Glede på reisen: Å finne håp midt i prøvelser

Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie

Overvinn frykten for å dele troen din

Frem til påske

Salt sommer

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne

Utvalgt - La kvinnen i Kristus tre fram

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOS">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="JOS.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Strid om et alter som er reist ved Jordan</div><div class="p"> 1Da kalte Josva til seg rubenittene og gadittene og den halve Manasses stamme, 2og han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, befalte dere. Og dere har v&#230;rt lydige mot meg i alt det jeg har befalt dere. #1:12 ff. 4Mos 32:20 ff. 5Mos 3:18 ff. 3Dere har ikke sviktet br&#248;drene deres i denne lange tiden, like til denne dag, men dere har tatt vare p&#229; alt det Herren deres Gud har befalt dere. 4Og n&#229; har Herren deres Gud gitt br&#248;drene deres ro, slik som han hadde lovt dem. S&#229; vend n&#229; tilbake og dra til deres telt, til deres eget land, det som Moses, Herrens tjener, ga dere p&#229; den andre siden av Jordan. #5Mos 3:12 ff. 5Men pass n&#248;ye p&#229; at dere lever etter det budet og den loven som Moses, Herrens tjener, ga dere: &#229; elske Herren deres Gud og vandre p&#229; alle hans veier, &#229; holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel. #5Mos 4:29. 5:10. 8:6. 10:12. 13:4. 6S&#229; velsignet Josva dem og lot dem fare, og de dro til sine telt. 7Den ene halvdelen av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og den andre halvdelen hadde Josva gitt land sammen med deres br&#248;dre p&#229; den andre siden av Jordan - p&#229; vestsiden. Da Josva n&#229; lot dem fare til sine telt, velsignet han ogs&#229; dem, #17:1 ff. 4Mos 32:33.</div><div class="p"> 8og han sa til dem: Vend n&#229; tilbake til deres telt med deres store rikdommer, med store mengder av husdyr, med s&#248;lv og gull og kobber og jern og med kl&#230;r i stor mengde! Del med deres br&#248;dre det krigsbyttet dere har tatt fra deres fiender! 9S&#229; vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme tilbake. De skiltes fra Israels barn og br&#248;t opp fra Sjilo, som ligger i Kana&#8217;ans land, for &#229; dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde f&#229;tt sin eiendom etter den befaling Herren hadde gitt ved Moses. </div><div class="p"> 10Da de kom til landet ved Jordan, den delen av det som h&#248;rer til Kana&#8217;ans land, bygde Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som en kunne se lang vei. </div><div class="p"> 11Da h&#248;rte Israels barn at det ble sagt: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme har bygd et alter n&#230;r grensen av Kana&#8217;ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn. </div><div class="p"> 12Da Israels barn h&#248;rte dette, kom hele Israels barns menighet sammen i Sjilo for &#229; g&#229; til krig mot dem. 13Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars s&#248;nn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme i Gileads land, #2Mos 6:25. 4Mos 25:7,10. 31:6. 14og sammen med ham ti h&#248;vdinger, en &#230;tteh&#248;vding for hver av Israels barns stammer. Hver av dem var overhode for sin &#230;tt blant Israels tusener. 15Da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa: </div><div class="p"> 16S&#229; sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en trol&#248;shet dere har vist mot Israels Gud? Dere har jo i dag vendt dere bort fra Herren og bygd dere et alter - og p&#229; den m&#229;ten har dere i dag satt dere opp mot Herren! 17Var det ikke nok med den misgjerningen vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi til denne dag ikke har renset oss fra, og som brakte plagen over Herrens menighet? #4Mos 25:3 ff. 5Mos 4:3. 18Og dere vender dere i dag bort fra Herren! Sannelig, om dere i dag setter dere opp mot Herren, s&#229; vil han i morgen la sin vrede bryte l&#248;s mot hele Israels menighet. 19Synes dere at det landet dere fikk til eiendom, er urent, s&#229; kom bare over til det landet Herren selv eier, der hvor Herrens tabernakel st&#229;r. F&#229; dere eiendom midt iblant oss, men sett dere ikke opp mot Herren og sett dere ikke opp mot oss ved &#229; bygge dere et alter i tillegg til Herrens, v&#229;r Guds alter! 20Bar ikke Akan, Serahs s&#248;nn, seg trol&#248;st at med det bannlyste godset, og kom det ikke da vrede over hele Israels menighet? Han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld. #7:1 ff. 21Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme og sa til h&#248;vdingene for Israels tusener: </div><div class="p"> 22Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det! Og Israel skal vite det: Det var for visst ikke i tross eller i trol&#248;shet mot Herren - i s&#229; fall m&#229; du ikke frelse oss i dag! - 23at vi bygde oss et alter, som om vi ville vende oss bort fra Herren. Sannelig, ikke for &#229; ofre brennoffer og matoffer p&#229; det, og sannelig, ikke for &#229; b&#230;re fram fredsoffer p&#229; det - m&#229;tte da Herren selv straffe oss! - 24men sannelig, vi gjorde det av frykt for hva som kunne hende. For vi tenkte at barna deres en gang kunne komme og si til v&#229;re barn: Hva har dere &#229; gj&#248;re med Herren, Israels Gud? 25Herren har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere, Rubens barn og Gads barn. Dere har ingen del i Herren. Slik kunne barna deres f&#229; v&#229;re barn til &#229; holde opp med &#229; frykte Herren. 26Derfor sa vi: La oss g&#229; i gang med &#229; bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, 27men for at det skal v&#230;re til et vitne mellom oss og dere, og mellom v&#229;re etterkommere, om at vi vil tjene Herren for hans &#229;syn med v&#229;re brennoffer og slaktoffer og fredsoffer. S&#229; skal ikke barna deres en gang si til v&#229;re barn: Dere har ingen del i Herren! #1Mos 31:48. 28Og vi sa: Hvis de en gang skulle si noe slikt til oss og v&#229;re etterkommere, da vil vi svare: Se p&#229; den etterligningen av Herrens alter som v&#229;re forfedre har laget, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men for at den skal v&#230;re et vitne mellom oss og dere! 29Vi ville aldri tenke p&#229; &#229; sette oss opp mot Herren eller vende oss bort fra Herren i dag ved &#229; bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer ved siden av Herrens, v&#229;r Guds alter, som st&#229;r foran hans tabernakel. 30Da presten Pinehas, og menighetens h&#248;vdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, h&#248;rte de ordene som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det. </div><div class="p"> 31Og Pinehas, presten Eleasars s&#248;nn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: I dag skj&#248;nner vi at Herren er midt iblant oss, siden dere ikke har gjort denne trol&#248;shet mot Herren. Dermed har dere frelst Israels barn av Herrens h&#229;nd. 32S&#229; skiltes Pinehas, presten Eleasars s&#248;nn, og h&#248;vdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte tilbake til Kana&#8217;ans land, til Israels barn. De kom tilbake med svar til dem. </div><div class="p"> 33Og Israels barn syntes godt om svaret. De lovet Gud og tenkte ikke mer p&#229; &#229; g&#229; til kamp mot dem og &#248;delegge det landet hvor Rubens barn og Gads barn bodde. 34Og Rubens barn og Gads barn ga alteret navn og sa: Et vitne er det mellom oss om at Herren er Gud. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOS">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="JOS.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">Josva taler til Israels eldste og h&#248;vdinger</div><div class="p"> 1Da n&#229; lang tid var g&#229;tt etter at Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt opp i &#229;rene, #13:1. 14:10. 21:44. 2da kalte Josva til seg hele Israel, dets eldste, h&#248;vdingene, dommerne og tilsynsmennene, og han sa til dem: N&#229; er jeg blitt gammel og er kommet langt opp i &#229;rene. #24:1. 3Dere har sett alt hva Herren deres Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for dere. For det var Herren deres Gud som kjempet for dere. #2Mos 14:14. 5Mos 1:30. 3:22. 4N&#229; har jeg ved loddkasting tildelt dere de folk som enn&#229; er tilbake, som arvedel for stammene deres, og likes&#229; alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store havet i vest. 5Herren deres Gud skal selv st&#248;te dem ut og drive dem bort for dere. Dere skal ta deres land i eie, slik som Herren deres Gud har sagt til dere. #2Mos 23:30. 4Mos 33:53. 5Mos 6:19. 6V&#230;r n&#229; faste, s&#229; dere holder og lever etter alt det som er skrevet i Mose lovbok, og ikke viker av til h&#248;yre eller til venstre,#1:7. 5Mos 5:32. 28:14. 7og ikke gir dere i lag med disse folk, de som enn&#229; er igjen hos dere. Deres guders navn skal dere ikke nevne og ikke la noen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbe dem. #2Mos 23:13,24. 5Mos 6:13. 10:20. 12:3. 8Men Herren deres Gud skal dere holde fast ved, slik som dere har gjort til denne dag. 9Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for dere, og ingen har holdt stand mot dere til denne dag. #1:5. 2Mos 23:23,30. 5Mos 4:38. 7:24. Amos 2:9. 10&#201;n av deres menn drev tusen p&#229; flukt, for det var Herren deres Gud som kjempet for dere, slik som han hadde sagt til dere. #3Mos 26:8. 5Mos 1:30. 28:7. 32:30. Dom 15:15. 11Ta dere da n&#248;ye i akt, s&#229; sant dere har livet kj&#230;rt! Og elsk Herren deres Gud. </div><div class="p"> 12For dersom dere vender dere bort fra ham og holder dere til alle disse folk, de som enn&#229; er igjen hos dere, og inng&#229;r svogerskap med dem og gir dere i lag med dem, og de med dere, #2Mos 34:16. 5Mos 7:3. Sal 106:34,35. 13da skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke mer vil drive disse folk bort for dere. Men de skal bli til en snare og en felle for dere og bli til en sv&#248;pe for deres rygg og til torner i deres &#248;yne, inntil dere er utryddet av dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere. #2Mos 23:33.#34:12,15. 4Mos 33:35. 5Mos 7:3. 10:17. Dom 2:3. 14Se, jeg g&#229;r snart all jordens vei! S&#229; skal dere da av hele deres hjerte og av hele deres sjel kjenne at ikke et eneste ord har sl&#229;tt feil av alle de gode ordene Herren deres Gud har talt til dere. De er alle sammen oppfylt for dere, ikke et eneste ord av det har sl&#229;tt feil. #21:45. 1Kong 2:2. Luk 21:33. 15Men likesom dere har f&#229;tt oppfylt alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt til dere, slik skal Herren la alle de onde ordene bli oppfylt p&#229; dere, inntil han har utryddet dere av dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere. #3Mos 26:14 ff. 5Mos 28:15 ff. 1Sam 12:25. 16N&#229;r dere bryter Herrens, deres Guds pakt, som han har opprettet med dere, og gir dere til &#229; dyrke andre guder og tilbe dem, da skal Herrens vrede bli opptent mot dere, og dere blir hastig utryddet av det gode landet han har gitt dere. #5Mos 4:25,26. 8:19. 1Kong 9:6,7.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOS">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="JOS.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">Josva tar farvel med Israel</div><div class="p"> 1Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels eldste og dets h&#248;vdinger og dommere og tilsynsmenn, og de tr&#229;dte fram for Guds &#229;syn. 2Og Josva sa til hele folket: S&#229; sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid p&#229; den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. #1Mos 10:26 ff. Apg 7:4. 3Da tok jeg deres far Abraham fra den andre siden av elven og lot ham vandre om i hele Kana&#8217;ans land. Og jeg gjorde hans &#230;tt tallrik og ga ham Isak. #1Mos 12:1 ff. 21:2. Apg 7:2 ff. 4Og Isak ga jeg Jakob og Esau, og jeg ga Esau Se&#8217;ir-fjellene til eie. Men Jakob og hans barn dro ned til Egypt. #1Mos 25:24 ff. 36:8. 46:6. 5Mos 2:5. Apg 7:15. 5Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager som jeg sendte iblant dere. Deretter f&#248;rte jeg dere ut. #2Mos 4:14 ff. 7-10. 1Sam 12:8. 6Da jeg n&#229; f&#248;rte deres fedre ut av Egypt, kom dere til havet. Men egypterne forfulgte deres fedre med vogner og hestfolk til R&#248;dehavet. #2Mos 12:37,41,51. 14:5 ff. 7Da ropte de til Herren, og han satte et m&#248;rke mellom dere og egypterne og lot havet sl&#229; sammen over dem, s&#229; det skjulte dem. Med egne &#248;yne s&#229; dere hva jeg gjorde i Egypt. Siden bodde dere en lang tid i &#248;rkenen. #2Mos 14:10 ff. 4Mos 14:33. 5Mos 1:46. 2:14. 8S&#229; f&#248;rte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde p&#229; den andre siden av Jordan. De f&#248;rte krig mot dere, men jeg ga dem i Israels h&#229;nd, s&#229; dere tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for dere. #2:10. 4Mos 21:21 ff. 9Da sto Balak, Sippors s&#248;nn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors s&#248;nn, for at han skulle forbanne dere. #4Mos 22-24. 5Mos 23:4. Dom 10:25. 10Men jeg ville ikke h&#248;re p&#229; Bileam, han m&#229;tte velsigne dere, og jeg frelste dere av hans h&#229;nd. 11S&#229; gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere, likes&#229; amorittene og ferisittene og kana&#8217;aneerne og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres h&#229;nd. #3:14 ff. 6:20. 10:1 ff. 10:1 ff.#5Mos 7:1. Dom 3:5. Apg 13:19. 12Jeg sendte vepser foran dere, og de drev dem ut for dere - likes&#229; de to amorittkongene. Det var ikke med sverdet ditt og ikke med buen din de ble drevet ut. #2Mos 23:28. 5Mos 7:20. Sal 44:4. Amos 2:9. 13Jeg ga dere et land som du ikke har hatt slit med, og byer som dere ikke har bygd, og dere bosatte dere i dem. Dere eter av ving&#229;rder og oljetr&#230;r som dere ikke har plantet. #5Mos 6:10,10. 1Sam 8:14. 14S&#229; frykt n&#229; Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de gudene som deres fedre dyrket p&#229; den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren! #2Mos 20:3.#5Mos 10:12. 1Sam 12:24. Fork 12:13. Esek 20:7.</div><div class="p"> 15Men synes dere ikke om &#229; tjene Herren, s&#229; velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket p&#229; den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere n&#229; bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. </div><div class="p"> 16Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke p&#229; &#229; forlate Herren for &#229; dyrke fremmede guder! 17For Herren v&#229;r Gud, han var det som f&#248;rte oss og v&#229;re fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var han som gjorde disse store tegnene for v&#229;re &#248;yne og voktet oss p&#229; hele den veien vi gikk, og blant folkene i de landene vi dro igjennom. 18Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Ogs&#229; vi vil tjene Herren, for han er v&#229;r Gud. 19Josva sa til folket: Dere vil ikke makte &#229; tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkj&#230;r Gud er han, han vil ikke b&#230;re over med deres overtredelser og synder. #2Mos 23:21. 34:14. 3Mos 19:2. 20:7. 20N&#229;r dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende seg bort og la det g&#229; dere ille og tilintetgj&#248;re dere, enda han f&#248;r har gjort vel mot dere. #23:15,16. 5Mos 4:25,26. 1Sam 12:15. 21Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! 22Da sa Josva til folket: S&#229; er dere da vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vitner p&#229;! 23Josva sa: S&#229; skill dere n&#229; av med de fremmede gudene som dere har hos dere, og b&#248;y hjertene til Herren, Israels Gud! #1Sam 7:3. Sal 109:36. 141:4. Esek 20:7. 24Og folket sa til Josva: Herren v&#229;r Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde. #2Mos 19:8. 24:3,7. 25Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. #2Mos 15:25. 24:8. 26Og Josva skrev opp disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som sto ved Herrens helligdom. #1Mos 12:6,7. 35:4. Dom 6:10.</div><div class="p"> 27Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal v&#230;re et vitne mot oss. For den har h&#248;rt alle de ordene som Herren har talt med oss. Og den skal v&#230;re et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. 28S&#229; lot Josva folket fare, hver til sin arvedel. #Dom 2:6.</div><div class="s">Josva og Eleasar d&#248;r, og blir begravet</div><div class="p"> 29Noen tid etter dette d&#248;de Josva, Nuns s&#248;nn, Herrens tjener. Han var ett hundre og ti &#229;r gammel. </div><div class="p"> 30Og de gravla ham p&#229; hans arvedels grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra&#8217;im-fjellene, nord for Ga&#8217;asj-fjellet. #19:50. 31Og Israel tjente Herren s&#229; lenge Josva levde, og s&#229; lenge alle de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel. 32Og Josefs ben, som Israels barn hadde f&#248;rt opp fra Egypt, gravla de ved Sikem p&#229; det jordstykket som Jakob hadde kj&#248;pt av Hamors, Sikems fars s&#248;nner, for hundre kesitter. Josefs barn fikk det til arvedel. #1Mos 33:19. 50:25. 2Mos 13:19. Apg 7:16.</div><div class="p"> 33Og Eleasar, Arons s&#248;nn, d&#248;de. De gravla ham p&#229; den haugen som hans s&#248;nn Pinehas hadde f&#229;tt i Efra&#8217;im-fjellene. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | De BijbelboekenPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer