YouVersion Logo
Search Icon

Peragenebesi 5

5
At Ananias Safira e’birek en wiak tigisa wene
1At Barnabas en asogo pou waga a’geat de, ap mesik onuk Ananias ugwe Safira e’birek en ono’gwiang mesik eiye oruakma is aphwami mu a’ge enebam uang o’go wegesa. 2Wegesarik e, Ananias ano ugwe e’birek en e,
“Disogo tuok,” oluk egesa a’ge ugwe ano alugat oruakhweat de, ogun en uang ebano ado pema onu’gwarek paget pagathorloluk e, pema nak is ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano ene’gigem pou wegesa. 3Pou wagama, at Petrus en e,
“Ananias. Iblis en hede ’gagalegeimu Allah Arogun lalogo ’gwiang o’go wegen a’ge pema me’gisogo hu’gwarek paget pagathorloluk wegen ai nopaget. 4’Gwiang ai hat en is mu a’ge enebam o’go owan wo erlak oruakhwe, hat ho’gwiang a’geat de, is mu a’ge wogentigenma o’go pegesa a’ge ai hat en a’geat o. A’geat de, asogo hede opoluk tigen ai nopaget. Hiak eseiyat lalogo e’gen ai, nis aphwami mo’gulnentigen puk. At Allah at laligen ai o,” oluk mo’gulesi. 5Asogo mo’gulosokhwe, wene ano, at Ananias esa’go hwelegeitik e, omuat erle’galogo ’bulak ti lagarik lebeksogo waraga. Waragama re, is aphwami enebe esanat wene aga a’ge ano, enesa’go hweligisarik e, onogorlok a’bik aga. 6Asogo waragama, is ap souwe a’ge ebano ’gwigisarik e, ebe werak ano sum pam e’girlogo woluk libegesarik, ’gwiang palogo selak pei legesa. 7Werak woluk libegesema, 3 jam ’gela’ge il weiyat oruakma en, at Ananias ugwe wene aga a’ge ano eperlagat welagarik e, wongsogoat ’gwegei. 8’Gwegeimu, at Petrus en e,
“’Gwiang his en a’ge ai o’go re, yu hwerliat wokhentigisa no? Dokhumsogo mo’gulnemin da,” oluk mo’gulesimu, at en e,
“I o. Ai hwerliat woknentigisa o,” oluk mo’gulesi. 9Asogo mo’gulesimu, at Petrus en e,
“His hogun he’biregat, wene
Disogo tuok, oluk egeptik en Nenaik ’gain Onuk Logo a’ge Allah Arogun ebabut ’baluogoluk tigep ai nopaget. Hat hogun ebe werak ’gwiangma sali legesarik, hat ogo asogoat wokhoboluk libomogoluk wagalat, onoyuk o’borlogouk odipmu wagai otlu hesa’go hwelin o,” oluk mo’gulesi. 10Asogo mo’gulosokhwe erianoat Safira ano omuat Petrus eragam erle’galogo ’bulak ti lagarik ebe lebeksogoat waraga. Waragarik oruakma, is ap souwe ebano ’gwigisarik, enil ’gwelakholuk e, ebe werak ano woluk ogun sali legesema eragam ebano sali legesa. 11Wene asogo agama re, is Allah eiyagai a’ge ’berlek emin, ye, is aphwami pema enesa’go hweligisa a’ge ’berlek emin, onogorlok a’bik aga.
Yesus osi en elalin tu puk a’ge tagonobogu legesa wene
12Is ap Yesus en enebe yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano aphwami esanat enemin welat e, wene aphwami en pobi tuagoluk elalin tu puk a’ge tagonobogu legesa. Tagonobogulat e, is Allah eiyagai enebe ’berlegat enede mesigat welat, enebe Allah owi werikmu o sorlo’bon onuk Salomo osorlo’bonma odoktogu legesa. 13Odoktogumu re, is aphwami esanat ebano en erligonobogu legesa. Asogo a’geat de, is aphwami we a’ge en is ene’bek ’gwilo onogorlok welegesa. 14Oruakhwe re, is Allah eiyagai egesa a’ge oruakma re, is logon ap et, hwami et, onogola en e,
“Nonue ’gain Onuk Logo a’ge demat o,” oluk enede at ebam he’berik poluk, is enemin la’buksogo enebe modok a’bigat logetil legesa. 15Asogo logetil legesema re, is aphwami ou wogu legesa a’ge, pema e delak a’ge pam onobogulat, pema erlis demak a’ge pam onobogulat, toluk e, Petrus wagoam arogun enebam hegit ago holuk e, selang uagoluk, ebela pam onobou waga legesa. 16Asogo tugukhwe re, is aphwami onowi o Yerusalem esa’go’gwe a’ge etleba en wagalat, is pema ou wogu legesa a’ge emin, mu’gat enebabut wiak a’ge onogola ’goluk welat enede ’balaga legesa a’ge emin, wogonoboluk ene’bek waga legesayat. Wogonoboluk wagaiam e, enebe ’berlegat obabonobogu legesa.
At Yesus en peragenebesi a’ge ebano is aphwami en, di obotut yu obotut tagonobogu legesa wene
17-18Asogo tagenebegesema, ologun pam e, is ap Allah eiye onue ’gain a’ge osi enebe ’berlegat enemin, is ai re, aphwami Saduki a’ge eniak wogu legesa a’ge, Yesus en is enebe yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano asogo togwiam enebam ’bou togu legesa. Asogo ’bou togu legesarik, enebe tenagonoboluk e, o aphwami ene’gik herle wusogo onobogumu ebano enebegesa. 19Onobogwiam oruakma re, malaikat nonue ’gain Onuk Logo a’ge en yo’go ’belagonobou wago a’ge ebano mesik huba’go ’bu agarik e, o aphwami ene’gik herle werak onobogumu ebano, ’goduk lerak a’ge husogo-hasogo poluk enebe wogonoboluk liplau waga. 20Wogonoboluk liplau wagarik, at en mo’gulentasulat e,
“His henebe Allah owi werikmu lu o. Eba ’gwilaguptik edik welat e, wene op wene henebe henelaluk welat ’get mu a’geat tugulom wene ai ’berlegat mo’gulentai lu o,” oluk mo’gulentesi. 21Asogo mo’gulentesimu re, enesa’go holholuk, o dakha osokhwe, Allah owi werikmu ’gwigisarik wene mo’gulontogu legesa. Asogo mo’gulontogukhwe re, is ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano osi enemin en ap enarluedek Israel a’ge wene edip ’belo’gogu legesa a’ge ’berlegat, yo’go enebegesarik enebe odoktak poluk, onosi logon en e, is Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ene’gik herle werak enebegesa a’ge ano wogonoboluk wemagoluk, o enebegesema ano peragenebegesa. 22Asogo peragenebegesema, is ebano legesema re, is ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano ene’gik herle wusogo onobogumu ebano enebe erlakma. Enebe erlak en togolik wegesarik e, is ap ebano disogo mo’gulentigisa,
23“O aphwami ene’gik herle werak onobogumu ano, ’goduk ningsogo lerak oruakhwe, herle werak a’ge enebe lebema no oluk, ap ’goduk pam ’gagalak welagai a’ge ebano enebe oruakma lege o. Legerik, nenebe ’gwige ’gal e, olema is ap ebano enebe erlakma o,” oluk mo’gulentigisa. 24Mo’gulentigisema re, is ap Allah owi werik ’gwelakharok welegesa a’ge ebano emin, Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek ebano enemin en e,
“Is ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano no’gosogo agama en egesa,” oluk enede nalagarik,
“Pobuk no’gosogo ema logwe,” oluk enede perik welegesa. 25Asogo enede perik oruakma, ap mesik wagarik e,
“Malik logwe. His ap ene’gik herle wusogo enebegep a’ge ebano re, Allah owi werikmu edik welat, aphwami a’bigat wene mo’gulontogwi o,” oluk mo’gulentesi. 26Asogo mo’gulentasu lagama re, at ap ’gain Allah owi werik ’gwelakharok welaga a’ge ano osi enemin legesarik e, is ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano wogonoboluk wegesa. A’ge re, wogonoboluk womogoluk onogola en e,
“Aphwami esan en Yesus osi erlele wokho nis helep pam watnonobuano,” oluk onogorlok en eniak ningsogoat wogonoboluk wom erlak. We, lioksogo wogonoboluk wegesa. 27Wogonoboluk wegesarik, ap wene edip ’belo’gogu legesa a’ge ebano ’burl ene’gerlakma edigenebegesa. Asogo onoboluk e, at ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano en e, wene disogo mo’gulentesi,
28 # Mat. 27:25 “His en ap ai onuk ’balogo re, wene mo’gulentagup o, oluk nis en henesa’go opsogo werige a’ge anoat de, his en wene ai wiyalogo mo’gulontogu legepma re, aphwami o Yerusalem a’ge yema ’berlegat enaluk aga ai re, at ap ai werigisa pam, wene nis nenebam pouwogoluk ogu legep hegi o,” oluk mo’gulentigisa. 29Asogo mo’gulontogu legesema, is Petrus lak, Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano en e,
“Nis e, aphwami a’ge eniak hologo tu erlak, Allah iak aiat hologo tu o. 30His en Yesus ebe tenak pegeptik e pam edikpoluk werigep ano, nene’balak en at Allah eragam ’goluk erliktogu legesa a’ge ano enat togolik elalugaptegeimu oruak o. 31Elalugaptegeimu oruak ai, aphwami Israel a’ge wiak togwi a’ge ai ukpoluk enebabut heberlumu re, Allah en is wiak togwi a’ge ai erlagapsogo ukpou wagoluk, Yesus ebe elalugaptegeitik e, at ebe nonue ’gain Onuk Logo a’ge welat delnenebise lemagoluk e’gik ’bekhit akhit eragam edikpesimu oruak ai o. 32Asogo tegei oluk nis nenil dokhumsogo hegerik e,
Demat, oluk mo’gulhontogu lege o. Aphwami Allah iak hologo togu lege a’ge, at Arogun woknentasu ai nenemin enat wene ai mo’gulhontogu lege o,” oluk mo’gulentesi.
33Asogo mo’gulentesimu re, is onolot het a’bik agarik e, ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano waronobuogoluk tigisa. 34Waronobuogoluk tigisa a’geat de, ap mesik is ap Farisi a’ge onowene tenak welat, is enemin wene edip ’belo’gogu legesa a’ge onuk Gamaliel. At ai wene Allah en nenesa’go weregei wene ano mo’gulentasuam, aphwami ’berlek en,
“At op o,” oluk hau do’goksogo worogu legesa a’ge. At ai inagarik e, disogo mo’gulentesi,
“Ap ene’gik herle werak a’ge yu, lodu nak odipmu welemagoluk lebigenebemit o,” oluk mo’gulentesi. 35Asogo mo’gulentesimu lebigenebegesema re, at en wene disogo mo’gulentesi,
“His ap Israel a’ge narilak. Ap ai no’gosogo tagonobul epegep. Henede opsogo eberak poluk en tu o. 36Nadugat, ap mesik onuk Teudas inagarik e,
’Gain anat o, oluk egeimu, ap esanat enebe 400 ’gela’ge at eragam ’gwigisarik e’berlik denaga legesa. Asogo a’geat de, at ebe werigisema, osi at eragam ’gwigisarik e’berlik denaga legesa a’ge ebano ’bullak-hallak libegesema re, at en,
Disogo tuok, oluk ese laga a’ge wene ano erlagat aga. 37Erlak agama re, pobuk ’gaindek pemerintah a’ge en aphwami enebe wenakho ononuk ’baluogoluk togwiam e, ap mesik owi o Galilea a’ge, onuk Yudas inaga. Inagarik e, aphwami esanat enede ’gagalegeimu re, at eragam ’gwigisarik e’berlik denaga legesa. A’ge re, at ebe werigisayat. Werigisema, osi eragam ’gwigisarik e’berlik denaga legesa a’ge ’bullak-hallak libegesa ai o. 38-39Holuk e, wene yogodak yu paget e, an en wene mesik henesa’go werik. His en ap ai disogo yusogo mesik tagenebagup. Wene is en mo’gulontogulat tagonobogwi ai, edip is aphwami en holuk e, wene ai erlak ema o. A’geat de, wene ai edip Allah at holuk e, his en is mabenabonobo a’geat de, mia ema o. Asogo mia agoam e, his en Allah emin weim obu ’gela’ge ema no oluk e, ugenebemit o,” oluk enede sebelegei. 40Enede sebelegeimu, is ap Yesus en yo’go onoboluk peragenebesi a’ge ebano worlontogwiam ’gwigisema re, ’go’bu warenebegisarik en,
“Yesus ano onuk ’balogo, wene pobuk asogo mo’gulontogu lorogup o,” oluk enesa’go wusogo lebigenebegesa. 41Lebigenebegesema, is ap wene edip ’belo’gogu legesa a’ge ebano ugonoboluk libegesarik e, is-is nak ogulat e,
“Allah en e,
His Yesus onuk paget aphwami en,
His wiak, oluk wene yakhontoma re, elit, oluk ogola epesi hegitsogoat wene yaknentigisa ai op o,” oluk onogola enagai hil-hil libegesa. 42Libegesarik, is ano en Allah owi werikmu ’gugulat, aphwami onowi lo’gwe ’gugulat, tugulat e,
“Allah en e,
Ap mesik en aphwami delhonobuagoluk yo’go poluk perakpou weik, egei ano, ebe Yesus aiat o,” oluk Yesus en tegei a’ge wene, op wene ano mo u erlakma en hwedik-hwadigat mo’gulentil denaga legesa.

Currently Selected:

Peragenebesi 5: Wul

Highlight

Share

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in