Markus 10
10
“Ap en hwami wogo aʼge emin, hwami en ap wogo aʼge emin, ugonobo modok erlak o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 19:1-12; Lukas 16:18)
1At Yesus en wene asogo moʼgulentesirik e, o eba ukpoluk, o Yudea ʼbi lagarik, ik Yordan etle akhit libaga. Libagama re, aphwami esanat pobuk at eʼbek odoktu wegesema re, wene nin hwedik nan hwedik moʼgulentasu laga ʼgelaʼgeat moʼgulentesi. 2Moʼgulentasumu re, ap Farisi aʼge pema Yesus eʼbek wegesa. Wegesarik e, disogo moʼgulegisa.
“Yesus. Ap en e, hwami wogo aʼge lologo ugonobo elit a? Mia ya,” oluk ebabut ʼbaluogoluk hin wegesa. 3Hin asogo wegesema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“At Musa en e, wene noʼgosogo henesaʼgo weregei no,” oluk egeimu, 4is en e, disogo moʼgulegisa,
“At Musa en, wene nenesaʼgo weriselat e, disogo moʼgulentesi,
Ap mesik en hwami wogo aʼge ukpaigoluk holuk e,
Hwe yu ebe nebit o. Arat ukhebegi o, oluk pelal wokho wogotluk en de, elirat ukpo yo, (Ulangan 24:1-4)
oluk moʼgulentesi,” oluk Yesus moʼgulegisa. 5Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“At Musa en,
Asogo elirat tugulom o, oluk, enesaʼgo wusogo pelal wesi ai re, his henede modok ʼbuk welat moʼgulhontogwiam henesaʼgo holu modok mia ai en, ai enat moʼgulentesi o. 6Asogo moʼgulentesi aʼgeat de, edip pam Allah en aphwami walentesi ai paget e, pelal disogo oluk wogo oruak o,
Ap walhasulat, hwe walhasulat, walentesi o. (Kejadian 1:27, 5:2)
7Ai en, ap en e, aik ia ukpoluk ugwe emin obat welat e,
8is ai, enebe ʼbirenat aʼgeat de, mesik nagat otluk welemak o, (Kejadian 2:24)
oluk egeimu pelal wogo oruak ai en e, pobuk is ai enebe ʼbiren puk. Mesik nagat egesarik oruak o. 9At Allah enat asogo eʼbirek dipsogo enebesirikmu re, is aphwami onuʼgwarek en dedelu re, modok erlak o,” oluk moʼgulentesi. 10Asogo moʼgulentesirik e, at osi iak wogu legesa aʼge ebano emin olema ʼgwi legesarik e, Yesus ebam hin wogulat disogo moʼgulegisa,
“Wene moʼgulentigen ai re, ebe noʼgosogo oluk. Seʼgeksogo ai moʼgulnentemen o,” oluk ebam hin wegesa. 11Hin wegesema, at Yesus en, disogo moʼgulentesi,
“Ap sa en, ugwe wogo aʼge lologo ukpoluk e, hwe mu aʼge wasu holuk e, ugwe naduk aʼge ai il salogo, ugwe pobuk aʼge eʼbirek ʼbabiat tua o. 12Ye, is hwami sa en onogunlak wogo aʼge ukpoluk ap mu aʼge mesik wogenebi lasu holuk e, ʼbabiat tegeirik oruak o,” oluk moʼgulentesi.
“Malik wei aʼge ai neʼbek wemak o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 19:13-15; Lukas 18:15-17)
13At Yesus en, wene asogo moʼgulentesirik oruakma, is aphwami pema en malik wei aʼge Yesus en eʼgik tenontouwagoluk eʼbek wogonoboluk wegesa. Wegesema re, at osi iak wogu legesa aʼge ebano en e, wene yagentigisa. 14Asogo wene yagentigisema, at Yesus en il ontoluk olot het agarik e, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami enebabut is malik eba enebabut ai ʼgelaʼge takpouwa holuk e, Allah en eragam enebasumu eba eiye ema ai en e, malik wei aʼge eba an neʼbek wemak o. Wene ʼbalogup o. 15Sa en, malik wei aʼge Allah en eragam enebasu wene ai wik-wok ʼgwi lagai ai ʼgelaʼge ʼgwi lagai erlak holuk e, ʼgwi louwa modok erlak o, oluk demat moʼgulhentegis o,” oluk moʼgulentesi. 16Asogo moʼgulentesirik e, malik wei aʼge ebano enebe loʼbok agaimu wogenebegeitik e, eʼgik enaʼgul sebelogo, aphwami en enede aganhan enebam pogwi ai ʼgelaʼge, at en e,
“Allah en obaphenebise lemak o,” oluk wogenebegeitik moʼgulentil laga.
Ap mesik aʼge aʼbik aʼge en, Yesus eʼbek waga wene
(Matius 19:16-30; Lukas 18:18-30)
17Wene asogo moʼgulentesirik e, at Yesus o eba en e, ebela ʼbekhit laigoluk lasumu, ap mesik pungtagat eʼbek waga. Wagarik odogorlu pam huragarik e, disogo moʼgulesi,
“Guru nue. Wene moʼgulnentasu legen ai, hat obat o. An noburlal-hoburlal taknobouwak en e, an nebabut noʼgosogo taga leik o,” oluk moʼgulesimu, 18at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Hat op o, oluk moʼgulnigen ai re, no oluk en moʼgulnigen. At mesik op e, erlak o. We, nenaik Allah ematek nak e, op o. 19Wene at en,
Disogo tip, asogo tip, oluk nenesaʼgo weriselat, disogo egeimu oruak o,
Aphwami enebe waronobogup o.
ʼBabi tenentagup o.
Yogorlia wagup o.
Henepenenat onobok ʼbalogup o.
Lalonobogup o.
Henaik henia eniak hologo hau doʼgoksogo waronobogu lomup o, (Keluaran 20:12-16)
oluk nenesaʼgo weregei wene ano hat halugat o,” oluk moʼgulesimu, 20at en e, disogo moʼgulesi,
“Nue. Wene moʼgulnigen ai, ʼberlegat e, an nebe malik wei aʼge pam enat nesaʼgo hwelak poluk hegitsogo taga legi aʼgeat o,” oluk moʼgulesimu, 21at Yesus il ebam poluk ede agarik e, disogo moʼgulesi,
“Hat e, wene mesik nak tu erlak welegen o. Hat yema en laguntik e, haʼge di aʼge yu aʼge ebano ʼberlegat is pema enebam oʼgo ʼbali lu o. Oʼgo ʼbaloguntik e, oʼgo wokhema aʼge ai, is aphwami pema enaʼge erlak aʼge enerlagaik aʼge ai soʼbusogo wogontomup o. Asogo wogentagun holuk e, hat ʼbogorl pam aʼge logat eiye takhobouwa o. Holuk e, asogo arat soʼbusogo wogontoluk e, an neʼberlik noʼgulomok en manup,” oluk moʼgulesimu, 22wene ai esaʼgo hwelegeitik e, aʼge modok aʼbikmu no oluk e, orogole orlouksogo welagarik e, ogola wiak agarik laga. 23Lagama, at Yesus en e, osi iak wogu legesa aʼge ebano il yerentil lagarik e, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami enaʼge aʼbik aʼge Allah en eragam enebasumu eba noʼgosogo ʼgwilo ʼgelaʼgeat o,” oluk moʼgulentesimu re, 24wene moʼgulentesi ai pam onogorlok aʼbik egesa. Onogorlok aʼbik egesema, at Yesus en pobuk disogo moʼgulentesi,
“Nosi. Allah en eragam enebasumu eba re, noʼgosogo ʼgwi lo ʼgelaʼgeat ani o. 25Wam unta ebe lok aʼgeat de, hin ele loʼgwe ʼgwelabumu re, elit sollongsogo ʼgwilo aʼgeat de, is aphwami enaʼge aʼbik aʼge ai Allah en eragam enebasumu eba noʼgosogo ʼgwilo yo. Modok mia o,” oluk moʼgulentesi. 26Asogo moʼgulentesimu, is onogorlok aʼbik egesarik, is-is nak ogulat e, disogo egesa,
“Holuk e, Allah en aphwami salak ʼgelaʼge nak e, elit delonobu hwe,” oluk egesa. 27Asogo egesema, at Yesus il enebam pesirik e, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami en tu re, modok mia aʼgeat de, at Allah en tu re, mia puk. At en di aʼge yu aʼge tu re, elit nak o,” oluk moʼgulentesi. 28Asogo moʼgulentesimu at Petrus en e, disogo moʼgulesi,
“Aʼge re, nis hat heʼberlik noʼgu lomogoluk di aʼge yu aʼge ʼberlegat ukpoluk wegerik hemin noʼgu lege aʼge yu nak e, noʼgorak no,” oluk moʼgulesimu, 29at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Niak demat moʼgulhentaik o. Ap sa en, an ede en, wene op wene yu agai en, owi werik emin, ue ari emin, orokhwi emin, aik ia emin, eiyagai emin, iabuk siok emin, ukpoluk wago holuk e, 30ai ebe loʼbok ebalema re, yogodak ya owi werik emin, arilak emin, orokhwi emin, ia emin, eiyagai emin, iabuk siok emin, aʼbigat 100 ʼgelaʼge wogosokhwe re, aphwami en wiagap pogu lemayat o. Wiagap pogwi oruakma, pobuk o ologun pam tua ai erlige tago holuk e, noburlal-hoburlal wogema o. 31Asogo aʼgeat de, is aphwami o yogodak ononuk oruak aʼge aʼbigat e, pobuk ononuk erlak ema o. Ye, is pema yogodak ononuk erlak oruak aʼge ai, ononuk oruak ema o,” oluk moʼgulentesi.
“An watnobua o,” oluk eʼgik ʼbirenam moʼgulentesirik en, pobuk henaganak aʼge moʼgulentesi wene
(Matius 20:17-19; Lukas 18:31-34)
32Pobuk e, at Yesus en asogo moʼgulontoluk e, osi iak wogu legesa aʼge emin o Yerusalem ʼbi louwogoluk, ebelaʼgwe ʼbugulat e, at Yesus ebela naduk lasumu, at osi ebano onogorlok agarik e, erliktigisa. Ye, is aphwami pema ogo eneʼberlik ʼbugulat onogorlok egesayat. Asogo onogorlok egesarik, ʼbigisa ʼbigisa is ap enebe 12 ebano enematekma ʼgeksogo wogonoboluk ʼbiselat e, at en e, disogo moʼgulentesi,
“An pobuk disogo taknobogulat, asogo taknobogulat, tua ani o,” oluk moʼgulentil ʼbi laga. 33Asogo moʼgulentasulat e, disogo moʼgulentesi,
“Nosi o. Nis yogodak o Yerusalem ʼbugu lege o. Arat ʼbi lulmu en e, an abat daklau wegi ano re, ap en yoʼgo louwarik, an nebe is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin, eneʼgik pam nobouema ap logon en watnobuagoluk wene nebam poluk e, is en is ap oʼborl oʼgwe aʼge eneʼgik pam nobouwa o. 34Asogo nobouema re, is en eniak esegen yaknogulat, was nebam pogulat, ʼgoʼbu lagalʼbisok watnobugulat, tuarik e, nebe arat watnobua o. Watnobuema e, agauwa ʼbiren werak weleiktik en, henaganak aʼge en nelaluk eik ani o,” oluk moʼgulentesi.
Yakobus Yohanes eʼbirek Yesus ebam mesik ʼgonu moʼgulegisa wene
(Matius 20:20-28)
35Yesus en wene asogo moʼgulentesirik oruakma re, ap Zebedeus eiyagai Yakobus Yohanes eʼbirek Yesus eʼbek horoksogo wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nue. Nis en mesik ʼgonu moʼgulhomulmu re, hat en taknenebanogoluk heʼbek wege o,” oluk moʼgulegisa. 36Asogo moʼgulegisema, at en e, disogo moʼgulentesi,
“An en noʼgosogo takhonobouwagoluk henagai en wegep,” oluk moʼgulentesimu, 37is en e, disogo moʼgulentigisa,
“Hat pobuk ʼgain Honuk Logo aʼge oroguntik tagoma, aphwami en erlikhobogu lema ai erlige re, nenemin ʼgainat wolomul en e, nis mesik heʼgik ʼbekhit akhit, ye, mesik heʼgik hware akhit, welemagoluk ediknenebanogoluk wege o,” oluk moʼgulegisema, 38at en e, disogo moʼgulentesi,
“ʼGonu moʼgulnigep ai re, wene ebe heneperlak welat moʼgulnigep o. An di obotut yu obotut taknobouwa ai re, his asogo takhonobo elit epegep?” u ʼgelaʼge re,
“An negeik neʼgak naik ai re, his elirat no epegep? Ye, ik olomu ʼbelabonobogwi ʼgelaʼge ʼbelapnobua ai re, his elirat ʼbelaphonobu epegep?” oluk ebam elitsogo moʼgulentesimu, 39is en e,
“Elit noat o,” oluk moʼgulegisema, at en e, disogo moʼgulentesi,
“An di obotut yu obotut taknobouwa ai ʼgelaʼge, his asogoat takhonobouwa o. Ye, ik olomu ʼbelabonobogwi ʼgelaʼge, an ʼbelapnobua ai re, his asogoat ʼbelaphonobuayat o. 40Aʼgeat de, hat mesik en an neʼgik ʼbekhit akhit, ye, hat mesik en neʼgik hware akhit nemin ʼgainat wolomogoluk, an en edikhonobo re, mia o. We, pageat Allah ogola en e,
Is welemagoluk pulogo enebesi aʼgeat onobouwa o, oluk epesi aʼge ai oruak ani o,” oluk moʼgulentesi. 41Asogo moʼgulentesimu re, at Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano pema akhit enebe 10 enesaʼgo hweligisarik e, onolot het Yakobus Yohanes eʼbirek enebam pegesa. 42Onolot het asogo enebam pegesema re, at Yesus en enebe ʼberlegat odoktuagoluk worlentesimu odoktigisema disogo moʼgulentesi,
“Nosi. Is aphwami oʼborlma aʼge onuelak pemerintah aʼge en,
Honuelak ʼgaindek e, nisat o, oluk, mep lik-lagaksogo tagonobogulat, ye, is ap ʼgaindek ai en, set eʼgin-peʼginsogo moʼgulontogulat, togwi ai henaluk. 43-45Aʼge re, his en is togwi ai ʼgelaʼge asogo tugulom modok erlak o. An abat daklau wegi ano re, his aphwami en an neragam aʼge wolorogup en wegi erlak o. Aʼgeat de, an his heneragam aʼge welat his henebe herle hettak ʼgelaʼge welegep aʼge ai henebe esanat herle hebilhenebigoluk anat watnobuagoluk wegi ai o. Ai en e, his agaikhen ap sa en,
An onue ʼgainat eik o, oluk epasu holuk e, honorat emak o. Ye, his agaikhen ap sa en,
An nonuk logoat eik o, oluk epasu holuk e, at ebe his ʼberlegat heneragam aʼgeat emak o,” oluk moʼgulentesi.
Bartimeus il hopnik aʼge obaptegei wene
(Matius 20:29-34; Lukas 18:35-43)
46At Yesus ebe emin, osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, wene asogo il il ʼbi lagalat, o Yerikho seli eragam oʼgwe ʼbi legesarik e, ukpoluk libagaimu re, aphwami enebe pema esanat eneʼberlik libegesa. Libagaimu re, ap Timeus omlogo onuk Bartimeus il hopnik aʼge di aʼge yu aʼge emde ʼgonu wiak ese laga aʼge ai ebela pam hweriogo oruakma libegesa. 47Libegesema aphwami en e,
“Yesus owi o Nazaret aʼge ano wago yo,” oluk egesema re, at ap ano esaʼgo hwelegeitik e, iak loksogo Yesus disogo moʼgulesi,
“Yesus Daud en dogoʼgwe aʼge nue a! Hede niemen a,” oluk moʼgulesimu, 48is aphwami esan ebano en e,
“Hiak o,” oluk wene yagegisa aʼgeat de, pobuk ebenagaikmu at iak loksogoat disogo moʼgulesi,
“Daud en dogoʼgwe aʼge nue a! Hede niemenat a,” oluk moʼgulesimu, 49at Yesus ebe eriano inagarik e, aphwami ebano disogo moʼgulentesi,
“Ap ai wemagoluk worlhemit o,” oluk moʼgulentesimu, is en e, worlhugulat e, disogo egesa,
“Yesus en worlhiasu ai re, hogola hagai haguntik inemen o,” oluk moʼgulegisa. 50Asogo moʼgulegisema re, osum oʼborloma ʼbuktak aʼge ano noʼgorlogo ukpoluk e, uwarek perleneat inagarik e, Yesus eʼbek waga. 51Wagama, at en e, disogo moʼgulesi,
“An en noʼgosogo takhobouwagoluk moʼgulnigen,” oluk hin wesimu re, at ap il hopnik aʼge ano en e, disogo moʼgulesi,
“Nue. Nil obapnebinogoluk moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesimu, 52at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Hede nebam heʼberigen ai en e, op egen o. Holuk e, lak o,” oluk moʼgulosokhwe erianoat, il hopnik aʼge ano op agarik e, Yesus ebelaʼgwe lasumu eʼberlik eminat legesa.
Currently Selected:
Markus 10: WUL
Highlight
Share
Copy

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in