Drikk - Andakter I en Hverdag Full Av SkjermerPrøve

Hvorfor tar ikke mennesker imot invitasjonen fra Gud? Når vi ser på tv, skroller gjennom sosiale medier, ser mennesker i vår omgangskrets og er ærlige med oss selv, kan vi se at mennesker tørster. Hvorfor griper vi ikke begjærlig Guds gaver, en overflod av vann, vin og melk – som vi får helt gratis?

Bjørn Eidsvåg synger i «Floden» om vannet som renner gjennom livet hans, hvor godt det gjør ham når han drikker av det. Men likevel drikker han sjelden av vannet. Han undrer seg:

Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg

Det finnes en djevel som samarbeider godt med vår gamle natur. Derfor er det kanskje ikke så forunderlig. For han er ekstremt god til å forvrenge, forvirre og forstyrre, helt til vi tror løgnen om at vannet finnes alle andre steder. I mellomtiden dør vi av tørst.

I Narnia-boken Sølvstolen møter vi Jill som holder på å gjøre nettopp det. Dø av tørst. Hun kommer til et vann, men der står løven Aslan, så hun våger ikke å gå til vannet for å drikke, av frykt for å bli spist.

«Jeg tør ikke komme og drikke», sa Jill.
«Da kommer du til å dø av tørst», sa løven.
«Å, kjære!» sa Jill og tok enda et skritt nærmere. «Jeg går ut fra at jeg må lete etter en annen elv, da.»
«Det finnes ingen annen elv», sa løven.

Invitasjonen går til oss, til naboen, til arbeidskollegaen og til studiekameraten. Kom, alle tørste, kom til vannet! Det finnes ingen annen kilde. Der vil du møte den hellige, nådige, kjærlige Gud. Du vil dø – eller rettere sagt, du vil dø fra deg selv – men gjennom døden får du liv (Rom 6,3–11).