Johannes’ evangelium 11
11
Lasarus dør
1-3En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania, sammen med søstrene sine Marta og Maria. Dette var den samme Maria som senere salvet Jesus med en velduftende olje og tørket føttene Hans med sitt eget hår. Nå var broren deres, Lasarus, blitt syk. Derfor sendte søstrene bud på Jesus og sa: «Herre, vår bror og Din venn som Du er så glad i, er blitt alvorlig syk.»
4Men da Jesus hørte det, sa Han: «Han skal ikke dø av denne sykdommen. På grunn av denne sykdommen skal det bli synlig for alle hvor fantastisk stor og mektig Gud er. Gud Far og Jeg, Guds Sønn, skal få ære på grunn av denne sykdommen.»
5-8Marta, Maria og Lasarus var gode venner av Jesus, og Han elsket dem. Likevel var Han fremdeles to dager på dette stedet før Han sa til disiplene sine: «Nå må vi dra tilbake til Judea igjen!» Men disiplene protesterte forsiktig: «Kjære Jesus, det er jo ikke lenge siden jødene forsøkte å steine Deg i Judea! Vil Du risikere å dra dit igjen?»
9-16Jesus svarte: «Det finnes ting som må gjøres! Det er viktig å velge det rette tidspunktet for å gjøre det. Akkurat nå sover vår venn Lasarus, men Jeg må dra for å vekke Ham.» Men disiplene svarte: «Herre, hvis han har sovnet, vil han nok bli frisk igjen.» Men Jesus hadde ikke snakket om vanlig søvn, slik disiplene trodde, Han mente at Lasarus var død. Derfor sa Jesus det rett ut til dem: «Lasarus er død. For deres skyld er Jeg glad vi ikke var hos Lasarus da det skjedde, for nå kan troen deres bli styrket. La oss gå til Ham.» En av disiplene, Tomas – også kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
Oppstandelsen og livet
17-19Da Jesus kom til Betania, hadde Lasarus allerede ligget i graven i fire dager. Betania lå ikke langt fra Jerusalem, bare tre kilometer unna.
Derfor hadde mange av jødene kommet for å være sammen med Marta og Maria, og for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20-23Med det samme Marta hørte at Jesus var i nærheten, gikk hun Ham i møte, mens Maria satt igjen i huset. Da Marta møtte Jesus, sa hun: «Kjære Jesus, hvis Du hadde kommet før, hadde ikke broren vår vært død nå! Men det trenger ikke være for sent, for jeg vet at uansett hva Du ber Gud om, så vil Han gi Deg det.» Jesus svarte henne: «Broren din skal stå opp igjen.»
24-27Marta svarte: «Ja, jeg vet at han skal stå opp igjen til et evig liv i Himmelen.»
Men da sa Jesus til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. Den som lever og velger å tro på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Hun sa til Ham: «Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, som er kommet til vår verden.»
Døden – den siste fiende
28-30Da Marta hadde sagt dette, gikk hun tilbake til Maria, tok henne til side og hvisket til henne: «Du må komme, Mesteren er på vei, og Han spør etter deg.» Maria reiste seg med en gang hun hørte dette og gikk ut for å møte Jesus. Han var fortsatt på det stedet hvor Marta hadde møtt Ham utenfor byen.
31-32Inne i huset var det mange som var sammen med Maria for å trøste henne. Da de så at hun reiste seg brått og gikk ut, fulgte de etter henne, for de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. Men Maria gikk ikke til graven – hun gikk dit hvor Marta hadde sagt at Jesus var. Da Maria kom fram til Jesus, falt hun sammen ved føttene Hans og sa: «Kjære Jesus, dersom Du hadde vært her, hadde ikke broren vår vært død.»
33-35Da Jesus så hvordan hun og alle de som var sammen med henne, gråt over Lasarus, ble Han opprørt i sin ånd og rørt. Han spurte dem: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se!» Da gråt Jesus.
36-37De som sto rundt Ham, sa til hverandre: «Se hvor høyt Han elsket ham!» Men noen av dem sa også: «Kunne ikke Jesus, Han som helbredet den blinde, også ha gjort det slik at Lasarus hadde sluppet å dø?»
Lasarus vekkes opp
38-40Da Jesus kom bort til graven, ble Han igjen opprørt. Graven var en hule, og foran den lå det en stor stein. Jesus sa: «Ta bort steinen!» Men Marta sa: «Herre Jesus, han har vært død i fire dager allerede. Det kommer til å lukte forferdelig!» Men Jesus sa til henne: «Sa Jeg ikke til deg at hvis du har tro på at Gud kan gjøre store ting, skal du få se hvor fantastisk herlig Gud er?»
41-42Da rullet de steinen bort. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa høyt: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet jo at Du alltid hører Meg, men for at alle som står her, skal bli overbevist og tro at det er Du som har sendt Meg, sier Jeg dette.»
43-44Da Han hadde sagt dette, ropte Han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da skjedde det at Lasarus, som hadde vært død, våknet til liv! Han kom ut og var bundet inn i stoffremser og likklær på både hender og føtter. Over ansiktet hadde han en klut. Jesus sa til dem: «Ta av ham tøystykkene så han kan bevege seg!»
Én må dø for alle
45-48Mange av de jødene som var kommet til Maria, og som hadde sett dette, kom nå til tro på at Jesus var Guds Sønn. Men noen av dem ble provosert av det som hadde skjedd, og gikk av sted til fariseerne og fortalte hva Jesus hadde gjort.
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske råd for å diskutere hva de skulle gjøre. De sa: «Hva skal vi gjøre med denne Jesus? Han gjør så mange tegn og under.
Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle snart begynne å tro på Ham. Da vil vi miste all innflytelse, og romerne vil komme til å ta fra oss både Jerusalem og den tilliten vi har hos folket.»
49-52Men presten Kaifas, han som var øversteprest dette året, ble fylt av en profetisk ånd, og derfor sa han til dem: «Dere forstår ingenting av det som nå skjer! Det er bedre for oss alle at ett menneske dør enn at hele folket skal gå fortapt.»
Dette sa han ikke av seg selv, men siden han var øversteprest, lot Gud ham profetere at Jesus skulle dø for folket. Han profeterte også at Jesus skulle samle alle dem som var Guds barn, og som var spredt omkring, og Han skulle gjøre dem til ett.
53-54Fra den dagen av var de religiøse lederne fast bestemt på at de skulle få Jesus drept. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst rundt blant jødene, men dro i stedet derfra til en by som heter Efraim, som lå like ved ørkenen. Der holdt Han seg sammen med disiplene sine.
55-56Nå var det ikke lenge til jødenes store høytid – påsken – nærmet seg. Dagene før påskehøytiden var det vanlig at jødene fra hele landet dro opp til Jerusalem for å gjennomføre renselsesritualet. Alle lurte nå på om Jesus ville komme, og de så etter Ham ute på tempelplassen. De sa til hverandre:
«Hva tror dere? Kanskje Han ikke kommer til høytiden i det hele tatt?»
57Både øversteprestene og fariseerne hadde nemlig gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor Jesus befant seg, skulle de melde fra om det, så de kunne få Ham arrestert.
Selectat acum:
Johannes’ evangelium 11: BGO_Hver
Evidențiere
Partajează
Copiază
Dorești să ai evidențierile salvate pe toate dispozitivele? Înscrie-te sau conectează-te
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
