Salt sommerSample

Hvem er Gud? Hvordan ser han ut? Til det svarer Jesus; se på meg. Jeg vil vise dere hvem Gud er. ”Den som har sett meg har sett Far.” Så hva ser vi om vi ser på Jesus? En hendelse i Jesu liv som kun evangelieforfatteren Johannes har skrevet ned finner vi i kapittel 8 og vers 2-11. Les teksten først.

Er Gud en som er ivrig etter å finne feil? En som leter etter noe å anklage menneskene for? En som ser ned på deg, og mener du burde klart deg bedre? Et slikt gudsbilde preger kanskje ikke-troende menneskers perspektiv på hvem Gud er.

Men Jesus bøyer seg og tegner i sanden, overhører ropene fra den blodtørstige og selvutnevnte eliten som tenkte de kunne alt, og bevoktet alle. Mens de vil fordømme vil Jesus sette fri. Der de er krasse viser Jesus kjærlighet. Hva har denne kvinnens skjebne med han å gjøre? Svaret er: Alt. «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Som Jesus sier til Sakkeus etter en selvransakende middag; «I dag er frelse kommet til dette huset, for Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Hva er kjærlighet? ”Gud ER kjærlighet.” Hvem Gud er sees best gjennom kjærlighetens linse. Og, hva kjærlighet er sees best gjennom Jesu liv.

Men ikke bare ER Gud kjærlighet. Gud GJØR kjærlighet. For han er ikke kjærlighet et simpelt substantiv, men et kraftfullt verb.

Truls Åkerlund forteller: Det er en vanlig tenåringsjente. Det er en ordinær mann. Lite annet enn numre i rekken, navn uten klang, blekk på pergament i keiserens manntall. De har ingenting å slå i bordet med. Men de banker på dører. Etter dager med vandring møter de fulle hus og stengte porter. Hun bærer et barn. Han bærer en skam. En kvinne som ble gravid før bryllupet. Hans kvinne. En usannsynlig historie om englebesøk og guddommelig befruktning. Det er vanskelig å tro, men det er blitt hans historie. Nå virker Gud langt borte. Bankingen på dørene gir såre knoker, men ingen seng. Selv dem som forbarmer seg over den unge jenten med den store magen har ikke annet å tilby enn en stall og en krybbe. Det er lite ekstravagant ved Guds ankomst til verden. Vismennene ventet en prins. Derfor søkte de først i kongens palasser. Monarken ventet ingen ting. Derfor visste han ikke hvor de skulle lete. Teologene pekte mot Betlehem. Derfor var det dit de dro. Men ingen forutså det som ventet. Ingen ventet et barn født i en stall. Det er mer enn en fin fortelling om den første julekvelden. Det er en kjærlighetserklæring fra Gud som vil si til verden at Han elsker den – på et språk den kan forstå. Det er armer strukket ut til frelse – på en måte den ikke hadde forventet. Det er frihet funnet blant halm og høy i en liten by i et øde land. Her møtes Himmel og jord: Gud blant dyr, og mennesker. Immanuel, Gud med oss.