Lukas

Johannes

1. og 2. Tessalonikerbrev

2. Korinterbrev

Hebreerne

Apostlenes gjerninger

Romerne

1 & 2 Timoteus

1. Korinterbrev

Galaterne

Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkMRK">
 <div class="chapter ch5" data-usfm="MRK.5">
 <div class="label">5</div><div class="s">Den besatte i Gerasener-landet</div><div class="p"> 1De kom s&#229; over til den andre siden av sj&#248;en, til Gerasener-landet. #Matt 8:28 ff. Luk 8:26 ff. 2Da han var steget ut av b&#229;ten, kom det straks en mann mot ham fra gravene. Han var besatt av en uren &#229;nd, 3og hadde sitt tilhold i gravene. Ingen var lenger i stand til &#229; binde ham, ikke engang med lenker. 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men hadde revet lenkene av og hadde sprengt fotjernene, og ingen kunne r&#229; med ham. 5Hele tiden, natt og dag, for han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner. 6Da han n&#229; s&#229; Jesus langt bortefra, kom han l&#248;pende og falt ned for ham. 7Han ropte med h&#248;y r&#248;st og sa: Hva har jeg med deg &#229; gj&#248;re, Jesus, du Den H&#248;yeste Guds S&#248;nn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke m&#229; pine meg! #1:24. Apg 16:17. 8For han hadde sagt til ham: Du urene &#229;nd, far ut av mannen! 9Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. 10Og han b&#248;nnfalt ham om at han ikke m&#229;tte sende dem ut av bygden. 11N&#229; gikk det en stor svineflokk p&#229; beite der ved fjellet. 12De urene &#229;ndene ba ham og sa: Send oss i svinene, s&#229; vi kan fare inn i dem. 13Han ga dem lov til det. Da for de urene &#229;ndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sj&#248;en, og de druknet i sj&#248;en. 14De som gjette dem, tok flukten, og de fortalte om dette i byen og i grendene. Folk kom da ut for &#229; se hva som var skjedd. 15Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der p&#229;kledd og ved sans og samling, han som hadde v&#230;rt besatt av legionen. Og de ble sl&#229;tt av frykt. 16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var g&#229;tt til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene. 17Og de begynte &#229; b&#248;nnfalle ham om &#229; dra bort fra bygdene deres. 18Da han gikk i b&#229;ten, ba han som hadde v&#230;rt besatt, om &#229; f&#229; bli med ham. 19Han lot ham ikke f&#229; lov til det, men sa til ham: G&#229; hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. 20Han gikk da av sted og begynte &#229; gj&#248;re kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg. </div><div class="s">Jairus&#8217; datter og kvinnen som r&#248;rer ved Jesu kl&#230;r</div><div class="p"> 21Og da Jesus var fart over med b&#229;ten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sj&#248;en. #Matt 9:18 ff. Luk 8:40 ff. 22Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han f&#229;r se Jesus, kaster han seg ned for hans f&#248;tter, 23han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger p&#229; det siste. Kom og legg hendene p&#229; henne, for at hun kan bli helbredet og leve! #6:5.#7:32. 8:23. 16:18. Luk 4:40. 13:13. Apg 9:12,17. 28:8. 24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte med, og de trengte seg om ham. 25Der var ogs&#229; en kvinne som hadde hatt bl&#248;dninger i tolv &#229;r. #3Mos 15:25. 26Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten &#229; bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde h&#248;rt om Jesus, og kom n&#229; bakfra i folkemengden og r&#248;rte ved kappen hans. #6:56. 28For hun sa: Kan jeg f&#229; r&#248;re, om s&#229; bare ved kl&#230;rne hans, s&#229; blir jeg frisk. 29Da stanset bl&#248;dningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 30Straks merket Jesus p&#229; seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som r&#248;rte ved kl&#230;rne mine? #Luk 7:50. Jak 2:16. 31Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg p&#229; deg, og s&#229; sp&#248;r du: Hvem r&#248;rte ved meg? 32Og han s&#229; seg omkring for &#229; f&#229; &#248;ye p&#229; henne som hadde gjort dette. 33Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. G&#229; bort i fred, og v&#230;r helbredet fra din plage! #Luk 7:50. 35Mens han enn&#229; talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er d&#248;d. Hvorfor bryr du Mesteren lenger? 36Men Jesus h&#248;rte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37Han lot ingen f&#248;lge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. #1:29. 3:16,17. 9:2. 13:3. 14:33. Matt 17:1. 26:37. 38De kommer s&#229; til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgr&#229;ter og jamrer h&#248;yt. 39Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gr&#229;ter dere? Barnet er ikke d&#248;d, hun sover. 40Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og g&#229;r inn der barnet er. 41S&#229; tar han barnet ved h&#229;nden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: St&#229; opp! 42Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv &#229;r gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Han p&#229;la dem strengt at ingen m&#229;tte f&#229; vite dette, og sa at hun m&#229;tte f&#229; noe &#229; spise. #1:44. 7:36. Matt 8:4. 9:30.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkMRK">
 <div class="chapter ch6" data-usfm="MRK.6">
 <div class="label">6</div><div class="s">Jesus blir foraktet i Nasaret</div><div class="p"> 1Han gikk s&#229; bort derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene hans fulgte ham. #Matt 13:53 ff. Luk 4:16 ff. 2Da det ble sabbat, begynte han &#229; l&#230;re i synagogen. Mange som h&#248;rte ham, ble meget forundret, og sa: Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! 3Er ikke dette t&#248;mmermannen, Marias s&#248;nn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke s&#248;strene hans her hos oss? - Og de tok anst&#248;t av ham. #Matt 13:55,56. 4Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet andre steder enn p&#229; sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus. #Joh 4:44. 5Og han kunne ikke gj&#248;re noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene p&#229; noen f&#229; syke og helbredet dem. #7:32. 8:23. Luk 4:40. 13:13. Apg 9:12. 28:8. 6Og han undret seg over deres vantro. Han dro s&#229; rundt i landsbyene der omkring og l&#230;rte. #Matt 9:35.</div><div class="s">De tolv apostlene sendes ut</div><div class="p"> 7Han kalte de tolv til seg, og begynte &#229; sende dem ut, to og to. Og han ga dem makt over de urene &#229;nder. #Matt 10:1 ff. Luk 9:1 ff. 10:1.</div><div class="p"> 8Han p&#229;la dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav p&#229; veien - ikke br&#248;d, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet. 9De skulle ha sko p&#229; f&#248;ttene, men ikke ha p&#229; seg to kapper. 10Og han sa til dem: N&#229;r dere tar inn i et hus, s&#229; skal dere bo der til dere reiser fra stedet igjen. 11Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil h&#248;re p&#229; dere, s&#229; dra derfra, og rist av dere st&#248;vet under f&#248;ttene til et vitnesbyrd mot dem. #Matt 10:14. Apg 13:51. 12De dro da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg. 13Og de drev ut mange onde &#229;nder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem. #Jak 5:14,15.</div><div class="s">D&#248;peren Johannes&#8217; d&#248;d</div><div class="p"> 14Kong Herodes fikk ogs&#229; h&#248;re om ham, for hans navn var n&#229; blitt kjent, og han sa: D&#248;peren Johannes er st&#229;tt opp fra de d&#248;de, derfor virker disse kreftene i ham. #Matt 14:1 ff. Luk 3:19 ff. 9:7 ff. 15Andre sa: Det er Elia. Andre igjen sa: Han er en profet, som en av profetene. #Matt 16:14. 21:11,46. Luk 7:16. 24:19. Joh 4:19. 9:17. 16Men da Herodes h&#248;rte dette, sa han: Johannes, han som jeg halshogde, er st&#229;tt opp fra de d&#248;de! 17Herodes hadde sendt ut folk for &#229; gripe Johannes, og han hadde latt ham binde og kaste i fengsel. Dette gjorde han p&#229; grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne. 18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg &#229; ha din brors kone. #3Mos 18:16. 20:21. 19Herodias hadde da lagt Johannes for hat og s&#248;kte &#229; f&#229; ham drept, men hun kunne ikke f&#229; satt det igjennom. 20For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin h&#229;nd over ham. N&#229;r han h&#248;rte p&#229; ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han h&#248;rte ham gjerne. 21S&#229; kom det en laglig dag. P&#229; sin f&#248;dselsdag holdt Herodes et gjestebud for sine stormenn og krigsh&#248;vdinger, og for de fremste menn i Galilea. 22Herodias&#8217; datter kom da inn og danset. B&#229;de Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, s&#229; skal jeg gi deg det! 23Han sverget p&#229; det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det s&#229; er halvdelen av riket mitt. 24Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om d&#248;peren Johannes&#8217; hode. 25Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du n&#229; med en gang skal gi meg d&#248;peren Johannes&#8217; hode p&#229; et fat! 26Da ble kongen meget bedr&#248;vet. Men p&#229; grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne. 27Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om &#229; hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet. 28Han bar s&#229; inn hodet p&#229; et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor. 29Da disiplene hans fikk h&#248;re dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav. </div><div class="s">Jesus metter fem tusen</div><div class="p"> 30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde l&#230;rt folket. #Matt 14:22 ff. Joh 6:16 ff. 31Han sier da til dem: Kom med til et &#248;de sted hvor vi kan v&#230;re for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, s&#229; de ikke engang fikk tid til &#229; spise. #3:20. 32S&#229; dro de bort med b&#229;ten til et &#248;de sted for &#229; v&#230;re for seg selv. 33Men folket s&#229; dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de n&#229; l&#248;pende til fots, og de n&#229;dde fram f&#248;r dem. 34Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som f&#229;r uten hyrde. Og han begynte &#229; l&#230;re dem meget. #Matt 9:36. 14:14. 15:32.#4Mos 27:17. 1Kong 22:17. Esek 34:2 ff. 35Da det allerede var blitt sent p&#229; dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er &#248;de, og det er alt langt p&#229; dag. 36Send folket fra deg, s&#229; de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kj&#248;pe seg noe &#229; spise. 37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi g&#229; av sted og kj&#248;pe br&#248;d for to hundre denarer og gi dem &#229; spise? #Joh 6:7. 38Han sier til dem: Hvor mange br&#248;d har dere? G&#229; og se etter. Da de hadde f&#229;tt vite det, sa de: Fem br&#248;d og to fisker. 39Han b&#248;d dem da &#229; la alle sette seg i grupper i det gr&#248;nne gresset. 40De satte seg s&#229; ned, flokk ved flokk, noen p&#229; hundre, andre p&#229; femti. 41S&#229; tok han de fem br&#248;dene og de to fiskene, s&#229; opp mot himmelen og ba velsignelsesb&#248;nnen*. S&#229; br&#248;t han br&#248;dene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. #*Se Matt 14:19. 42Og de spiste alle og ble mette. 43Og de tok opp tolv fulle kurver med br&#248;dstykker og det som var igjen av fisken. 44De som hadde spist av br&#248;dene, var fem tusen mann. </div><div class="s">Jesus g&#229;r p&#229; vannet</div><div class="p"> 45Straks n&#248;dde han disiplene sine til &#229; g&#229; i b&#229;ten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for &#229; be. #1:35. Luk 5:16. 6:12. 47Da kvelden kom, var b&#229;ten midt ute p&#229; sj&#248;en, og han var alene p&#229; land. 48Han s&#229; at de slet hardt med &#229; ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende p&#229; sj&#248;en, og ville g&#229; forbi dem. 49Men da de fikk se ham der han gikk p&#229; sj&#248;en, trodde de at det var et sp&#248;kelse, og satte i et skrik. 50For de s&#229; ham alle og ble sl&#229;tt av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: V&#230;r frimodige! Det er meg, frykt ikke. 51Han steg da opp i b&#229;ten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. #4:39. 52For de hadde ikke f&#229;tt forstand av det som var skjedd med br&#248;dene, men deres hjerte var forherdet. #8:17.</div><div class="s">Mange blir helbredet i Gennesaret-landet</div><div class="p"> 53Da de hadde krysset sj&#248;en, la de til ved Gennesaret-landet, og fort&#248;yde der. #Matt 14:34 ff. 54Og da de steg ut av b&#229;ten, ble han straks gjenkjent. 55Folk l&#248;p omkring i hele nabolaget, og begynte &#229; b&#230;re de syke i b&#229;rene deres dit hvor de h&#248;rte at Jesus var. 56Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut p&#229; torgene. De ba ham at de m&#229;tte f&#229; r&#248;re, om s&#229; bare ved minnedusken p&#229; kappen hans. Og alle som r&#248;rte ved ham, ble helbredet. #3:10. 5:27,28.#4Mos 15:38 ff. 5Mos 22:12. Matt 9:20.</div>
 </div>
 </div>
</div>

MarkusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer