Å dele Jesus, ikke bare i julen

Anthem: Nåden i din historie

Overvinn frykten for å dele troen din

DEl troen med venner og familie: En praktisk guide

Den lille faste

Nådens hymne

Hva er hensikten min? Å lære å elske Gud og å elske andre

PUST

Salt sommer

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch27" data-usfm="GEN.27">
 <div class="label">27</div><div class="s">Jakob lurer til seg Isaks velsignelse</div><div class="p"> 1N&#229; skjedde det, da Isak var blitt gammel, og &#248;ynene var svekket s&#229; han ikke kunne se, da kalte han til seg Esau, sin eldste s&#248;nn, og sa til ham: Min s&#248;nn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2S&#229; sa han: Se, n&#229; er jeg blitt gammel, jeg vet ikke min d&#248;dsdag. 3Derfor ber jeg deg at du tar jaktredskapen din, pilkoggeret og buen, og g&#229;r ut i marken for &#229; skyte noe vilt til meg. 4Lag s&#229; til en velsmakende rett for meg, slik jeg liker det, og bring den hit til meg. Da vil jeg ete, s&#229; min sjel kan velsigne deg f&#248;r jeg d&#248;r. 5Men Rebekka lyttet da Isak talte med Esau, sin s&#248;nn. S&#229; gikk Esau ut i marken for &#229; skyte noe vilt og ha med seg hjem. 6Da sa Rebekka til Jakob, sin s&#248;nn: Jeg h&#248;rte din far tale med din bror Esau, og si: </div><div class="p"> 7Bring meg noe vilt og lag til en velsmakende rett for meg, s&#229; jeg kan ete av den og velsigne deg for Herrens &#229;syn, f&#248;r jeg d&#248;r! 8Derfor, min s&#248;nn, lyd meg n&#229; og gj&#248;r det jeg befaler deg. 9G&#229; bort til sm&#229;feet og hent meg to fine kje, s&#229; skal jeg lage til en velsmakende rett for din far, slik han liker det. 10Den skal du b&#230;re inn til din far, s&#229; han kan ete av den og velsigne deg f&#248;r han d&#248;r. 11Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Esau, broren min, er jo en lodden mann, og jeg er glatt. #25:25. 12Kanskje min far vil f&#248;le p&#229; meg. S&#229; tror han at jeg vil holde ham for narr, og s&#229; kommer jeg til &#229; f&#248;re en forbannelse over meg og ikke en velsignelse. 13Da sa hans mor til ham: La den forbannelsen komme over meg, min s&#248;nn. H&#248;r n&#229; bare p&#229; det jeg sier, og hent kjeene til meg! 14S&#229; gikk han og hentet kjeene og kom til sin mor med dem. Hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far likte det. 15S&#229; tok Rebekka fram sin eldste s&#248;nn Esaus kl&#230;r, h&#248;ytidskl&#230;rne som hun hadde hos seg i huset, og hun tok dem p&#229; Jakob, sin yngste s&#248;nn. 16Skinnene av kjeene la hun om hendene og omkring den glatte delen av halsen hans. 17S&#229; tok hun den velsmakende retten og br&#248;det som hun hadde bakt, og ga det til Jakob, sin s&#248;nn. 18Han kom s&#229; inn til sin far og sa: Far! Og han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min s&#248;nn? </div><div class="p"> 19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din f&#248;rstef&#248;dte. Jeg har gjort som du ba meg. Vil du n&#229; sette deg opp og ete av mitt vilt, s&#229; din sjel kan velsigne meg! 20Men Isak sa til sin s&#248;nn: Hvordan kunne du finne det s&#229; snart, min s&#248;nn? Han svarte: Fordi Herren din Gud sendte det like mot meg! 21Da sa Isak til Jakob: Kom helt bort til meg, min s&#248;nn, slik at jeg kan f&#229; kjenne p&#229; deg om du virkelig er min s&#248;nn Esau eller ikke. 22Jakob kom da borttil Isak, sin far, som kjente p&#229; ham og sa: R&#248;sten er Jakobs, men hendene er Esaus! 23Han kjente ham ikke, fordi hendene hans var lodne som hans bror Esaus hender. Og han velsignet ham. #v.16. 24Han spurte: Er du virkelig min s&#248;nn Esau? Og han svarte: Ja, det er jeg. 25Da sa Isak: Sett det fram for meg! La meg f&#229; ete av min s&#248;nns vilt, s&#229; min sjel kan velsigne deg. Jakob satte da maten fram for ham, og han &#229;t. Han ga ham ogs&#229; vin, og han drakk. 26S&#229; sa Isak, hans far, til ham: Kom n&#229; hit og kyss meg, min s&#248;nn. 27Han gikk da fram og kysset ham, og han kjente lukten av kl&#230;rne hans. Og han velsignet ham, og sa: Duften av min s&#248;nn er som duften av en mark som Herren har velsignet. #Heb 11:20. 28Gud gi deg av himmelens dugg og jordens fruktbarhet - korn og most i overflod! 29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal falle deg til fote. V&#230;r herre over dine br&#248;dre, og m&#229;tte din mors s&#248;nner b&#248;ye seg ned for deg. Forbannet v&#230;re den som forbanner deg, og velsignet v&#230;re den som velsigner deg! #12:3. 25:23. 4Mos 24:9. 30Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettopp var g&#229;tt ut fra Isak, sin far, da kom Esau, broren hans, tilbake fra jakten. </div><div class="p"> 31Han laget ogs&#229; til en velsmakende rett og bar den inn til sin far, og han sa: Vil ikke far st&#229; opp og ete av sin s&#248;nns vilt, s&#229; din sjel kan velsigne meg! 32Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn. #v.18. 25:25. 33Da ble Isak overm&#229;te forferdet, og han sa: Hvem var det da som kom inn til meg med vilt som han hadde skutt? Jeg &#229;t av det f&#248;r du kom, og jeg velsignet ham. Han skal ogs&#229; v&#230;re velsignet. 34Da Esau h&#248;rte sin fars ord, skrek han - et h&#248;yt, bittert skrik. Og han sa til sin far: Velsign ogs&#229; meg, far! #Heb 12:17. 35Men han svarte: Din bror kom med list og tok din velsignelse. 36Da sa han: Er det ikke med rette at han har f&#229;tt navnet Jakob? N&#229; har han to ganger overlistet meg. Min f&#248;rstef&#248;dselsrett tok han. Og se, n&#229; har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen til meg ogs&#229;? #25:26,31-34. 37Isak svarte og sa til Esau: Se, til herre over deg har jeg satt ham, og alle hans br&#248;dre har jeg gjort til hans tjenere. Med korn og most har jeg s&#248;rget for ham. Og hva skal jeg vel da gj&#248;re for deg, min s&#248;nn? 38Og Esau sa til sin far: Har du da bare &#233;n velsignelse, min far? Velsign meg, ogs&#229; meg, far! Og Esau gr&#229;t h&#248;yt. 39Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fruktbarhet skal ditt bosted v&#230;re, og uten himmelens dugg ovenfra. 40Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men det skal skje, n&#229;r du river deg l&#248;s, da skal du bryte hans &#229;k av din nakke. </div><div class="s">Esau hater Jakob</div><div class="p"> 41Esau la Jakob for hat p&#229; grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart m&#229; vi ha s&#248;rgedager over min far, og da skal jeg sl&#229; i hjel Jakob, min bror. #32:3-11.</div><div class="p"> 42Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste s&#248;nn, hadde sagt. Da sendte hun bud etter sin yngste s&#248;nn Jakob og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne seg p&#229; deg og sl&#229; deg i hjel. 43Og n&#229;, min s&#248;nn, lyd ordet mitt: Bryt opp og flykt til Laban, min bror - til Karan. #24:29. 44Bli der hos ham en tid, til din brors harme har lagt seg. 45N&#229;r din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt dette som du har gjort mot ham, da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge p&#229; &#233;n dag! 46S&#229; sa Rebekka til Isak: Jeg er lei av livet p&#229; grunn av disse Hets d&#248;tre! Skulle n&#229; ogs&#229; Jakob ta seg en kone av Hets d&#248;tre - en slik som disse, en av landets d&#248;tre, hva skal jeg da leve for? </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch28" data-usfm="GEN.28">
 <div class="label">28</div><div class="p"> 1Da kalte Isak til seg Jakob og velsignet ham. Og han b&#248;d ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kana&#8217;ans d&#248;tre. #24:3. 2Bryt opp, g&#229; til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent deg en kone derfra, en av din onkel Labans d&#248;tre! #25:20. 3Og m&#229; Gud Den Allmektige velsigne deg og gj&#248;re deg fruktbar og gi deg en tallrik &#230;tt, s&#229; du blir til en hel skare av folkeslag. 4M&#229; han gi deg Abrahams velsignelse, b&#229;de deg og &#230;tten din med deg, s&#229; du kommer til &#229; eie det landet hvor du n&#229; bor som fremmed, det som Gud ga til Abraham. #12:7. 15:7. 5Og Isak sendte Jakob av sted, og han dro til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels s&#248;nn. Laban var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. #27:43. Hos 12:13.</div><div class="s">Esau tar en av Ismaels d&#248;tre til kone</div><div class="p"> 6N&#229; s&#229; Esau at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for &#229; hente seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham denne befalingen da han velsignet ham: Du skal ikke ta en kone blant Kana&#8217;ans d&#248;tre! 7Og Jakob hadde h&#248;rt p&#229; sin far og sin mor, og var reist til Mesopotamia. 8Da Esau s&#229; at Kana&#8217;ans d&#248;tre mishaget Isak, hans far, 9gikk han til Ismael og tok til kone, ved siden av sine andre koner, Mahalat, datter til Abrahams s&#248;nn Ismael, Nebajots s&#248;ster. #26:34. 36:3.</div><div class="s">Herren &#229;penbarer seg for Jakob</div><div class="p"> 10Jakob tok av sted fra Be&#8217;er-Sjeba og ga seg p&#229; vei til Karan. #26:23,33. 27:43. 11Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var g&#229;tt ned. Han tok en av steinene der p&#229; stedet og la den under hodet, og s&#229; la han seg til &#229; sove der. 12Da hadde han en dr&#248;m. Se, en stige var reist p&#229; jorden, og toppen n&#229;dde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned p&#229; den. #Joh 1:51. 13Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet hvor du n&#229; ligger, vil jeg gi deg og din &#230;tt. #12:7. 2Mos 6:4. 14Din &#230;tt skal bli som st&#248;vet p&#229; jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot &#248;st, mot nord og mot s&#248;r. Og i deg og i din &#230;tt skal alle jordens slekter velsignes. #12:3. 18:18. 22:17,18. 26:4. Gal 3:16 15Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du g&#229;r, og jeg vil f&#248;re deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg f&#248;r jeg har gjort det jeg har sagt deg. #31:13. 5Mos 7:9. 31:6,8. Jes 43:2.</div><div class="p"> 16Da Jakob v&#229;knet av sin s&#248;vn, sa han: Sannelig, Herren er p&#229; dette stedet, og jeg visste det ikke. 17Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. #2Mos 3:5. 18Jakob sto tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. 19Han ga stedet navnet Betel*. F&#248;r hette byen Lus. #35:6.15. 48:3. *Guds hus. 20Og Jakob gjorde et l&#248;fte og sa: Dersom Gud vil v&#230;re med meg og bevare meg p&#229; den veien jeg g&#229;r, og vil gi meg br&#248;d &#229; ete og kl&#230;r til &#229; kle meg med, 21og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, s&#229; skal Herren v&#230;re min Gud. </div><div class="p"> 22Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal v&#230;re et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende. #35:7. 3Mos 27:30,32.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | Ou Testament In 'n JaarPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer