Glede på reisen: Å finne håp midt i prøvelserPrøve

Nesten hver gang jeg er ute og reiser, møter jeg på omveier og humper i veien. Fly som blir forsinket, leiebiler som ikke er klare, været som ødelegger, veiarbeid som sinker trafikken, alle trafikklys viser rødt... listen bare fortsetter. Jeg kan føle meg engstelig, frustrert eller trøtt, men jeg fortsetter og lar ikke hindringene stoppe meg fra å komme dit jeg skal.

Reisen med våre kjære er på samme måte. Vi kan ikke bestemme hvilke omveier som ligger foran, men vi KAN bestemme hvordan vi responderer.

Vi har ikke kontroll på reisen til våre kjære, uansett hvor mye vi prøver, uansett hvor mye research vi gjør, uansett hvor mange ganger vi trygler dem, uansett hvor mange rehabiliteringssentre vi ringer. Reisen er deres egen.

Jeg sier dette av erfaring. Jeg har prøvd å kontrollere min ektemanns reise, men det gjorde meg bare sintere og mer og mer bitter. Jeg tryglet, ba, truet, ropte, var stille... jeg prøvde alt. Men til syvende og sist ønsket jeg det mer enn ektemannen min ville det, og det førte meg til bitterhet, sinne, angst, frykt, frustrasjon og håpløshet.

Jeg ville bare ha familien min tilbake. Jeg ville ha ektemannen min tilbake. Jeg ville ha fred. Jeg ville ha håp.

Jeg ville ha glede.

Men jeg lærte at den eneste reisen jeg hadde kontroll over, var min egen. Og jeg er verdig å finne fred, håp og glede uansett hvordan andres reise ser ut – inkludert min ektemanns. Jeg kan velge å ta vare på meg selv. Jeg kan velge å holde meg på min egen vei til bedring.

Jeg må også huske, at Gud er med meg gjennom hver omvei og hump i veien. Han vet allerede om omveiene jeg møter. Jeg trenger å huske at dette er en del av hans plan, en del av et større bilde og en del av hans hensikt.

Jeg kan ta valget om å stole på Gud og stole på gleden.