Популярні біблійні вірші з Første Mosebok 22

Поділитись

Abraham kalte dette stedet: «Herren sørger for oss». Ennå blir plassen kalt: «Fjellet der Herren ser til oss.»

Etter dette satte Gud Abraham på prøve: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.» Da sa Han: «Ta med deg den eneste sønnen din, Isak, som du elsker, og dra til Morialandet. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene. Jeg skal si deg hvor det skal skje.»

Men Herrens Engel ropte til ham fra Himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Og han svarte: «Ja, jeg hører deg.» Han sa: «Ikke drep gutten eller gjør ham noe. For nå vet Jeg at du vil være lydig mot Gud. Du ville ikke en gang spare din eneste kjære sønn for Guds skyld.» Da så Abraham opp, og så at like i nærheten var det en vær som satt fast i et kratt etter hornene. Den ofret Abraham som brennoffer i stedet for sin sønn.

Så tok Abraham veden til brennofferet, og lot Isak bære den. Selv tok han med ilden og kniven, og så gikk de to sammen. Men Isak sa til faren: «Far!» Abraham svarte: «Ja, sønnen min?» Så sa Isak: «Vi har ild, og vi har ved, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham sa: «Min sønn, Gud vil selv finne lammet som skal ofres og brennes.» Så gikk de videre sammen. Så kom de til stedet der Gud hadde sagt det skulle skje. Abraham bygde et alter og la veden på plass. Så bandt han Isak og la ham på alteret, oppå veden. Abraham tok fram kniven og rakte ut hånden for å ofre sønnen sin.

For andre gang ropte Herrens Engel fra Himmelen til Abraham: «Jeg har lovet meg selv, sier Herren, at fordi du var villig og ikke sparte din egen sønn, det eneste barnet ditt, skal Jeg velsigne deg rikt og gjøre slekten din stor. Den skal bli like tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strender. Slekten din skal overvinne sine fiender. Gjennom slekten din skal alle folkeslag på jorden bli velsignet, fordi du var lydig mot det Jeg sa til deg.»

Etter dette satte Gud Abraham på prøve: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.» Da sa Han: «Ta med deg den eneste sønnen din, Isak, som du elsker, og dra til Morialandet. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene. Jeg skal si deg hvor det skal skje.»

Men Herrens Engel ropte til ham fra Himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Og han svarte: «Ja, jeg hører deg.» Han sa: «Ikke drep gutten eller gjør ham noe. For nå vet Jeg at du vil være lydig mot Gud. Du ville ikke en gang spare din eneste kjære sønn for Guds skyld.» Da så Abraham opp, og så at like i nærheten var det en vær som satt fast i et kratt etter hornene. Den ofret Abraham som brennoffer i stedet for sin sønn.

For andre gang ropte Herrens Engel fra Himmelen til Abraham: «Jeg har lovet meg selv, sier Herren, at fordi du var villig og ikke sparte din egen sønn, det eneste barnet ditt, skal Jeg velsigne deg rikt og gjøre slekten din stor. Den skal bli like tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strender. Slekten din skal overvinne sine fiender. Gjennom slekten din skal alle folkeslag på jorden bli velsignet, fordi du var lydig mot det Jeg sa til deg.»

Så tok Abraham veden til brennofferet, og lot Isak bære den. Selv tok han med ilden og kniven, og så gikk de to sammen. Men Isak sa til faren: «Far!» Abraham svarte: «Ja, sønnen min?» Så sa Isak: «Vi har ild, og vi har ved, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham sa: «Min sønn, Gud vil selv finne lammet som skal ofres og brennes.» Så gikk de videre sammen. Så kom de til stedet der Gud hadde sagt det skulle skje. Abraham bygde et alter og la veden på plass. Så bandt han Isak og la ham på alteret, oppå veden. Abraham tok fram kniven og rakte ut hånden for å ofre sønnen sin.