Å dele Jesus, ikke bare i julen

Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie

Overvinn frykten for å dele troen din

Nådens hymne

Utforsk det episke templet i Jerusalem

PUST

Hva er hensikten min? Å lære å elske Gud og å elske andre

Del troen med venner og familie: En praktisk guide

Salt sommer

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1SA">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="1SA.13">
 <div class="label">13</div><div class="s">Kamp mot filistrene</div><div class="p"> 1I ett &#229;r hadde Saul den gang v&#230;rt konge. Da han hadde v&#230;rt konge over Israel i to &#229;r, 2valgte han seg tre tusen mann av Israel. Av dem var to tusen med Saul i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket lot han fare hjem hver til sitt telt. 3Og Jonatan slo filistrenes vaktposter i Geba. Dette fikk filistrene h&#248;re. Men Saul lot hornet lyde rundt omkring i hele landet og sa: Hebreerne skal h&#248;re om det! 4Og hele Israel fikk h&#248;re meldingen om at Saul hadde sl&#229;tt filistrenes vaktposter, og likes&#229; at filistrene hadde lagt Israel for hat. Og folket ble kalt sammen for &#229; f&#248;lge Saul til Gilgal. 5Filistrene samlet seg for &#229; f&#248;re krig mot Israel: Tretti tusen vogner, seks tusen hestfolk, og fotfolk s&#229; mange som sanden ved havets bredd. De dro opp og slo leir ved Mikmas &#248;st for Bet-Aven. </div><div class="p"> 6Da Israels menn s&#229; at de var i fare fordi folket ble hardt angrepet, gjemte de seg i huler og hellere og fjellkl&#248;fter og kjellere og br&#248;nner. </div><div class="s">Saul ofrer til Herren i Gilgal</div><div class="p"> 7Noen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var enn&#229; i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende. 8Han ventet sju dager - til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte seg og forlot Saul. #10:8.</div><div class="p"> 9Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofferet! Og s&#229; ofret han brennofferet. 10Men da Saul var ferdig med &#229; ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for &#229; m&#248;te ham og hilse ham. 11Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Jeg s&#229; at folket begynte &#229; spre seg og forlate meg. Du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg ved Mikmas. </div><div class="p"> 12S&#229; tenkte jeg: N&#229; drar filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har enn&#229; ikke b&#248;nnfalt Herren. Da tok jeg mot til meg og ofret brennofferet. 13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet som en d&#229;re! Du har ikke holdt det bud som Herren din Gud ga deg. Da ville Herren n&#229; ha stadfestet ditt konged&#248;mme over Israel for alle tider. 14Men n&#229; skal kongd&#248;mmet ditt ikke st&#229; ved makt. Herren har s&#248;kt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har Herren bestemt til fyrste over folket sitt. For du har ikke holdt det Herren b&#248;d deg. #15:28. Apg 13:22.</div><div class="s">Israel ligger under i kampen mot filistrene</div><div class="p"> 15S&#229; gjorde Samuel seg klar og dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin. Og Saul m&#248;nstret de folkene han hadde hos seg - omkring seks hundre mann. </div><div class="p"> 16Saul og s&#248;nnen hans Jonatan og de folkene som de hadde hos seg, l&#229; i Geba i Benjamin. Og filistrene hadde sl&#229;tt leir ved Mikmas. 17Da dro det en flokk ut av filistrenes leir for &#229; herje. Den var delt i tre lag. Det ene laget tok veien til Ofra, til Sjual-bygden. </div><div class="p"> 18Det andre laget tok veien til Bet-Horon. Det tredje laget tok veien til den bygden som rager opp over Sebo&#8217;im-dalen bort imot &#248;rkenen. 19Den gang fantes det ikke en smed i hele Israels land, for filistrene tenkte som s&#229;: Hebreerne kunne ellers lage seg sverd og spyd. #Dom 5:8. 2Kong 24:14.</div><div class="p"> 20Hele Israel m&#229;tte g&#229; ned til filistrene for &#229; f&#229; kvesset sine plogjern og sine hakker, sine &#248;kser og sine plogskj&#230;r. 21Og prisen var en pim for &#229; f&#229; skjerpet plogjern og hakker, og en tredjedels sekel for &#248;kser og for &#229; f&#229; en pigg p&#229;satt. 22Slik gikk det til, at p&#229; den dagen da striden sto, fantes det ikke sverd eller spyd hos noen av alle de folk som var med Saul og Jonatan, bare Saul og s&#248;nnen hans Jonatan hadde det. 23Filistrenes forpost rykket fram til Mikmas-skaret. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1SA">
 <div class="chapter ch14" data-usfm="1SA.14">
 <div class="label">14</div><div class="s">Jonatan angriper filistrene og sl&#229;r dem</div><div class="p"> 1S&#229; hendte det en dag at Jonatan, Sauls s&#248;nn, sa til v&#229;pensveinen sin: Kom, la oss g&#229; over til filistrenes forpost der borte p&#229; den andre siden! - Men han sa ikke noe om det til sin far. 2Saul l&#229; den gang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron. Krigsfolket som han hadde hos seg, var omkring seks hundre mann. #13:15. Jes 10:28. 3Der var ogs&#229; Akia, s&#248;nn til Akitub, som var bror til Ikabod, s&#248;nn av Pinehas, s&#248;nn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Det var Akia som den gang bar efoden*. Men folket visste ikke at Jonatan var g&#229;tt. #1:3. 2:28. 4:21. *2Mos 28:4. 4P&#229; hver side av skaret der Jonatan pr&#248;vde &#229; komme over til filistrenes forpost, var det en bratt klippe. Den ene hette Boses og den andre Senne. #13:23.</div><div class="p"> 5Den ene klippen reiser seg bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i s&#248;r midt imot Geba. 6S&#229; sa Jonatan til v&#229;pensveinen: Kom, la oss g&#229; over til forposten til disse uomsk&#229;rne! Kanskje Herren gj&#248;r noe for oss. Ikke noe hindrer Herren fra &#229; frelse, enten det er ved mange eller ved f&#229;. #Dom 7:7. 2Kr&#248;n 14:10. Heb 10:34. 7V&#229;pensveinen svarte ham: Gj&#248;r alt det du har i sinne! G&#229; du bare! Jeg skal f&#248;lge deg hvor du vil. 8Da sa Jonatan: N&#229; g&#229;r vi over til mennene der, og da vil de f&#229; se oss. 9Hvis de da sier til oss: St&#229; stille til vi kommer bort til dere! - s&#229; blir vi st&#229;ende hvor vi er, og g&#229;r ikke opp til dem. 10Men hvis de sier: Kom opp til oss! - s&#229; g&#229;r vi opp, for da har Herren gitt dem i v&#229;r h&#229;nd. Dette skal vi ha til tegn. #1Mos 24:12-14. 11Da de n&#229; begge var kommet s&#229; langt at de kunne bli sett fra filistrenes forpost, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har gjemt seg i! 12Og mennene p&#229; forposten ropte til Jonatan og v&#229;pensveinen hans og sa: Kom opp til oss, s&#229; skal vi si dere noe! Da sa Jonatan til v&#229;pensveinen: Stig opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels h&#229;nd. 13S&#229; klatret Jonatan opp p&#229; hender og f&#248;tter, og v&#229;pensveinen hans fulgte etter ham. Jonatan felte dem, og v&#229;pensveinen gikk etter ham og slo dem i hjel. #3Mos 26:7,8. 14Ved det f&#248;rste angrepet Jonatan og v&#229;pensveinen gjorde, falt omkring tjue mann p&#229; en strekning som halvparten av den marken som kan pl&#248;yes p&#229; &#233;n dag. 15Da kom det redsel i leiren, p&#229; marken omkring og blant hele folket. Ogs&#229; forposten og herjeflokken ble grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud. #7:10. 13:17. 2Kong 7:6. 16Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at flokken oppl&#248;ste seg og beveget seg hit og dit. </div><div class="p"> 17Da sa Saul til folket som han hadde hos seg: Tell etter og se hvem som er g&#229;tt fra oss! S&#229; talte de etter, og det viste seg at Jonatan og v&#229;pensveinen hans ikke var der. 18Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var p&#229; den tiden der blant Israels barn. #4:3 ff. 23:9. 30:7. 19Men mens Saul talte med presten, ble larmen i filistrenes leir st&#248;rre og st&#248;rre. Da sa Saul til presten: La det v&#230;re! </div><div class="p"> 20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg. Da de kom dit hvor striden sto, fikk de se at den ene hadde l&#248;ftet sverd mot den andre, og forvirringen var veldig stor. #Dom 7:22. 2Kr&#248;n 20:23. 21Ogs&#229; de hebreerne som n&#229; likesom f&#248;r var med filistrene, og som hadde dratt opp med dem og var rundt omkring i deres leir, slo seg n&#229; sammen med de israelittene som var med Saul og Jonatan. 22Og da alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efra&#8217;im-fjellene, h&#248;rte at filistrene flyktet, satte ogs&#229; alle disse etter dem og kjempet mot dem. 23Slik frelste Herren Israel denne dagen. Og striden dro seg bortover forbi Bet-Aven. </div><div class="s">Jonatan og Sauls d&#248;dsdom</div><div class="p"> 24Israels menn var sv&#230;rt slitne denne dagen, for Saul hadde latt folket sverge og si: Forbannet v&#230;re den som nyter noe mat f&#248;r i kveld, n&#229;r jeg har f&#229;tt hevnet meg p&#229; mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat. </div><div class="p"> 25S&#229; kom alt folket inn i skogen, og der var det honning p&#229; marken. 26Med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel str&#248;m av honning. Men ingen av folket f&#248;rte h&#229;nden til munnen, for de fryktet for eden. 27Men Jonatan hadde ikke h&#248;rt at hans far lot folket sverge. Han rakte ut staven han hadde i h&#229;nden, og dyppet enden av den i en vokskake og f&#248;rte s&#229; h&#229;nden til munnen igjen. Da ble hans &#248;yne klare. 28Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og si: Forbannet v&#230;re den som tar til seg mat i dag! Derfor er folket blitt utmattet. 29Jonatan svarte: Min far har f&#248;rt ulykke over landet. Se bare hvor klare &#248;ynene mine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honningen! 30Hvor mye st&#248;rre ville ikke mannefallet blitt blant filistrene dersom folket i dag hadde f&#229;tt ete av det byttet de har tatt fra fiendene sine. 31Den dagen slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon. Folket var da sv&#230;rt utmattet, 32og tok straks fatt p&#229; byttet. De tok sm&#229;fe og storfe og kalver og slaktet dem p&#229; marken og &#229;t kj&#248;ttet med blodet i. #15:19. 3Mos 3:17. 7:26,27. 17:10 ff. Apg 15:20. 33S&#229; kom det noen og fortalte Saul dette og sa: Se, folket synder mot Herren og eter kj&#248;tt med blodet i. Han sa: Dere har v&#230;rt trol&#248;se! Velt n&#229; en stor stein hit til meg. </div><div class="p"> 34S&#229; sa Saul: G&#229; omkring blant folket og si til dem at de skal komme hit til meg, hver med sin okse og sitt lam og slakte dem her og ete, for at dere ikke skal synde mot Herren og ete kj&#248;ttet med blodet i. Da f&#248;rte hver mann av folket med egen h&#229;nd sin okse fram om natten og slaktet dem der. 35Og Saul bygde et alter for Herren. Det var det f&#248;rste alter han bygde for Herren. 36Deretter sa Saul: La oss dra nedover og sette etter filistrene n&#229; i natt, og plyndre dem til morgenen lyser fram. La ikke en eneste mann blant dem bli i live. De svarte: Gj&#248;r som du synes! Da sa presten: La oss tre fram for Gud! </div><div class="p"> 37Og Saul spurte Gud: Skal jeg dra nedover og sette etter filistrene? Vil du gi dem i Israels h&#229;nd? Men han svarte ham ikke den dagen. 38Da sa Saul: Kom fram, alle h&#248;vdinger blant folket, s&#229; dere kan f&#229; vite og se hvordan det har seg med den synden som er beg&#229;tt i dag! #Jos 7:14. Dom 20:2. 39For s&#229; sant Herren lever, han som frelser Israel, om s&#229; skylden er hos s&#248;nnen min Jonatan, skal han sannelig d&#248;! Men ingen av hele folket svarte ham. 40S&#229; sa han til hele Israel: St&#229; dere p&#229; den ene siden, s&#229; skal jeg og Jonatan, s&#248;nnen min, st&#229; p&#229; den andre siden. Folket svarte Saul: Gj&#248;r som du synes! 41Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme fram! Og loddet falt p&#229; Jonatan og Saul, men folket gikk fri. #Jos 7:16. Jon 1:7. Apg 1:24. 42S&#229; sa Saul: Kast lodd mellom meg og s&#248;nnen min Jonatan! Og loddet falt p&#229; Jonatan. 43Da sa Saul til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning p&#229; enden av staven jeg hadde i h&#229;nden min, og smakte p&#229; den. Her st&#229;r jeg, jeg m&#229; d&#248;. #Jos 7:19. 44Da sa Saul: Gud la det g&#229; meg ille b&#229;de n&#229; og siden om du ikke skal d&#248;, Jonatan! 45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan d&#248;, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Langt derifra! S&#229; sant Herren lever, skal det ikke falle et h&#229;r av hodet hans til jorden. For med Guds hjelp har han gjort sin gjerning i dag. Slik fridde folket Jonatan fra d&#248;den. #10:13. 2Sam 14:10. 1Kong 1:52. Apg 27:34. 46Men Saul holdt opp med &#229; forf&#248;lge filistrene og dro hjem. Og filistrene dro tilbake til sitt land. 47Da Saul hadde tatt konged&#248;mmet over Israel, f&#248;rte han krig mot alle fiendene sine rundt om: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene. Overalt hvor han vendte seg hen, seiret han. </div><div class="p"> 48Han viste sin styrke ved &#229; sl&#229; amalekittene, og han fridde Israel fra dem som plyndret dem. </div><div class="s">Sauls s&#248;nner og krigen mot filistrene</div><div class="p"> 49Sauls s&#248;nner var Jonatan og Jisjvi og Malkisjua. Han hadde to d&#248;tre, den f&#248;rstef&#248;dte hette Merab og den yngste Mikal. #31:2. 2Sam 6:20 ff. 1Kr&#248;n 10:2. 50Sauls kone hette Akinoam, hun var datter til Akima&#8217;as. Hans h&#230;rf&#248;rer hette Abner, han var s&#248;nn til Ner, som var onkel til Saul. 51For Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var s&#248;nner av Abiel. #9:1. 1Kr&#248;n 8:33. 52Krigen mot filistrene var hard alle Sauls dager. Og n&#229;r Saul s&#229; en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1SA">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="1SA.15">
 <div class="label">15</div><div class="s">Sauls synd ved Gilgal</div><div class="p"> 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for &#229; salve deg til konge over hans folk, over Israel. S&#229; lyd n&#229; Herrens ord! #9:16. 10:1. 2S&#229; sier Herren, h&#230;rskarenes Gud: Jeg vil straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la seg i veien for ham da han dro opp fra Egypt. #2Mos 17:8 ff. 4Mos 24:20. 5Mos 25:17 ff. 3G&#229; n&#229; av sted og sl&#229; Amalek. Sl&#229; med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep b&#229;de mann og kvinne, b&#229;de barn og diebarn, b&#229;de okse og sau, b&#229;de kamel og esel. #22:19. Jos 6:17-21. 4S&#229; kalte Saul folket til v&#229;pen og m&#248;nstret dem i Tela&#8217;im. Det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda. 5Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen. 6Og Saul sa til kenittene: G&#229; bort, skill dere fra amalekittene og dra ned, s&#229; jeg ikke skal &#248;delegge dere sammen med dem! For dere gjorde vel mot alle Israels barn da de dro opp fra Egypt. S&#229; skilte kenittene lag med amalekittene. </div><div class="p"> 7Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bort imot Sur, som ligger &#248;st for Egypt. #27:8. 1Mos 25:18. 2Mos 15:22. 8Agag, Amaleks konge, tok han til fange levende. Alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. 9Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sm&#229;feet og storfeet og gj&#248;feet og lammene - alt som s&#229; godt ut, og ville ikke sl&#229; dem med bann. Men alt det feet som var d&#229;rlig og verdil&#248;st, det slo de med bann. #3Mos 27:28,29. 10Da kom Herrens ord til Samuel, og det l&#248;d slik: </div><div class="p"> 11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham. Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten. #1Mos 6:7.#2Mos 32:14. 2Sam 24:16. 1Kong 9:6,7. 12Morgenen etter sto Samuel tidlig opp for &#229; m&#248;te Saul. Da kom noen og sa til Samuel: Se, Saul kom til Karmel*, og der reiste han et minnesmerke for seg selv, og s&#229; snudde han og dro videre ned til Gilgal.#*by n&#230;r Hebron, Jos 15:55. Ikke &#229; forveksle med#fjellet Karmel i det nordlige Israel, 1Kong 18:19 ff. 13Da n&#229; Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet v&#230;re du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord. 14Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av sm&#229;fe som lyder for &#248;rene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg h&#248;rer? 15Saul svarte: De har f&#248;rt dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av sm&#229;feet og av storfeet for &#229; ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi sl&#229;tt med bann. 16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! S&#229; vil jeg forkynne deg hva Herren har talt til meg i natt. Han sa til ham: Tal! 17Samuel sa: Da du var liten i dine egne &#248;yne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. #9:21. 10:21 ff. 18Og Herren sendte deg av sted og sa: G&#229; og sl&#229; disse synderne, amalekittene, med bann og f&#248;r krig mot dem til du f&#229;r gjort ende p&#229; dem! 19Hvorfor adl&#248;d du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne? 20Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har g&#229;tt den veien Herren sendte meg. Jeg har f&#248;rt Agag, Amaleks konge, hit og sl&#229;tt Amalek med bann. 21Men folket tok av byttet, sm&#229;fe og storfe, det beste av det bannlyste, for &#229; ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydh&#248;rhet er bedre enn fettet av v&#230;rer. #Jes 1:10 ff. Hos 6:6. Mika 6:6 ff. Matt 9:13. 12:7. 23For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og tross er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, s&#229; du ikke skal v&#230;re konge. #13:14. 16:1. 5Mos 18:10.</div><div class="s">Samuel forkynner at riket skal tas fra Saul</div><div class="p"> 24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har overtr&#229;dt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd folket og gjorde som de sa. </div><div class="p"> 25Men tilgi meg n&#229; min synd, og bli med meg tilbake, s&#229; jeg kan tilbe Herren! 26Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke g&#229; tilbake sammen med deg! For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, s&#229; du ikke skal v&#230;re konge over Israel. 27Dermed vendte Samuel seg og ville g&#229;. Men Saul grep fatt i kanten av ytterkappen hans, s&#229; den ble revet av. 28Da sa Samuel til ham: Herren har i dag revet konged&#248;mmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn du. #28:17. 1Kong 10:10. 29Og han som er Israels &#230;re lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske s&#229; han skulle angre. #4Mos 23:19. 30Saul svarte: Jeg har syndet, men vis meg likevel &#230;re n&#229; for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake sammen med meg, s&#229; jeg kan tilbe Herren din Gud. 31Da fulgte Samuel ham tilbake, og Saul tilba Herren. 32S&#229; sa Samuel: F&#248;r Agag, Amaleks konge, hit til meg! - Glad til sinns gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Sannelig, d&#248;dens bitterhet er veket bort! </div><div class="p"> 33Men Samuel sa: Likesom sverdet ditt har gjort kvinner barnl&#248;se, s&#229; skal n&#229; din mor bli barnl&#248;s fremfor andre kvinner! S&#229; hogg Samuel Agag ned for Herrens &#229;syn i Gilgal. 34Deretter dro Samuel til Rama. Men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea. </div><div class="p"> 35Helt til sin d&#248;dsdag gikk ikke Samuel for &#229; treffe Saul, for Samuel s&#248;rget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | Ou Testament In 'n JaarPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer