Elsk og fortsett å elske

Alle som strever: Gud er med meg

Nådens hymne

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Utvalgt - La kvinnen i Kristus tre fram

Frø: Hva og hvorfor

Enkelheten ved å dele evangeliet

Frem til påske

Reis deg, bli lys!

Salt sommer

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="EXO.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">P&#229;skelammet</div><div class="p"> 1Herren talte til Moses og Aron mens de var i landet Egypt, og sa: 2Denne m&#229;neden* skal v&#230;re deres nytt&#229;rsm&#229;ned. Den skal v&#230;re den f&#248;rste av &#229;rets m&#229;neder hos dere. #13:4. 3Mos 23:5. 4Mos 9:2. 28:16. 5Mos 16:1. Neh 2:1.#*abib eller nisan, omtrent tilsvarende april. 3Tal til hele Israels menighet og si: P&#229; den tiende dagen i denne m&#229;neden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. </div><div class="p"> 4Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans n&#230;rmeste nabo ta et lam sammen etter tallet p&#229; deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk p&#229; et lam. 5Det skal v&#230;re et lam uten lyte, av hannkj&#248;nn, &#229;rsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. </div><div class="p"> 6Dere skal ta vare p&#229; det til den fjortende dagen i denne m&#229;neden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene*. #5Mos 16:6. *Se Ordforklaringer.# 7S&#229; skal de ta av blodet og stryke p&#229; begge d&#248;rstolpene og p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken p&#229; de hus hvor de eter det. 8De skal ete kj&#248;ttet samme natt, stekt over ilden og med usyret br&#248;d og bitre urter skal de ete det. #1Kor 5:8.</div><div class="p"> 9Dere m&#229; ikke ete noe av det r&#229;tt eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, f&#248;tter og innvoller. 10Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden. #16:19. 4Mos 9:12. 11P&#229; denne m&#229;ten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko p&#229; f&#248;ttene og med stav i h&#229;nden. Og dere skal ete det i hast, det er p&#229;ske* for Herren. #v.13,23,27. *forbigang, se vers 13.</div><div class="p"> 12For samme natt vil jeg g&#229; gjennom hele landet Egypt og sl&#229; i hjel alt f&#248;rstef&#248;dt i landet Egypt, b&#229;de folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. #4Mos 33:4. 13Blodet p&#229; de husene hvor dere er, skal v&#230;re til et tegn for dere. N&#229;r jeg ser blodet, vil jeg g&#229; dere forbi. Intet d&#248;delig slag skal ramme dere n&#229;r jeg sl&#229;r landet Egypt. 14Denne dagen skal v&#230;re en minnedag for dere, dere skal holde den som en h&#248;ytid for Herren. Det skal v&#230;re en evig forskrift for dere &#229; holde den, slekt etter slekt. #1Kor 10:24,25.</div><div class="p"> 15I sju dager skal dere ete usyret br&#248;d. Straks p&#229; den f&#248;rste dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret br&#248;d fra den f&#248;rste til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. #13:3. 23:15. 34:18. 3Mos 23:5 f. 4Mos 28:17, 18.#5Mos 16:3. 16P&#229; den f&#248;rste dagen skal dere holde en hellig samling, og likes&#229; p&#229; den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gj&#248;re noe arbeid, bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. 17Dere skal holde de usyrede br&#248;ds h&#248;ytid, for nettopp p&#229; denne dagen f&#248;rte jeg deres h&#230;rer ut av landet Egypt. Derfor skal det v&#230;re en evig forskrift for dere &#229; holde denne dagen, slekt etter slekt. </div><div class="p"> 18I den f&#248;rste m&#229;neden, om kvelden p&#229; den fjortende dagen i m&#229;neden, skal dere ete usyret br&#248;d. Det skal dere gj&#248;re helt til om kvelden p&#229; den tjuef&#248;rste dagen i samme m&#229;ned. 19I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret br&#248;d, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innf&#248;dt i landet. 20Dere m&#229; ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret br&#248;d.</div><div class="p"> 21Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: G&#229; og hent sm&#229;fe for deres familier og slakt p&#229;skelammet! 22Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i sk&#229;len, og stryke noe av blodet i sk&#229;len p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken og p&#229; begge d&#248;rstolpene. Og ingen av dere skal g&#229; ut gjennom sin husd&#248;r f&#248;r om morgenen. 23For Herren vil g&#229; gjennom landet for &#229; sl&#229; egypterne, og n&#229;r han ser blodet p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken og p&#229; begge d&#248;rstolpene, skal han g&#229; forbi den d&#248;ren og ikke la &#248;deleggeren slippe inn i deres hus og sl&#229; dere. #v.12,13. 10:4. Heb 10:28. 24Adlyd n&#229; dette p&#229;budet! Det skal v&#230;re en forskrift for deg og for dine barn til evig tid. 25N&#229;r dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare p&#229; denne tjenesten. 26Og n&#229;r deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? #10:2. 13:8,14,15. Jos 4:6. 27- da skal dere si: Det er p&#229;skeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte v&#229;re hus da han slo egypterne. Og folket b&#248;yde seg og tilba. 28Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de. 29S&#229; skjedde det ved midnattstid at Herren slo i hjel alle f&#248;rstef&#248;dte i landet Egypt, fra den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av farao, som satt p&#229; sin trone, til den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av fangen i fengselet, likes&#229; alt f&#248;rstef&#248;dt blant buskapen. #4:23. Sal 78:51. 105:36. 30Da sto farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en d&#248;d. 31Han sendte da bud p&#229; Moses og Aron om natten og sa: St&#229; opp! Dra ut fra mitt folk, b&#229;de dere og Israels barn! Far bort og tjen Herren, som dere har sagt! #10:1. 32Ta med dere b&#229;de deres sm&#229;fe og deres storfe, som dere har sagt. G&#229;, og be om velsignelse over meg ogs&#229;! 33Egypterne trengte hardt p&#229; folket for &#229; f&#229; dem til &#229; skynde seg ut av landet. For de sa: Vi er d&#248;dsens alle sammen! </div><div class="s">Israel drar ut av Egypt</div><div class="p"> 34Folket tok da sin deig, f&#248;r den var syret, og sv&#248;pte kl&#230;rne sine om sine deigtrau og bar dem p&#229; skuldrene. 35Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, de ba egypterne om smykker av s&#248;lv og gull og om kl&#230;r. #10:2. Sal 105:37. 36Og Herren ga folket godvilje hos egypterne, s&#229; de gjerne ga dem det de ba om. Det var det byttet de tok av egypterne. #3:21,22. 1Mos 15:14. 37S&#229; br&#248;t da Israels barn opp fra Ra&#8217;amses og dro til Sukkot*. De var omkring seks hundre tusen mann til fots utenom barna. #38:26. 4Mos 1:46. 26:51. 33:3,5. *hytter, navn p&#229;#Israels f&#248;rste leirsted ved utgangen av Egypt. 38Det dro ogs&#229; med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg sm&#229;fe og storfe, en meget stor buskap. #4Mos 10:4. 39Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker. Deigen var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Heller ikke hadde de laget i stand reisekost. 40Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti &#229;r. #1Mos 15:13,16. Apg 7:6. Gal 3:17. 41P&#229; den dagen da de fire hundre og tretti &#229;r var til ende, dro alle Herrens h&#230;rer ut av Egypt. 42Denne natten v&#229;ket Herren for &#229; f&#248;re dem ut av landet Egypt. Den samme natten h&#248;rer Herren til som en v&#229;kenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt. </div><div class="s">Forskrifter om p&#229;skelammet</div><div class="p"> 43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om p&#229;skelammet: Ingen fremmed skal ete av det. 44Men hver trell som er kj&#248;pt for s&#248;lv, ham skal du omskj&#230;re, da kan han ete av det. 45Ingen fremmed eller dagarbeider skal ete av det. 46I ett hus skal det etes, du skal ikke la noe av kj&#248;ttet komme utenfor huset. Dere skal ikke bryte noe ben p&#229; det. #4Mos 9:12. Joh 19:33,36. 47Slik skal hele Israels menighet gj&#248;re. 48N&#229;r en fremmed oppholder seg hos deg og vil holde p&#229;ske for Herren, skal alle menn hos ham omskj&#230;res. Da kan han f&#229; v&#230;re med og holde h&#248;ytid, han skal v&#230;re som en innf&#248;dt i landet. Men ingen uomsk&#229;ret skal ete av det. 49Det skal v&#230;re en og samme lov for den innf&#248;dte og for den fremmede som oppholder seg hos dere. 50Alle Israels barn gjorde slik. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de. 51P&#229; denne samme dagen var det Herren f&#248;rte Israels barn ut av landet Egypt, h&#230;r etter h&#230;r. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="EXO.13">
 <div class="label">13</div><div class="p"> 1Herren talte til Moses og sa: 2Du skal hellige alle f&#248;rstef&#248;dte til meg. Alt det som &#229;pner mors liv blant Israels barn, enten det er folk eller fe, meg h&#248;rer det til. #v.12,13. 22:29. 34:19,20.#3Mos 27:26. 4Mos 3:13. Neh 10:36. Luk 2:23. 3Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, av trellehuset! For med sterk h&#229;nd f&#248;rte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke ete syret br&#248;d. 4I dag drar dere ut, i m&#229;neden abib. #12:2. 5N&#229;r s&#229; Herren f&#248;rer deg inn i kana&#8217;aneernes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han med ed lovte dine fedre &#229; gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne m&#229;neden. #3:8,17. 1Mos 17:8. Jos 24:10.</div><div class="p"> 6I sju dager skal du ete usyret br&#248;d, og p&#229; den sjuende dagen skal det v&#230;re h&#248;ytid for Herren. #12:15-20. 7Usyret br&#248;d skal du ete alle disse sju dagene. Det skal ikke finnes syret br&#248;d hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. 8Denne samme dagen skal du si til din s&#248;nn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt. #v.14. 12:26,27. 9Det skal v&#230;re for deg et merke p&#229; din h&#229;nd og et minnetegn p&#229; din panne, for at Herrens lov skal v&#230;re i din munn. For med sterk h&#229;nd f&#248;rte Herren deg ut av Egypt. #v.16. 5Mos 6:8.#10:18. 10Du skal gj&#248;re etter denne loven til fastsatt tid, &#229;r etter &#229;r. </div><div class="s">Alt f&#248;rstef&#248;dt skal tilh&#248;re Herren</div><div class="p"> 11N&#229;r Herren har f&#248;rt deg til kana&#8217;aneernes land, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg landet, 12da skal du overgi til Herren alt det som &#229;pner morsliv. Alt som f&#248;des f&#248;rst i din buskap, og som er av hannkj&#248;nn, h&#248;rer Herren til. #v.2. 13Og alt som &#229;pner morsliv blant esler, skal du l&#248;se med et stykke sm&#229;fe. Men hvis du ikke l&#248;ser det, skal du bryte nakken p&#229; det. Alt f&#248;rstef&#248;dt av mennesker, blant dine s&#248;nner, skal du l&#248;se. </div><div class="p"> 14N&#229;r din s&#248;nn siden sp&#248;r deg og sier: Hva betyr dette? - da skal du svare ham: Med sterk h&#229;nd f&#248;rte Herren oss ut av Egypt, av trellehuset. 15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alt f&#248;rstef&#248;dt i landet Egypt, b&#229;de folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alt det som &#229;pner morsliv, det som er av hannkj&#248;nn. Og alle f&#248;rstef&#248;dte blant mine s&#248;nner l&#248;ser jeg. #4:23. 10:5. 12:29.</div><div class="p"> 16Det skal v&#230;re et merke p&#229; din h&#229;nd og et minnetegn p&#229; din panne. For med sterk h&#229;nd f&#248;rte Herren oss ut av Egypt. #v.9.</div><div class="s">Herren f&#248;rer folket mot R&#248;dehavet</div><div class="p"> 17Da n&#229; farao lot folket fare, f&#248;rte Gud dem ikke p&#229; veien til filistrenes land, skj&#248;nt den var den n&#230;rmeste. For Gud sa: Folket kunne angre seg n&#229;r de ser krig for seg, og s&#229; vende tilbake til Egypt. 18Men Gud f&#248;rte folket omveien gjennom &#248;rkenen mot R&#248;dehavet*. S&#229; dro Israels barn fullt rustet ut av landet Egypt. #*Se Ordforklaaringer 19Og Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere f&#248;re mine ben med dere opp herfra.#1Mos 50:25. Jos 24:32.</div><div class="p"> 20S&#229; br&#248;t de opp fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av &#248;rkenen. 21Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skyst&#248;tte for &#229; lede dem p&#229; veien, og om natten i en ildst&#248;tte for &#229; lyse for dem. Slik kunne de dra fram b&#229;de dag og natt. #14:19,24. 33:9. 40:36-38.#4Mos 14:14. 5Mos 1:33. Neh 9:12. Sal 78:14.</div><div class="p"> 22Skyst&#248;tten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildst&#248;tten om natten. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | ТораPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer