1. Mosebok 15

Herren slutter pakt med Abram

1En tid etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor.» #5 Mos 33,29; Sal 3,4; 5,13; 18,3; 84,12; Jes 41,10 2Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus skal arve mitt hus. 3Meg har du ikke gitt barn,» sa Abram, «og en trell i mitt hus kommer til å arve meg.» 4Da kom Herrens ord til Abram, og det lød så: «Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving.» 5Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» #13,16+ 6Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig.#Rom 4,3; Gal 3,6

7Så sa han til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie.» 8Abram sa: «Herre, min Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eie?» 9Da svarte han: «Hent meg en treårs kvige, en treårs geit og en treårs vær, en turteldue og en dueunge!» 10Abram hentet alt dette til ham, skar dyrene over på midten og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned på de døde dyrene, men Abram jaget dem vekk.

12Da solen var nær ved å gå ned, falt det en dyp søvn over Abram. Redsel kom over ham – et stort mørke. 13Og Gud sa til ham: «Det skal du vite, at dine etterkommere skal bo som innflyttere i et land som ikke hører dem til. De skal trelle for folket der og underkues av det i fire hundre år. #2 Mos 12,40; Apg 7,6 14Men det folket de må trelle for, vil jeg også dømme, og siden skal de dra ut med mye gods. #2 Mos 3,21f; 11,2; 12,35f 15Og du skal gå bort i fred til dine fedre; i en god alderdom skal du gå i grav. 16I det fjerde slektledd skal de komme hit igjen; for amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»#5 Mos 9,4

17Da solen var gått ned, og det var blitt stummende mørkt, viste det seg en rykende ovn, og en flammende lue som fór fram mellom kjøttstykkene. #15,17 en rykende ovn og en flammende lue tegn på Guds nærvær. Sml. 2 Mos 19,16.18. 18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, #15,18 fra Egypterelven til Storelven, Eufrat Så langt nådde Israels rike da det var på det største. Sml. Jos 1,4; 2 Sam 8,3. #12,7+ 19landet som tilhører kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20hetittene, perisittene og refaittene, 21amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

Actualmente seleccionado:

1. Mosebok 15: NO7885BM

Destacar

Copiar