Et bibelsk syn på sosial endringPrøve

Ofre oss selv

I dagens tekst, er posisjonen vi finner disisplene i (Mark 6,35-36) veldig lik det mange av oss opplever å møte på vår egen reise med Jesus.

Utslitte av kravene av å følge Jesus og tjene andre ønsket disisplene en pause. Og så blir deres korte pause avbrutt av en stor folkemengde som samler seg, og som uten tvil, hadde mange krav.

Når kvelden kommer blir disiplene forskrekket over at folkemengden ikke viser noen tegn til å dra selv om stedet er øde og det ikke er noe mat. Deres første tanke er å be Jesus om å sende dem vekk, siden ingenting kan gjøres.

Vi ønsker ofte å gjøre det samme med de som har behov som er større enn hva vi har kapasitet til å imøtekomme. Vi har en tendens til å fokusere på problemer fremfor muligheter. På samme måte pleier vi å skyve hele problemet over på Jesus istedenfor å spørre hvordan vi kan samarbeide. Mange av bønnene våre er veldig like disiplenes spørsmål—Jesus, vær så snill å ta dette ansvaret ut av hendene våre!

Reflekter:

Uten Guds trofasthet ville vi slitt med å få endene til å møtes, uten håp om at livet noengang ville endre seg. Men Guds ord har blitt plantet i hjertene til de som tror og gir oss lyst til å jobbe sammen for å se hans endrende kraft.

Disiplene hadde begrensete ressurser, allikevel mangedoblet Jesus det de hadde for å mette en enorm folkemengde. Hvilke ressurser har du som Gud kan mangedoble til velsignelse for samfunnet ditt? Dette trenger ikke bare være materialistiske ressurser, men evner eller tid.