Å dele Jesus, ikke bare i julen

Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie

Overvinn frykten for å dele troen din

Nådens hymne

Utforsk det episke templet i Jerusalem

PUST

Hva er hensikten min? Å lære å elske Gud og å elske andre

Del troen med venner og familie: En praktisk guide

Salt sommer

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch4" data-usfm="JDG.4">
 <div class="label">4</div><div class="s">Debora</div><div class="p"> 1Da Ehud var d&#248;d, gjorde Israels barn igjen det som var ondt i Herrens &#248;yne. #2:10. 3:12. 8:33. 2Og Herren overga dem i Jabins, Kana&#8217;ans konges h&#229;nd. Han regjerte i Hasor. Hans h&#230;rf&#248;rer var Sisera, som bodde i Harosjet-Haggojim. #2:14. 3:8. 4:13,16. Jos 10:1,10. 1Sam 12:9. 3Israels barn ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner, og Israels barn var i hard trengsel i tjue &#229;r. #1:19. 4Og Debora, en profetinne, Lappidots kone, d&#248;mte Israel p&#229; denne tiden. </div><div class="p"> 5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel p&#229; Efra&#8217;im-fjellet, og Israels barn gikk opp til henne for at hun skulle skifte rett mellom dem. #1Mos 35:8. 6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, Abinoams s&#248;nn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: H&#248;r hva Herren, Israels Gud, har befalt: G&#229; av sted og dra opp i Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis s&#248;nner og av Sebulons s&#248;nner! #Heb 10:32. 7S&#229; vil jeg dra Sisera, Jabins h&#230;rf&#248;rer, og hans vogner og hans h&#230;r bort til deg, til Kisjon-bekken, og jeg vil gi ham i din h&#229;nd. #Sal 83:10. 8Da sa Barak til henne: Hvis du g&#229;r med meg, vil jeg g&#229;. Men hvis du ikke g&#229;r med meg, s&#229; g&#229;r ikke jeg heller. 9Og hun sa: Visst skal jeg g&#229; med deg. Men &#230;ren skal ikke bli din for den reisen du gj&#248;r. For Herren vil overgi Sisera i en kvinnes h&#229;nd. - S&#229; gjorde hun seg klar og gikk med Barak til Kedesj. 10Og Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Ti tusen mann dro opp etter ham. Og Debora gikk med ham. </div><div class="p"> 11Kenitten Heber hadde skilt lag med kenittene, &#230;tlingene til Moses&#8217; svoger Hobab. Han hadde flyttet med sine telt til Sa&#8217;ana&#8217;im-eiken ved Kedesj. #1:16. 4Mos 10:29. Jos 19:33. 12Da Sisera fikk spurt at Barak, Abinoams s&#248;nn, hadde dratt opp p&#229; Tabor-fjellet, 13kalte han sammen alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt det krigsfolket han hadde, for at de skulle komme fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-bekken. 14Da sa Debora til Barak: Bryt opp! Dette er den dagen da Herren har gitt Sisera i din h&#229;nd. Drar ikke Herren ut foran deg? - S&#229; dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. #2Sam 5:24. Heb 10:32. 15Da slo Herren Sisera og alle stridsvognene og hele h&#230;ren med forvirring, s&#229; de ikke kunne st&#229; seg mot Baraks sverd. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots. #5:20. Jos 10:10. Sal 83:10. 16Men Barak forfulgte vognene og h&#230;ren til Harosjet-Haggojim, og hele Siseras h&#230;r falt for sverdets egg, det ble ikke en eneste igjen. 17Sisera flyktet til fots til Jaels telt, hun var kenitten Hebers kone. Det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers hus. </div><div class="p"> 18Jael gikk da ut mot Sisera og sa til ham: Kom inn, herre! Kom inn til meg, og v&#230;r ikke redd! Og han gikk inn i teltet til henne, og hun gjemte ham under et teppe. </div><div class="p"> 19Han sa til henne: Kj&#230;re, gi meg litt vann &#229; drikke! Jeg er t&#248;rst. - Da &#229;pnet hun flasken med melk og lot ham drikke. S&#229; dekket hun over ham igjen. #5:25. 20Han sa til henne: St&#229; i teltd&#248;ren, og dersom det kommer noen og sp&#248;r deg: Er det noen her? - da si nei! 21Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og gikk stille inn til ham med en hammer i h&#229;nden. Hun slo teltpluggen gjennom tinningen p&#229; ham, s&#229; den gikk ned i jorden. For trett som han var, var han falt i tung s&#248;vn. Slik d&#248;de han. 22Da n&#229; Barak forfulgte Sisera, gikk Jael ut til ham og sa til ham: Kom, s&#229; skal jeg vise deg den mannen du leter etter! - Han gikk inn til henne, og se, der l&#229; Sisera d&#248;d med pluggen gjennom tinningen. 23Slik ydmyket Gud p&#229; denne dagen Jabin, Kana&#8217;ans konge, for Israels barns &#248;yne. 24Og Israels barns h&#229;nd l&#229; tyngre og tyngre p&#229; Jabin, Kana&#8217;ans konge, til de helt hadde gjort ende p&#229; Jabin, Kana&#8217;ans konge. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch5" data-usfm="JDG.5">
 <div class="label">5</div><div class="s">Debora og Barak synger en lovsang for Herren</div><div class="p"> 1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams s&#248;nn, denne sangen: 2Fyrstene i Israel gikk f&#248;rst i striden, og folket m&#248;tte villig fram! Lovsyng Herren! 3H&#248;r, dere konger! Lytt til, dere h&#248;vdinger! Jeg - for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4Herre, da du gikk ut fra Se&#8217;ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. #5Mos 33:2. Sal 68:8,9. 97:5. 5Fjellene ristet i skrekk for Herrens &#229;syn. Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds &#229;syn. #2Mos 19:18. Sal 68:9. 6I Sjamgars, Anats s&#248;nns dager, i Jaels dager var stiene &#248;de, de veifarende gikk p&#229; krokete stier. #3:31. 4:17. Jes 33:8.</div><div class="p"> 7Det fantes ingen f&#248;rer i Israel. Nei, ingen f&#248;r jeg, Debora, sto fram - f&#248;r jeg sto fram, en mor i Israel. 8De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant f&#248;rti tusen i Israel. #5Mos 32:17. 9Mitt hjerte sl&#229;r for Israels h&#248;vdinger og for de frivillige som m&#248;tte fram blant folket. Pris Herren! 10Dere som rir p&#229; hvite esler, dere som sitter p&#229; rike tepper, dere som vandrer p&#229; veien: Syng! 11Med jubel deler de sitt bytte ved br&#248;nnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang dro de ned til portene, Herrens folk. 12V&#229;kn opp! V&#229;kn opp, Debora! V&#229;kn opp! V&#229;kn opp, stem i en sang! St&#229; opp, Barak, og f&#248;r dine fanger i fangenskap, du Abinoams s&#248;nn! </div><div class="p"> 13Den gang l&#248;d det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene! 14Av Efra&#8217;im steg de ned, de som har sin rot p&#229; Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg h&#248;vdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med f&#248;rerstav. #12:15. 15Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, s&#229; Barak. I dalen styrter de fram i hans f&#248;lge. - Ved Rubens bekker ble det holdt store r&#229;dslagninger! 16Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og h&#248;rte p&#229; hyrdefl&#248;ytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store r&#229;dslagninger! 17Gilead - p&#229; den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan - hvorfor dr&#248;yde han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker. 18Sebulon er et folk som setter sitt liv p&#229; spill inntil d&#248;den, likes&#229; Naftali p&#229; sine fjell. 19Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana&#8217;ans konger ved Ta&#8217;anak, ved Megiddos vann. H&#230;rfang av s&#248;lv fikk de ikke. 20Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera. #4:15. 2Mos 14:25. Jos 10:14. 21Kisjons bekk rev fienden bort - den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft! #4:7,13. 22Da tordnet hestenes hover, hans mektige hingster sprengte fram. 23Forbann Meros! sa Herrens engel. Forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp - Herren til hjelp blant kjempene. 24Priset fremfor kvinner v&#230;re Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt v&#230;re hun priset! #4:17 ff. Luk 1:28.</div><div class="p"> 25Vann ba han om, melk ga hun ham. Fl&#248;te bar hun fram i en prektig sk&#229;l. 26Hun rekker ut sin h&#229;nd etter teltpluggen, sin h&#248;yre h&#229;nd etter arbeidsmannens hammer. Hun sl&#229;r Sisera med hammeren, knuser hans hode, sl&#229;r i stykker og gjennomborer hans tinning. 27For hennes f&#248;tter sank han ned, falt han, l&#229; han. For hennes f&#248;tter sank han ned, falt han. Der han sank ned, der l&#229; han felt. 28Gjennom vinduet speider hun og roper, Siseras mor - ut gjennom gitteret: Hvorfor venter hans vogn med &#229; komme? Hvor blir det av hans traveres hovslag? 29Hennes klokeste hoffdamer svarer, og selv gir hun seg svar p&#229; sine ord: 30For visst finner de h&#230;rfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns! H&#230;rfang av fargede kl&#230;r for Sisera! H&#230;rfang av fargede kl&#230;r, brokete kl&#230;r! En farget kledning, to brokete halsduker for hver som har tatt bytte! 31M&#229;tte alle dine fiender omkomme slik, Herre! M&#229;tte de som elsker ham, v&#230;re som solen n&#229;r den g&#229;r fram i sin kraft! - Og landet hadde ro i f&#248;rti &#229;r. #2Sam 23:4. Sal 68:2. 89:37.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch6" data-usfm="JDG.6">
 <div class="label">6</div><div class="s">Israel synder mot Herren</div><div class="p"> 1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. Og Herren ga dem i midianittenes h&#229;nd i sju &#229;r. #2:10,19. 3:12. 4:1. 2Midianittenes h&#229;nd l&#229; tungt p&#229; Israel. Det var derfor Israels barn innrettet de grottene som finnes oppe i fjellene, hulene og fjellborgene. #1Sam 13:6. 3Hver gang Israel hadde s&#229;dd, kom midianittene og amalekittene og &#216;stens barn og gikk til angrep mot dem. #5Mos 28:33. 4De slo leir rett imot dem og &#248;dela avlingene i landet helt til Gasa og lot det ikke v&#230;re noe igjen &#229; leve av i Israel, verken sm&#229;fe eller storfe eller esler. #3Mos 26:16. 5Mos 28:31. 5For de dro opp med sine flokker og sine telt. De kom som gresshopper i mengde, det var ikke tall p&#229; dem og kamelene deres. De kom inn i landet og herjet det. #7:12. 8:10. Jer 46:23. 6Israel ble rent utarmet av midianittene. Da ropte Israels barn til Herren. 7Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, #3:9,15. 10:10.</div><div class="p"> 8da sendte Herren en profet til Israels barn. Og han sa til dem: S&#229; sier Herren, Israels Gud: Jeg f&#248;rte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av trellehuset. 9Jeg fridde dere av egypternes h&#229;nd og av alle deres h&#229;nd som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere, og ga dere landet. 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte de guder som blir dyrket av amorittene, som eide det landet dere bor i. - Men dere h&#248;rte ikke p&#229; min r&#248;st. #2Kong 17:35,38,40.</div><div class="s">Gideon blir kalt til dommer</div><div class="p"> 11Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-&#230;tten r&#229;dde. Gideon, s&#248;nnen hans, sto da og tresket hvete i vinpressen for &#229; berge kornet fra midianittene. #2:1. 13:3. Jos 17:2. Heb 10:32.</div><div class="p"> 12Herrens engel &#229;penbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe! 13Men Gideon sa til ham: H&#248;r p&#229; meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som v&#229;re fedre har fortalt oss om, n&#229;r de sa: F&#248;rte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men n&#229; har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes h&#229;nd. #2Mos 13:14. Sal 44:10,10. 14Da vendte Herren seg til ham og sa: G&#229; av sted, s&#229; sterk som du er, s&#229; skal du frelse Israel av midianittenes h&#229;nd! Har ikke jeg sendt deg? 15Men han sa til ham: &#197;, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min &#230;tt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. #2Mos 3:10. 1Sam 9:21. Jer 1:6. 16Da sa Herren til ham: Jeg vil v&#230;re med deg, og du skal sl&#229; midianittene ned til siste mann. #2Mos 3:12. Jos 1:5. 17Gideon sa til ham: Dersom jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; gi meg et tegn p&#229; at det er du som taler med meg! 18G&#229; ikke herfra f&#248;r jeg kommer ut til deg med min offergave og legger den fram for ditt &#229;syn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 19S&#229; gikk Gideon inn og stelte til et kje, og han tok en efa mel til usyret br&#248;d. Kj&#248;ttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke. Dette bar han ut til ham under eiketreet og satte det fram for ham. </div><div class="p"> 20Da sa Guds engel til ham: Ta kj&#248;ttet og de usyrede kakene og legg det p&#229; steinen der, og hell suppen over! Og han gjorde s&#229;. 21Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i h&#229;nden, og r&#248;rte ved kj&#248;ttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fort&#230;rte kj&#248;ttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel for bort for hans &#248;yne.#3Mos 9:24.</div><div class="p"> 22Da Gideon s&#229; at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. #13:22. 1Mos 32:30. 2Mos 33:20. 23Men Herren sa til ham: Fred v&#230;re med deg! Frykt ikke, du skal ikke d&#248;. 24Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det st&#229;r enn&#229; den dag i dag i Abieser-&#230;ttens Ofra. #1Mos 33:20. 2Mos 17:15. Jos 22:34. Ef 2:14.</div><div class="s">Gideon river ned Ba&#8217;als alter</div><div class="p"> 25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju &#229;r gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba&#8217;als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som st&#229;r ved siden av det. #2Mos 34:13. 5Mos 7:5. 2Kong 10:18. 23:12,15. 2Kr&#248;n 14:3.</div><div class="p"> 26S&#229; skal du bygge et alter for Herren din Gud &#248;verst p&#229; festningsberget og legge alt til rette. Ta s&#229; den andre oksen og b&#230;r den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned. 27Da tok Gideon ti av tjenerne sine med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for slekten sin og for mennene i byen, torde han ikke gj&#248;re det om dagen, derfor gjorde han det om natten. 28Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba&#8217;als alter var revet ned og at Astarte-bildet som sto ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret p&#229; det alteret som var bygd. </div><div class="p"> 29Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og unders&#248;kte, og de sa: Gideon, Joasj&#8217; s&#248;nn, har gjort det. 30Mennene i byen sa da til Joasj: F&#248;r din s&#248;nn ut, han skal d&#248;! Han har revet ned Ba&#8217;als alter, og han har hogd ned Astarte-bildet som sto ved siden av det. 31Men Joasj sa til alle dem som sto omkring ham: Vil dere kjempe for Ba&#8217;al? Vil dere hjelpe ham? Den som kjemper for Ba&#8217;al, skal miste livet f&#248;r det blir morgen igjen! Er han gud, da la ham kjempe for seg selv, siden de har revet ned altrene hans. #1Kong 18:21,27. 32Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba&#8217;al*, for de sa: La Ba&#8217;al kjempe mot ham, siden han har revet ned altrene hans! #7:1. *la Ba&#8217;al kjempe!</div><div class="s">Gideon samler en h&#230;r</div><div class="p"> 33Alle midianittene og amalekittene og &#216;stens barn slo seg n&#229; sammen og satte over Jordan, og de slo leir i Jisre&#8217;el-dalen. </div><div class="p"> 34Men Herrens &#197;nd kom over Gideon. Han bl&#229;ste i hornet, og Abieser-&#230;tten samlet seg og fulgte ham. #3:10,27. 1Kr&#248;n 12:18. 2Kr&#248;n 24:20. Luk 24:49. 35Han sendte s&#229; bud omkring i hele Manasse, og de samlet seg ogs&#229; og fulgte ham. Han sendte bud til Asjer og til Sebulon og til Naftali, og de kom opp og sluttet seg til dem. 36Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min h&#229;nd, som du har sagt, </div><div class="p"> 37s&#229; legger jeg n&#229; denne ulldotten p&#229; treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare p&#229; ullen, mens det er t&#248;rt p&#229; hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min h&#229;nd, som du har sagt. 38Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen sto opp og klemte ullen, presset han ut dugg av den, en sk&#229;l full av vann. 39Men Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, om jeg taler en gang til! Jeg ville gjerne f&#229; gj&#248;re en pr&#248;ve til med ullen! La n&#229; ullen v&#230;re t&#248;rr, mens duggen faller p&#229; hele marken! #1Mos 18:30,32. 40Og denne natten gjorde Gud det slik: Ullen var t&#248;rr, men utover hele marken l&#229; det dugg. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | Ou Testament In 'n JaarPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer