<div class="version vid29 iso6393nob" data-vid="29" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="GEN.2">
 <div class="label">2</div><div class="p"> 1S&#229; var himmelen og jorden fullf&#248;rt, med hele sin h&#230;r. 2#2 Mos 20,11; 31,17; Hebr 4,4#2,2 den sjuende dagen =fester og h&#248;ytider, sabbaten. Den sjuende dagen fullf&#248;rte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.</div><div class="s">Mennesket i Edens hage</div><div class="p"> 4 # 2,4 historien Samme hebr. ord er ellers oversatt med &#171;slektshistorien&#187;. Jf. 5,1; 6,9; 10,1. Herren Guds hellige navn ble p&#229; hebr. skrevet med konsonantene JHWH. Ved opplesning ble navnet ikke uttalt, men erstattet av ordene for &#171;Herren&#187; eller &#171;Gud&#187;. =Guds navn. Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, p&#229; den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5Det fantes ikke en busk p&#229; jorden, og enn&#229; hadde ingen plante spirt fram p&#229; marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne p&#229; jorden, og det var ingen mennesker til &#229; dyrke den. 6#2,6 kilde Ordet gjengis i noen oversettelser med &#171;damp&#187; eller &#171;t&#229;ke&#187;. Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7#1,27; 1 Kor 15,45ff#2,7 mennesket, jorden P&#229; hebr. heter &#171;menneske&#187; adam og &#171;jord&#187; adamah. levende skapning kan ogs&#229; oversettes &#171;sjel&#187;. Ordet betegner her mennesket som helhet. Samme uttrykk brukes om dyr og fisker i 1,20.21.24.30. Da formet Herren Gud mennesket av st&#248;v fra jorden. Han bl&#229;ste livspust i nesen p&#229; det, og mennesket ble en levende skapning.</div><div class="p"> 8 # 2,8 i gammel tid kan ogs&#229; oversettes &#171;i &#248;st&#187;. Eden Navnet ligner et hebr. ord for &#171;glede&#187;. I =Septuaginta kalles hagen paradeisos, derav v&#229;rt &#171;paradis&#187;. Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9#Ordsp 3,18; &#197;p 2,7; 22,2 Og Herren Gud lot alle slags tr&#230;r vokse opp av jorden, forlokkende &#229; se p&#229; og gode &#229; spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.</div><div class="p"> 10En elv g&#229;r ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11#2,11 Havila i Arabia. Jf. 25,18; 1 Sam 15,7. 2,11&#8211;14 Pisjon, Gihon, Hiddekel paradis-elver; de to f&#248;rste lar seg ikke identifisere sikkert, den tredje er Tigris. Den f&#248;rste heter Pisjon. Det er den som g&#229;r rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12#2,12 bedolah-kvae et slag velluktende harpiks. Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13#2,13 Kusj afrikansk land og folk s&#248;r for Egypt, langs Nilen. Jf. 10,6&#8211;8; Est 1,1; Jes 18; Jer 13,23. Den andre elven heter Gihon. Det er den som g&#229;r rundt hele landet Kusj. 14Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som g&#229;r &#248;st for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.</div><div class="p"> 15S&#229; tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til &#229; dyrke og passe den. 16Og Herren Gud ga mennesket dette budet: &#171;Du m&#229; gjerne spise av alle tr&#230;rne i hagen. 17#Rom 6,23 Men av treet til kunnskap om godt og ondt m&#229; du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du d&#248;.&#187;</div><div class="p"> 18 # Fork 4,8f Da sa Herren Gud: &#171;Det er ikke godt for mennesket &#229; v&#230;re alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.&#187; 19Herren Gud formet alle dyr p&#229; marken og alle fugler under himmelen av jord. Han f&#248;rte dem til mennesket for &#229; se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.</div><div class="p"> 21Da lot Herren Gud en dyp s&#248;vn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kj&#248;tt. 22#1 Kor 11,8; 1 Tim 2,13 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han f&#248;rte henne til mannen.</div><div class="p"> 23 # 2,23 Den hebr. teksten har her et ordspill: &#171;Mann&#187; heter isj, &#171;kvinne&#187; isja. Da sa mannen:</div><div class="q1">&#171;N&#229; er det bein av mine bein</div><div class="q1">og kj&#248;tt av mitt kj&#248;tt.</div><div class="q1">Hun skal kalles kvinne,</div><div class="q1">for av mannen er hun tatt.&#187;</div><div class="m"> 24 # Matt 19,5; Ef 5,31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal v&#230;re &#233;n kropp.</div><div class="p"> 25 # 3,7 Begge var nakne, b&#229;de mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.</div><div class="b"></div>
 </div>
 </div>
</div>

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies). © 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.

Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid HERREN Gud hadde laget jorden og himmelen. Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For HERREN Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
Da sa HERREN Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.

Feti si 1. Mosebok 2