Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch43" data-usfm="GEN.43">
 <div class="label">43</div><div class="s">Br&#248;drene reiser igjen til Egypt</div><div class="p"> 1Da de hadde brukt opp det kornet de hentet i Egypt, sa deres far til dem: Dra av sted igjen og kj&#248;p litt korn til oss! 2Men Juda sa til ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa: Dere skal ikke komme for mine &#248;yne uten at deres bror er med! #42:20. 3Om du n&#229; sender v&#229;r bror med oss, skal vi dra ned og kj&#248;pe korn til deg. 4Men sender du ham ikke, drar vi ikke ned, for mannen sa jo til oss: Dere skal ikke vise dere for mine &#248;yne uten at dere har deres bror med! 5Da sa Israel: Hvorfor gjorde dere meg s&#229; ondt og fortalte mannen at dere har enda en bror? 6De svarte: Mannen spurte oss n&#248;ye ut b&#229;de om oss selv og om slekten v&#229;r, og sa: Er deres far enn&#229; i live? Har dere noen bror? Og vi svarte p&#229; det han spurte om. Kunne vi vel vite at han ville si: Kom her ned med deres bror? 7Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med meg! S&#229; gj&#248;r vi oss i stand og drar av sted, slik at vi kan leve og ikke d&#248;, b&#229;de vi og du og v&#229;re sm&#229; barn. 8Jeg vil g&#229; i borgen for ham, av min h&#229;nd kan du kreve ham. Dersom jeg ikke har ham med tilbake og stiller ham fram for deg, da vil jeg b&#230;re skyld for deg alle mine dager. 9Hadde vi ikke drygd s&#229; lenge, kunne vi n&#229; to ganger v&#230;rt tilbake her. 10Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det n&#229; s&#229; v&#230;re, s&#229; gj&#248;r som jeg sier: Ta med i sekkene noe av det beste landet eier, og bring det som en gave til mannen - litt balsam og litt honning, krydderier, ladanum, pistasien&#248;tter og mandler, 11og ta dobbelt s&#229; mange penger med dere. De pengene som kom igjen, som l&#229; &#248;verst i sekkene deres, m&#229; dere ta med tilbake. Kanskje var det en feiltagelse. 12Ta s&#229; deres bror med. Gj&#248;r dere klar og dra tilbake til mannen. 13M&#229;tte Gud Den Allmektige la dere finne barmhjertighet hos mannen, s&#229; han lar deres andre bror og Benjamin dra hjem igjen med dere. Og jeg - skal jeg v&#230;re barnl&#248;s, s&#229; f&#229;r jeg v&#230;re barnl&#248;s! 14S&#229; tok mennene med seg denne gaven, og dobbelt s&#229; mange penger, og Benjamin. De br&#248;t opp og dro ned til Egypt. Og s&#229; tr&#229;dte de fram for Josef. 15Da Josef s&#229; Benjamin sammen med dem, sa han til husholderen sin: F&#248;r disse mennene inn i huset. Slakt og gj&#248;r i stand m&#229;ltid, for de skal ete middag hos meg. 16Mannen gjorde som Josef sa og f&#248;rte dem inn i Josefs hus. </div><div class="p"> 17Men de ble redde da de ble f&#248;rt inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel p&#229; grunn av de pengene som forrige gang kom tilbake i sekkene v&#229;re at vi blir f&#248;rt inn her. N&#229; vil han nok velte seg inn p&#229; oss, kaste seg over oss og gj&#248;re oss til treller, og ta eslene v&#229;re. 18De gikk derfor til mannen som foresto Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset. 19De sa: Herre, vi kom hit ned forrige gang for &#229; kj&#248;pe korn. 20Men da vi kom til herberget og &#229;pnet sekkene v&#229;re, se, da l&#229; hver manns penger &#248;verst i sekken. Det var v&#229;re egne penger i full vekt. N&#229; har vi dem med oss hit igjen. 21Vi har ogs&#229; tatt med andre penger til &#229; kj&#248;pe korn for. Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene v&#229;re. 22Da sa han: Fred med dere! Frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene! Jeg har f&#229;tt pengene deres. S&#229; f&#248;rte han Simeon ut til dem. #42:24,28. 23Og mannen f&#248;rte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de vasket f&#248;ttene, og han ga f&#244;r til eslene. 24S&#229; la de gavene til rette, mens de ventet p&#229; at Josef skulle komme hjem midt p&#229; dagen. For de hadde h&#248;rt at de skulle ete der. #v.10. 25Da Josef kom inn i huset, bar de inn til ham gaven som de hadde med seg, og de b&#248;yde seg til jorden for ham. </div><div class="p"> 26Men han spurte dem om det gikk dem vel, og sa: St&#229;r det vel til med deres gamle far, som dere talte om? Er han enn&#229; i live? 27De svarte: Ja, det st&#229;r vel til med din tjener, v&#229;r far. Han er enn&#229; i live. Og de b&#248;yde seg og kastet seg ned for ham. 28Da han l&#248;ftet blikket og s&#229; Benjamin, sin bror, sin mors s&#248;nn, sa han: Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om? Og han sa: Gud velsigne deg, min s&#248;nn! 29Og Josef skyndte seg bort, for hjertet hans brant av kj&#230;rlighet mot broren, s&#229; han s&#248;kte et sted hvor han kunne gr&#229;te. Og han gikk inn p&#229; rommet sitt og gr&#229;t der. 30S&#229; vasket han ansiktet og kom ut. Han gjorde seg sterk og sa: Sett maten fram! 31S&#229; satte de fram s&#230;rskilt for ham og s&#230;rskilt for dem og s&#230;rskilt for de egypterne som &#229;t hos ham, hver for seg, for egypterne kan ikke ete sammen med hebreere, det er motbydelig for egypterne. #46:34. 2Mos 8:26. 32Mennene fikk sine plasser midt imot ham etter alderen, den f&#248;rstef&#248;dte &#248;verst og den yngste nederst. Da s&#229; de p&#229; hverandre og undret seg. 33S&#229; lot han b&#230;re til dem av maten p&#229; sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger s&#229; mye som hver av de andre. Og de drakk seg glade med ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch44" data-usfm="GEN.44">
 <div class="label">44</div><div class="s">Josefs beger i Benjamins sekk</div><div class="p"> 1Siden b&#248;d Josef den som var satt over hans hus: Fyll mennenes sekker med korn, s&#229; meget de kan frakte med seg, og legg pengene fra hver enkelt av dem &#248;verst i hans egen sekk. #42:25. 2Og legg s&#229; begeret mitt, s&#248;lvbegeret, &#248;verst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans. Og mannen gjorde som Josef hadde sagt ham. 3Om morgenen, s&#229; snart det ble lyst, lot de mennene fare med eslene sine. 4Da de var dratt ut av byen og enn&#229; ikke var kommet langt av sted, sa Josef til husholderen sin: St&#229; opp og sett etter mennene! Og n&#229;r du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt? 5Er ikke dette det begeret som herren min drikker av og som han sp&#229;r i? Dette var d&#229;rlig gjort av dere! </div><div class="p"> 6Og han innhentet dem og sa dette til dem. 7De sa da til ham: Hvorfor taler min herre s&#229;? Det v&#230;re langt fra dine tjenere &#229; gj&#248;re noe slikt! 8Se, de pengene som vi fant &#248;verst i sekkene v&#229;re, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kana&#8217;ans land. Hvorfor skulle vi da stjele s&#248;lv eller gull fra din herres hus? </div><div class="p"> 9Den av tjenerne dine som det blir funnet hos, han skal d&#248;, og vi andre skal v&#230;re min herres treller. 10Han sa: N&#229; vel, la det v&#230;re som dere sier! Den det blir funnet hos, skal v&#230;re trellen min. Men dere andre skal v&#230;re uten skyld. </div><div class="p"> 11S&#229; skyndte de seg og l&#248;ftet sekkene ned p&#229; jorden og &#229;pnet hver sin sekk. </div><div class="p"> 12Han unders&#248;kte sekkene, han begynte hos den eldste og sluttet hos den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk. #v.2.</div><div class="p"> 13Da flerret de kl&#230;rne sine. De lesste p&#229; hver sitt esel og vendte tilbake til byen. </div><div class="p"> 14Da Juda og br&#248;drene hans kom inn i Josefs hus, var han enn&#229; der. Og de kastet seg til jorden for ham. </div><div class="p"> 15Josef sa til dem: Hva er det for noe dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan sp&#229;? #v.5. 16Og Juda sa: Hva skal vi svare, herre? Hva skal vi si, og hvordan skal vi rettferdiggj&#248;re oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, b&#229;de vi og han som begeret ble funnet hos. </div><div class="p"> 17Men han sa: Det v&#230;re langt fra meg &#229; gj&#248;re slikt! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal v&#230;re trellen min. Men dere andre kan dra hjem til deres far i fred. </div><div class="s">Juda ber for Benjamin</div><div class="p"> 18Da gikk Juda fram til ham og sa: H&#248;r meg, herre! Jeg ber deg, la din tjener f&#229; tale et ord for min herres &#248;rer, og bli ikke vred p&#229; din tjener! Du er jo som farao selv. 19Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller en bror? #43:6. 20Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung s&#248;nn som er f&#248;dt i hans alderdom. Hans bror er d&#248;d. Han er alene igjen etter sin mor, og hans far er s&#229; glad i ham. </div><div class="p"> 21Du sa til dine tjenere: F&#248;r ham hit til meg s&#229; jeg f&#229;r se ham med egne &#248;yne! </div><div class="p"> 22Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han skulle forlate ham, vil hans far komme til &#229; d&#248;. 23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror med, skal dere ikke se mitt ansikt! </div><div class="p"> 24Da vi s&#229; kom hjem til din tjener, min far, fortalte vi ham hva du, herre, hadde sagt. </div><div class="p"> 25V&#229;r far sa: Dra av sted igjen og kj&#248;p litt korn til oss! 26Men vi svarte: Vi kan ikke dra dit ned. Bare om v&#229;r yngste bror er med oss, vil vi dra. For vi f&#229;r ikke komme for mannens ansikt hvis ikke v&#229;r yngste bror er med. 27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone f&#248;dte meg to s&#248;nner. 28Den ene gikk bort, og jeg sa: Han er sikkert revet i hjel! Og jeg har ikke sett ham siden. </div><div class="p"> 29Tar dere n&#229; ogs&#229; denne fra meg, og han kommer ut for en ulykke, da sender dere mine gr&#229; h&#229;r med sorg ned i d&#248;dsriket. 30Skal jeg n&#229; komme hjem til din tjener, min far, og gutten, som han er bundet til med hele sin sjel, ikke er med oss, 31s&#229; blir det hans d&#248;d med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til &#229; sende din tjener, v&#229;r fars gr&#229; h&#229;r med sorg ned i d&#248;dsriket. 32For jeg, din tjener, gikk i borgen for gutten hos min far, og sa: Bringer jeg ham ikke med tilbake til deg, da vil jeg b&#230;re skyld for deg alle mine dager. #43:8. 33La derfor din tjener bli igjen i guttens sted som trell hos min herre, og la gutten dra hjem med sine br&#248;dre. 34For hvordan skulle jeg kunne dra hjem til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke se p&#229; den sorg som kom til &#229; ramme min far. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch45" data-usfm="GEN.45">
 <div class="label">45</div><div class="s">Josef forteller br&#248;drene hvem han er</div><div class="p"> 1Da kunne ikke Josef lenger legge b&#229;nd p&#229; seg for alle dem som sto hos ham, og han ropte: La alle g&#229; ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef ga seg til kjenne for br&#248;drene sine. 2Han brast i gr&#229;t, og gr&#229;t s&#229; h&#248;yt at egypterne h&#248;rte det. Og de h&#248;rte det i faraos hus. 3Og Josef sa til sine br&#248;dre: Jeg er Josef! Er min far enn&#229; i live? Men br&#248;drene hans maktet ikke &#229; svare ham noe, s&#229; forferdet sto de der foran ham. #43:27. 4Da sa Josef til br&#248;drene: Kj&#230;re, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5Men v&#230;r n&#229; ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for &#229; berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. #50:20. 6N&#229; har vi hatt to hungers&#229;r i landet, og enn&#229; kommer det fem &#229;r da det verken skal pl&#248;yes eller h&#248;stes. 7Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle v&#230;re en rest av dere p&#229; jorden, og for &#229; holde dere i live s&#229; det ble en stor frelse. 8S&#229; er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til &#229; styre hele landet Egypt. 9Skynd dere n&#229; og dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din s&#248;nn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke! 10Du skal f&#229; bo i landet Gosen og v&#230;re n&#230;r meg, b&#229;de du og dine barn og dine barnebarn, med ditt sm&#229;fe og storfe og alt det du har. 11Og jeg skal s&#248;rge for deg der - for enn&#229; kommer det fem hungers&#229;r - for at du ikke skal lide n&#248;d, verken du eller ditt hus eller noen av dine. </div><div class="p"> 12N&#229; ser b&#229;de dere og min bror Benjamin med egne &#248;yne at det er jeg som taler med dere. 13Fortell da min far om den &#230;refulle stilling jeg har her i Egypt, og om alt dere har sett. Og skynd dere &#229; f&#248;re min far hit ned! </div><div class="p"> 14S&#229; falt han sin bror Benjamin om halsen og gr&#229;t, og Benjamin gr&#229;t i armene hans. 15Han kysset alle br&#248;drene sine og gr&#229;t, b&#248;yd over dem. Og siden talte br&#248;drene hans med ham. 16Det ble fortalt i faraos hus: Josefs br&#248;dre er kommet! Dette syntes b&#229;de farao og hans tjenere godt om. 17Og farao sa til Josef: Si til dine br&#248;dre: Slik skal dere gj&#248;re: Less p&#229; dyrene deres, og dra hjem til Kana&#8217;ans land. 18Ta s&#229; deres far og alle familiene, og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste i landet Egypt, dere skal f&#229; ete av det feteste i landet! 19Dette byr jeg deg n&#229; &#229; si til dem: Slik skal dere gj&#248;re: Ta med vogner fra Egypt for deres barn og koner! Hent s&#229; deres far og kom hit! 20Se ikke med bekymring p&#229; den eiendom dere forlater, for det beste i hele Egypt skal v&#230;re deres. 21Og Israels s&#248;nner gjorde s&#229;. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og ga dem niste med p&#229; veien. 22Han ga dem alle hver sin h&#248;ytidskledning. Men til Benjamin ga han tre hundre sekel s&#248;lv og fem h&#248;ytidskledninger. #43:33. 2Kong 5:5. 23Til sin far sendte han ti esler som bar av det beste som var i Egypt, og ti eselhopper med korn og br&#248;d og matvarer for faren p&#229; reisen. 24S&#229; lot han sine br&#248;dre fare, og de dro av sted. Han sa til dem: Trett ikke med hverandre p&#229; veien! </div><div class="s">Br&#248;drene forteller alt til Jakob</div><div class="p"> 25S&#229; dro de opp fra Egypt. Og de kom til Kana&#8217;ans land, til Jakob, sin far. 26Og de fortalte ham og sa: Josef er enn&#229; i live, og han styrer hele landet Egypt. - Men hans hjerte var og ble kaldt, for han trodde dem ikke. 27Men s&#229; fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han s&#229; vognene som Josef hadde sendt til &#229; hente ham i. Og deres far Jakobs &#229;nd ble opplivet. #v.19.</div><div class="p"> 28Og Israel sa: Det er nok! Josef, min s&#248;nn, lever enn&#229;! Jeg vil dra av sted og se ham f&#248;r jeg d&#248;r. #46:30.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | De BijbelboekenPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie