Lukas 19
19
Sakkeus
1Han kom til Jeriko og drog gjennom byen. 2Der var det en mann som hette Sakkeus; han var overtoller og svært rik. 3Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke komme til for folkemengden. 4Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor han måtte komme forbi. 5Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.» 6Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. 7Men alle som så det, mumlet forarget og sa: «Han tar inn hos en syndig mann!» #15,2+ 8Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» #2 Sam 12,6 9Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, 10og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.»#Matt 9,13; Luk 5,32; 15,4
Lignelsen om pundene
(Matt 25,14–30)
11Mens de nå hørte på, fortalte Jesus enda en lignelse; for han var nær Jerusalem, og mange mente at Guds rike snart ville komme til syne. 12Han sa:
Det var en gang en mann av høy ætt som skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake. #19,12 Mannen skulle dra bort for å motta kongeverdigheten over landet der han selv bodde. #Mark 13,34 13Han kalte til seg ti av sine tjenere og gav hver av dem ett pund og sa: «Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen.» 14Men hans landsmenn hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: «Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.» #Sal 2,2f
15Da mannen var blitt konge og kom tilbake, kalte han til seg de tjenerne som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent. 16Den første kom fram og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har kastet av seg ti pund.» 17Han svarte: «Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer.» #16,10 18Den andre kom og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har gitt fem pund.» 19Til ham sa kongen: «Du skal være herre over fem byer.» 20Da kom det en som sa: «Herre, her er pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle 21fordi jeg var redd deg. For du er en streng mann, som tar ut penger som du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.» 22Han svarte: «Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. 23Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake?» 24Så sa han til sine menn: «Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti!» 25«Herre,» sa de, «han har jo ti pund.» 26«Ja, men jeg sier: Den som har, han skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.#Matt 25,29+
27Men mine fiender som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned for mine øyne.»
Jesu møte med Jerusalem
(19,28–21,4)
Inntoget i Jerusalem
(Matt 21,1–11; Mark 11,1–11; Joh 12,12–16)
28Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. #9,51+ 29Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! 31Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.»
32De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. #22,13 33Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34«Herren har bruk for den,» svarte de. 35Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. 36Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. 37Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
38«Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!» #Sal 118,26; Luk 2,14
39Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!» 40Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
Jesus gråter over Jerusalem
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den #13,34f 42og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. #5 Mos 32,28f; Luk 8,10 43Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter #Jes 29,3; Esek 21,22 44og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»#Mi 3,12; Luk 1,68; 7,16; 21,6
Mitt hus skal være et bønnens hus
(Matt 21,12–17; Mark 11,15–19; Joh 2,13–16)
45Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der. 46Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»#Jes 56,7; Jer 7,11
47Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien. #21,37; 22,53; 20,19; 22,2 48Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham.
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
